Profile
Blog
Photos
Videos
Da har vi fått samla oss såpass etter helgas strabaser at vi har litt krefter til å begynne å skrive. Her på Casa Alianza er det kommet flere studenter og volontører, og dette gjør det jo stadig vanskeligere å sette seg ned for seg selv å skrive.
På lørdag ble det shopping i en gate ovenfor turistgata Sagarnaga. Her fantes det alt fra knapper og glansbilder til skinnklær og kofferter. Ut ifra odøren i gata var det ingen doer i nærheten. Men det er rart med det, finner man ting man liker utstår man de verste forhold. ;) Karine fikk endelig kjøpt seg Nike-skoene hun har pratet om siden to andre fra klassa hadde praksis her nede i andre klasse. Men de var fine de hun fikk kjøpt også da, så det var vell verdt ventetida. Ellers så fikk vi begge kjøpt oss kofferter til den nette sum av 175 bol (kursen er omtrent en til en med kr). Så nå står ingenting i veien for at vi kan handle alt det vi "trenger". ;) Jeg fikk også kjøpt meg sko. Det var puma/ferarrisko, men mulig de er fake siden prisen kun var 200 bol. Men jeg er uansett fornøyd.
På kvelden reiste vi ut sammen med nesten hele gjengen her på huset. Vi spiste mat på en restaurant som heter Charlie Papa. Her var det kjempegod mat og en enda bedre strawberry daquri. :) De fleste reiste hjem etter maten, men Karine, Tormod og jeg ble sittende en stund til. Doene på stedet var ordnet slik at mann- og dame doen hadde felles rom med vaskene og da Karine var en tur på do var det en Argentiner som tilfeldigvis måtte vaske hendene når hun kom ut fra toalettet. Han spurte fint om jeg var der med noen, hvorpå Karine sa som sant var at jeg var der bare med henne. Hun lovte deretter dyrt og hellig at hun skulle si det videre til meg. Jeg ble vel egentlig litt satt ut, og han var ikke i nærheten av det jeg vil kalle min type. Tormod satt ved siden av meg og syns det var litt artig, og gledet seg til eventuelle "latin-lover"-sjekketriks han kunne plukke opp. Men vi kan vel bare oppsummere det slik som Tormod har sagt det; jeg fikk beskjed av han at jeg hadde vært fryktelig kald, og han skjønte ikke at Argentineren holdt ut så lenge som han gjorde. Samtidig ble han dypt skuffet over Argentinerens evne til å sjekke damer, de sjekketriksene han hadde håpet å plukke opp kom aldri. Men Argentineren og en annen Argentiner ble med oss på karaokebar. Tormod hadde i flere dager mast om at han ville synge "Final countdown". Det ble vel mest jeg og Karine som sang, og Tormod og de to andre satt og var flaue. Jeg tror karaokesynging her er litt mer alvorlig enn hjemme. Vi fikk applaus, men etter kommentarene til Tormod var det temmelig grusomt og jeg kan ikke tenke meg at de to Argentinerne var noe mer stolte. Men det gikk jo greit egentlig, det er jo ikke så mange som kjenner oss her. ;)
På søndag reiste Karine, Gunhild, Håvard og jeg opp til El Alto. Dette er en by som har blitt til av alle folkene som har kommet inn fra landsbygdene og vil ha seg arbeid i storbyen, det er derfor en veldig fattig by. Hver torsdag og søndag er det marked her oppe, så vi tenkte vi ville sjekke det ut litt. Det var mest brukte klær og rare ting vi ikke hadde bruk for der, men vi fikk i hvert fall kjøpt oss nasjonaldraktene til Bolivias fotballag. Planen var at vi skulle på fotballkamp mellom Bolivar og The Strongest på ettermiddagen. Dette er La Paz sine beste lag og hver gang de møtes er det kjempefullt av folk. De som hadde vært igjen på casaen hadde reist ut til stadion halvannen time før kampen startet, men da de kom frem til billettluka var det tomt. Da vi fikk greie på dette ble vi kjempedeppa for vi hadde sett frem til kampen, men da vi så en eldre dame med mange folk rundt seg øynet vi igjen håp. Vi fikk kjøpt fem billetter av henne, de andre hadde fått kjøpt en billett og tilslutt fikk vi kapret en billett til. Da hadde alle sju billetter og vi var klare for å gå inn. Mens vi sto i kø hadde Gunnhild fått skjært opp veska si, men det var ingenting som var tatt. Håvard hadde derimot blitt frastjålet mobilen sin. Fotballkampen var så som så. På den tida vi var der regna det, hagla det og det var litt opphold og ca 10 min der sola titta frem. Men for de som solgte plater til å sitte på og regnponchoer var været ypperlig, så vi får trøste oss med at noen fikk råd til litt ekstra mat på bordet noen dager. Bolivar vant over The Strongest, men The Strongest burde vunnet for Bolivar bare la seg ned og grein hele tida. Jeg har aldri sett så mye filming i mitt liv. Det var så ille at flere ganger da ballen var på ene siden av banen datt folk om på andre siden av banen. Men dette førte jo til at vi stadig fikk sett den superartige "sykebilen" de hadde der. :)
Det har vært flere stillferdige "demonstrasjoner" den siste uken. Søndag 25. januar skal det være valg her for å godkjenne den nye grunnloven. Denne grunnloven lover reint vann til alle, skolegang til alle og generelt bedre forhold for de fattige. Dette gjor derimot at de fleste rike er imot endringene. Men samtidig gir det også lov å lynsje tyver, noe som lokalbefolkningen gjør nå også, men ikke med hjemmel i lov. Flagget skal endres og Bolivia skal deles mer inn i stater som i USA. Det vil si at straffeutmåling osv kan variere fra sted til sted. Det virker derimot som om det er mest bra følger av denne grunnloven. Det er i hvert fall en spennende tid å være her på, det er på en måte det øyeblikket det i framtiden vil kunne snakkes om at forandret til det bedre eller verre.
Hver kveld har vi hørt en høy plystrelyd som kommer med jevne mellomrom. Vi har lurt svært på hva dette er og i starten holdt den oss ofte våken. Det har versert flere teorier på hva det kan være. En av dem har vært at det er etterfølgeren til røyksignalene, men selvfølgelig forgjengeren til sms. Men etter å ha spurt Stig om hva dette var fikk vi et svar som egentlig ikke var veldig langt ifra vår teori. Det er nemlig en nabovakt i hver gate og denne plystringa/fløytinga er et signal til de andre vaktene at alt er i orden, samt et varsel for å fortelle eventuelle tyver at de ikke trenger nærme seg. Så når vi kommer hjem kommer vi sikkert til å savne mannen med plystringa utenfor huset vårt. :)
Siden vi bor og jobber gjennom Misjons Alliansen er det kanskje på tide å fortelle litt om dem. De har mange prosjekter på gang her i Bolivia, blant annet et HIV/aids senter der alle gravide og prostituerte kan komme og teste seg gratis. Om andre vil teste seg må de betale 17 Bol. Noe som heller ikke er en uoverkommelig sum. De er også inne i skoler og opplyser om HIV/aids, samt lærer ungdommer og voksne om prevensjon. Det er en del uønsket graviditet her nede og flere barn blir etterlatt på gata, satt på elva eller foreldrene skriver seg inn på sykehuset under falskt navn og stikker av fra babyen. Et annet prosjekt Misjons Alliansen har jobbet med her nede er Micro Kredit. Dette er et tilbud til fattige om å ta opp små lån for å starte en bedrift. Dette har hatt stor suksess her nede og det har hjulpet mange til et lettere liv. Dere kan jo selv tenke igjennom hvor mye dere ville hatt om dere ikke hadde hatt muligheten til å ta opp lån. Siden det er snakk om svært små lån blir rentene veldig høye, dette har tidligere vært aberet for svært mange prosjekter som har jobbet med det samme. I dag er det under 1 % som sliter med å betale tilbake lånet sitt. Disse får oftest fryst lånet og får hjelp til å finne en mulig løsning. Misjons Alliansen har ikke gått inn i dette prosjektet for å tjene noe på det, og for dem er det viktig at samarbeidspartnerne har samme filosofi. En annen filosofi Misjons Alliansen har er at prosjektene skal være bæredyktige selv etter at de har trekt seg ut. Derfor er det kun Bolivianere som sitter i de viktigste stillingene og de norske som jobber i prosjektene har kun rådgiverstillinger. Jeg og Karine jobber på et barnehjem og noen andre som bor her jobber på et senter for handikappede. Dette er egentlig ikke prosjekter som Misjons Alliansen har noe med, men de har valgt å tilby studenter og volontører fordi de synes at det vil være til hjelp for de som bor på disse stedene.
Da har dere fått et lite kulturelt innslag også (det har vært etterspurt av blant annet Karines kjære bror) og jeg håper dere andre også setter pris på det. Er det noe dere savner er vi stadig inne og sjekker på Message Boardet så tips, triks og ønsker kan legges inn der. :)
Kos og klem fra to slitne, men glade jenter. :)
- comments