Etter utallige surfebyer opp kysten var vi naa klare for litt ekte campingliv! Fraser Island er et av de obligatoriske backpackerstoppene opp oestkysten, verdens stoerste sandoey! Vi ankom Hervey Bay sent kvelden foer campingturen startet. Hervey er forresten en trist liten plass som kun fungerer som havn for ferjene over til Fraser Island. Her var det ikke lov med store sekker paa oeya saa alt vi trengte maatte pakkes om i smaa sekker, det vil si: tannboerste, bikini, shorts, bukse og en genser. Enkelt og greit!

Fraser Island er en nasjonalpark saa morgenen paa avreisedagen hadde vi briefingmoete om what to do and what not to do paa oeya. Etter briefingmoete hentet vi bilene vaare, vi var 10 personer som delte paa en jeep. Vaart fantasteiske lag, ogsaa kalt A-Team besto av 7 fnisete jenter fra England, oss to sportye, knallharde norske og en stakkar, stakkar chilener (siv ing) paa 32 aar ved navn Gonzalo. Men det viste seg aa vaere en bra kombo, vi var foerst og best paa alt. Det kan kanskje ha noe med uvettig raakjoering rundt paa oeya aa gjoere, et under at bilen holdt samme form hele veien. Vi freste av gaarde i stor fart, tre stykker i forsetet og resten hoppende langs veggene i "bagasjerommet".

Vi fartet rundt i tre dager og to netter paa oeya og besoekte forskjellige hoeydepunkter; Lake Wabby, Indian Head, Maheno Wreck (skipsvrak fra 1. verdenskrig som ligger strandet paa stranda), Champagne Pools og Lake MacKenzie. Fraser Island kan beskrives med ett ord: SAND! Det var sand overalt. Virkelig overalt. Vi hadde sand i trusa, sand i maten, sand i vannet, sand i haaret, sand i solkremen, sand i oeret og sand i teltet. Middagen var kjoett med sand eller spagetti med sand. Poenget med disse organiserte turene til Fraser er aa la folk faa kjoere rundt paa oeya i eget tempo. Firhjulstrekken kjoerer paa sand men siden de fleste av sjaafoerene var fra England og aldri hadde kjoert i snoe ble det en god del spoeling i loessand. Vi satt febrilsk og forklarte at det hjalp ikke, men det var lett og for oss aa si. Vi tror fortsatt at aa kjoere i snoe er nesten det samme som aa kjoere i sand! Vi fikk forresten ikke kjoere da vi var for unge...

Dagene ble brukt til aa besoeke lakene, de eneste plassene vi kunne bade paa oeya. Det var bra at vi kunne bade i lakene for det var helt sykt varmt og i sjoen svoemte tigerhaiene, det krydde faktisk! Vi torde ikke dyppe uti taerne engang.

Paa kvelden campet vi sammen med tre andre biler, satte opp teltene vaare og drakk goon under stjernene. Vi hadde ogsaa det fantastisk Beach Olympics, avanserte strandleker, blant annet trillebaar, slaa hjul, pyramidebygging og sandstafetten. Team Norway vant selvfoelgelig alle grenene :D

Rundt campsiten lusket dingoene, villhunder som bor paa oeya og stjeler toalettpapir og soeppel fra intetanende campere. Vi slapp heldigvis unna med skrekken, selv om de var farlig naere rompene vaare en gang da vi skulle gaa paa do i moerket. Toalettfasilitetene er noe begrenset paa oeya. Et dobesoek betyr planlegging. Man tager en stykk spade, graver et hull, gjoer sine plikter og graver deretter ned. Hvis man oppdager dingoer midt i denne prosessen er det bare aa loepe, send gjerne mail for lengre historie ;)

Mia hadde bursdag siste dagen paa turen, HURRA 21 AAR!! Dette ble feiret kvelden foer med bursdagssang paa 7 forskjellige spraak, en stor marshmallowskake og spagetti med sand! Selve bursdagen begynte med en herlig oppvask av gaarsdagens middag og feiring, bra start paa aaret for Miamor!

Vi hadde en veldig artig reisegruppe og det var stille i bilen! Siste dagen besoekte vi Lake MacKenzie, det klareste vannet og den hviteste sand vi noen gang har sett, bilder kommer! Fraser anbefales!

Klem fra Mia (21) og Kathrine!