Profile
Blog
Photos
Videos
Lørdag 28.Mars klokka 09.00 startet vår ferd til Corn Island, shuttlebussen frakta oss til Managua og klokka 12.00 va me klare for insjekking. I skanken måtte me veia bagasjen, å når den va ferdig veid så sa mannen at eg måtte gå oppå vektå. Eg trudde så klart at han tulla me meg, så eg lo litt å sånn, sa han va morsom å sånn... Men han va ganske seriøse, så oppå vektå måtte eg. D va sykt spesielt fordi eg hadde isje sitt nogen andre som måtte på vektå. Heldigvis måtte Erna åg på vektå ittekvert, me syns d va merkelig men tenkte isje meir over det. Eg va jo litt nervøsen for å fly i lite fly, så når venterommet va fult så blei eg glad, der va boardingpass opp til nummer 70, så eg tenkte: yes, me får stort fly. Så ropte di då opp nummer 1-12, d va oss (me hadde nummer 6 og 7), då trudde me at me va litt VIP og sko få goe plasser på flyet. Men der tok me feil, me blei sendt rett i d minsta flyet du kan tenka deg. Kun plass t 12 stk, pluss pilotene. Å pilotene va i samme rom som oss, me såg alt di gjorde, sååå lite va d flyet. Nå forstod me koffår di måtte veia oss. SYRA ! Eg fekk lettere angs å hadde øyene igjen minst 1 time av den 1t og 30min lange flyturen fra Managua til Corn Island. Isje behagelig, så når me va framme å i live så va eg letta. Flyplassen der va knøttliten, så der fekk me bare lempa bagasjen ut av flyet så va d å finna taxi t ferjå.
Ferjå t Little Corn Island e åg noge me har hørt kan ver litt risikabelt t tider, men d gikk smertefritt. D va sykt mange personer samla i ein båt vell å merka, men turist-politiet va å sjekka at alt gikk greit for seg å at alle hadde redningsvest. Så d va ein nokså behagelige tur i forhold t flyturen. Litt humpete va d jo selvsagt, men ingen bagasje eller menneske falt over bord. Så gikk me i land på denne magiske lille øyå, her blei me møtt av forlk fra vårt hotell som følgte oss å bærte bagasjen t hotellet me skolle bo på. Her va d fint altså. Me hadde vår egen varanda me 2 gjyngestoler å et bord, me hadde stort fint rom, store seng (pluss ei ekstra seng), eget bad å dysj med god trøkk pluss aircondition. Lovley. Når me kom fram rakk me akkuratt å se den nydelige solnedgangen før me spiste mat og hadde den mye omtalte browniesen t dessert.
Søndagen va d dåp heima å eg hadde avtalt å facetima hjem t di, men når me våkna hadde strømmen gått, å uten strøm ingen nett. Så d fikk isje desverre, men eg fekk vertfall ringt å sagt hei å hilst t adle. Strømbrudd e veldig vanlig på denne øynå, så d må me bare venna oss t. Me hadde frokost inkludert å her fekk me velga i mange ulike menyer, pluss me fekk uansett kaffi, juice å frukt. Veldig bra. Så skulle me ut å utforska øyå då, vårt mål va å finna den fineste stranden på øya. Øya e jo veldig liten så du kan gå fra sør t nord på 30 min, å rundt heile øyå på 2 timer ich. Me gikk igjennom skauen, som e d dette øyå består av i stor grad i tilleg t fine strender. Me kom fram t ei veldig veldig fine strand, heilt magisk. Men d hørte t et luksus hotell så me va litt usikker på om me kunne ligge der. Så me gikk t høyre for å utforske videre, d gjorde me feil i. Der va fine strender her altså, men ingen så fine som den første. Etterkvert blei d åg vanskelig å gå langs stranden, så me måtte bevega oss inn i jungelen igjen, å møtte spør ein del folk om hjelp. D va nogen nær døden oplevelsen, me møtte ei jenta me kniv, ein mann som virka som han va høge på noge å ein gammale mann som dukte opp litt overalt. Me trodde di hadde ein plan om å lura oss i ei fell å kidnappa oss, men etter 2 timers lange kom me ut på ei strand som va fine. Så her la me oss ner å solte oss, å nøyd livet. Me blei selvsagt litt solbrente, men ka kan ein forventa. Kvelden gikk t kortspill, Casino, som Erna har lært meg. Å eg blir som regen knust kver gang, men eg komme meg. Solnedgangen såg me på igjen, åsså va d tidlig i seng, viktig å komma tidlig opp for å få mest ut av dagen.
- comments