Mitt foerste moete med "Kongenes by" Lima, var en trafikkork fordi en familie proevde aa faa flest mulig folk inn i baksetet paa en taxi. Deretter glemte jeg aa stille klokka en time frem, saa jeg gikk glipp av infomoetet til Gap, gruppa jeg er med i Peru. Men - etter dette gikk det bedre, med en god middag paa torget i Lima.

Denne Gap-turen er veldig velorganisert, og alt er fikset og ordnet for meg. Det er veldig godt etter to uker med buss- og hotellsoeking osv. Totalt er vi 17 personer, folk fra hele verden. Reiseguiden Barbara er fra Peru, ei veldig soet jente paa 25 aar som gjoer en god jobb. Alderen i gruppa er fra 20 til 60+. Det er med et norsk ektepar fra Bodoe, saa jeg fikk lese nesten ferskt dagblad! :)

Andre dag paa turen tok vi fly til Puno, med fantastisk utsikt over Andesfjellene. Puno ligger 3820 moh, ved kanten til verdens stoerste innsjoe over 2000 meter over havet, Titicaca-sjoen. Mange merket hoeyden her! Puno er kjent for folklorekulturen, og det danses over 100 ulike danser her. I tillegg er Puno og omraadet rundt kjent for sykkeltaxiene. Det finnes over 70.000 av dem, og jeg proevde dem ut selvfoelgelig. Husene i dette omraadet er ofte halvferdige, og dette fins det to grunner for. Den foerste grunnen er at de ikke har nok penger til aa bygge ferdig husene, saa de bygger et rom eller to naar de har spart nok penger. Den andre og mer utspekulerte grunnen er at hvis huset ikke er ferdigstilt slipper de aa betale avgifter til staten. Mye penger spart her!

Etter et doegn i Puno tok vi baat til Taquile Island, en oey paa Titicaca-sjoen. Denne oeya lever av turister, og mange familier tar til seg turister for en natt for aa tjene penger. De selger mange strikkevarer og veverier. Smaa barn kom for aa selge armbaand for en sol, ca 50 oere, og hadde man foerst kjoept ett, endte man fort opp med flere. De er veldig organisert, og deler paa godene fra turistene. Oeya har 32 restauranter, hvor halvparten holder aapent en uke, mens den andre halvparten holder stengt. Uka etter bytter de. Hver soendag har denne oeya et moete hvor hele lokalbefolkningen samles. Da blir de informert om hva som har skjedd og skal skje kommende uke. Det er 25 ledere paa oeya, som passer paa at alle har det bra.

Gutter og jenter sjekker hverandre opp ogsaa her. Maaten de gjoer det paa er rimelig spesiell. De baerer med seg et speil i lomma, og hvis de ser gutten/jenta de er forelska i bruker de speilet til aa bli9nke til den andre personen. De kan ogsaa bruke smaastein og hive paa den andre personen for aa tiltrekke seg oppmerksomhet. Hvis den andre personen er interessert blinker de tilbake, og de blir forlovet. Bryllupet blir holdt gjerne en uke seinere, og uansett innen en maaned etter dette frieriet. Alle guttene maa gjennomgaa en proeve for aa se om de er bra nok for jenta. Guttene paa denne oeya strikker, mens jentene spinner og vever. Guttene maa derfor strikke en lue som viser at de er klare for aa gifte seg. Denne maa vaere vanntett. om ikke, er de ikke gode nok for jenta. Noen har benyttet trikset med aa legge dyrefett inni toppen av lua, noe som ofte blir avsloert og ikke er veldig smart. Naar de er gidt bruker de denne lua, men naa skal den vaere helroed. Naar de er forlovet er den hvit i toppen.

Vi bodde hos vertsfamilier paa en annen oey - Amantani Island. Denne oeya er ganske lik, men ikke fullt saa turistifisert. Det er forbudt med biler og hunder. Vi ble delt opp i par, jeg og Jennifer fra Tyskland var sammen. Vi bodde hos Fransico med familie, veldig koselige folk. De er 45 aar gamle, men saa mye eldre ut. De har tre soenner og ei datter.Vi fikk eget rom, og de tok veldig godt vare paa oss. Hele gruppa fikk en innfoering i arbeidet de gjoerde, damenes haandarbeid og menneners jordbruksarbeid. Barna hjelper mennene i aakeren ved aa hugge loes paa jordklumper for aa loese de opp. Etter dette fikk vi middag hos vertsfamilien, god mat. Alt ble laget paa ilden. Deretter ble vi dresset opp i lokaldrakten og tatt med paa fiesta med de andre turistene. Vi danset den lokale oey-dansen, med lokal musikk. Dansen gikk ut paa aa gaa frem og tilvbake og svinge med armene mens man holdt i partneren. Noen svingomer var det innimellom, men det var ikke saerlig variasjon. Dagen etter ble vi plukket opp av baaten og tatt med til Uros islands, flytende sivoeyer. De lager oeya av totorasiv, noe de ogsaa spiser. Disse oeyene finnes kun i Soer-Amerika. Denne spesielle maaten aa bo paa oppsto da uroindianerne for flere aarhundrer suidenb proevde aa unngaa inkaenes og aymara-indianernes dominans paa landjorda. Oeyene bygges av siv som de legger i lag helt til de er baerekraftige. Deretter maa de bygge paa med siv hver 6. mnd. Det tar ca 6 mnd aa bygge en slik oey, saa det er mye arbeid. Forventet levealder er 55 aar, dette fordi de ikke gjoer annet enn aa sitte stille. Dagen etter ventet en busstur paa 7 timer til Cusco. Alpakka ble gjetet langs veien og det var mange hoeye, fine fjell. Vi passerte det hoeyeste punketet paa turen, 3435 moh. Cusco er Soer-Amerikas eldste evigvarende bebodde by, og ligger 3380 moh. Det er masse historiske byggverk, lokale markeder og fine torg. Vi tilbrakte en natt her, foer vi dagen etter dro til Den hellige Dal,. dalen ble kalt dette paa grunn av at elva var hellig, ogsaa kalt melkeveien. En annen grunn er de tolv fjelltoppene som omkranser dalen, hvor hver av dem representerer hellige orakler for inkanene. I den hellige dag besoekte vi "The weaving womens project" i Ccaccacollo, som Gap stoetter. Der fikk vi se hvordan de farger alpakkaull ved bruk av planter, og vi fikk se hvordan de spinner og vever. Deretter besoekte vi Pisaq, en gammel Inka-by som fungerte som et kontrollpunkt. stedet ble brukt til distribusjon - baade politisk, religioest, administrativt, og som et salgssted. Det var store terrasseomraader hvor de grodde ulike groennsaker og annet. Her finnes ogsaa en av SoerAfrikas stoerste gamle gravplasser. NesteInka-by vi besoekte var Ollantaytambo, ogsaa en inkaby. Ollantay var en soldat, saa byen har faatt navnet etter denne soldaten. 20.000 mennesker arbeidet i 50 aar for aa bygge denne byen. De hogget ut store steinblokker paa den andre siden av elva og rullet de opp den andre dalsiden. Deretter ble mange av steinene polert, og arbeidet er saa noeyaktig at man ikke kan stikke en kniv mellom steinene en gang. Alle inkabyer er lagt hoeyt oppe i fjellene, saa det var hardt arbeid! 300 personer bodde her fra 1100-1500-tallet, og dette var ogsaa et kontrollpunkt. Rundt 1500 kom spanjolene, og det var store kamper mellom disse og inkane, foer inkaene flyktet til jungelen. Vi besoekte ogsaa en Inkabar hvor vi fikk smake paa inkaoel, laget av mais. Den gule var for menn, den rosa - tilsatt jordbaer for aa faa en finere farge, for jentene. Det smakte ikke saerlig godt.. Inkaruta Vi startet paa kilometer 82, hvor vi tok det standard gruppebildet. Her var det avlevering av baggasje til baerene vaare. gruppa vaar, paa 15 personer (tre deltok ikke paa turen pga sjukdom osv), hadde 19 baerere og 2 kokker. Inkaruta er 45 km lang, fordelt paa fire dager. Rekorden innehar en av vaare barere paa 3 timer og 45 minutter! Utrolig! Dag 1 besto av rolig gaaing med mange stopp for aa se paa planter og blomster og inkaruiner. Det var mange plasser hvor de solgte drikke og snacks, omtrent ved hvert hus. Veldig turistifisert, noe jeg ikke liker, men dette ga seg etter halvveis dag 2. Vaar foerste campingplass var Wayallabamba. utrolig flott utsikt til fjell og inkaruiner. Det var gode telt, og foerste natt var god og varm. Vi hadde et stort spisetelt, og utrolig god mat. toretters varm lunsj, og treretter til middag. Paa dag en passerte vi to inkabyer. Qanabamba ble brukt som en avslapningsplass for inkaene, og Patallachta var en stoerrre by som fungerte som kontrollpunkt, med mange terasser. Dag 2 var stort sett oppover, frem til Death Womans pass, 4215 moh. Det var mange trappetrinn, og hoeyden gjorde at vi maatte gaa sakte. Navnet paa det hoeyeste punktet kommer av at formen ser ut som en dame som ligger. Det var lite utsikt pga regn og skyer, men en fin tur. Ned fra passet var det bratt, saa jeg loep nedover. Vi startet kl 7, og jeg var fremme i campen kl 11, saa det var god tid til kortspill og spising. Campingplassen, Wiñaywayna, var gjoermete, og alle gruppene var paa samme sted. Ikke like fint som dag 1. Dag 3 startet bratt opp til det andre hoeyeste punktet paa turen 3900 moh. Paa vei opp passerte vi Runkurakay, en inkaplass som ble brukt til solobservasjon. 5-10 personer bodde her. Inkasjefen hadde underordnede som gjoerde observasjoner for han som han brukte til aa styre inkariket. Etter dette 2. hoyeste punktet kom vi til Sayaqmarka, en annen inkaplass som ble brukt som et slags hostell for vandrere som kom fra oest, vest, nord og soer. Sayaqmarka betyr "dominerende plass". Tidligere het byen "Sedrobamba" - sedertre. Vi gikk gjennom Cloud Forest, veldig fin natur med masse mose og blomster. Den tredje inkaplassen var etter en deilig lunsj og turens tredje hoeyeste punkt. Navnet er Phuyupatamarka, som betyr "Byen over skyene". Denne byen har utsikt til Aguas Calientes, byen nedenfor Machu Picchu, naar det er fint vaer, noe det ikke var denne dagen heller. Derfra var det 3700 trappetrinn ned, hardt for knaera, men jeg kom loepende ned sammen med baererne. Denne campingplassen hadde varme dusjer og pub og retaurant med hoey musikk. Rart aa ligge i teltet og hoere diskomusikken! Jeg noeyde meg med en kald dusj og slappet av i teltet. Dag 4 var vi oppe halv fire og stormet frem til Intipunkt - sungate. Herfra hadde vi utsikt til Machu Picchu. Her kan man se en fin soloppgang hvis det er sol, vi maatte neoye oss med noen faa solstraaler paa skyene. Men, vi hadde fin utsikt til machu picchu, delvis innhyllet i taake. Derfra gikk vi ned til Inkabyen som er full av historie. Machu Picchu ble "oppdaget" i 1911 av eventyreren Hayram Bingham fra Hawai. Alle de lokale visste om byen, og en liten gutt paa 11 aar fotalte denne mannen om byen. Han kom tilbake i 1912 for aa starte restaureringsarbeidet. Mye var oedelagt, og det var veldig gjengrodd. i 1915 fant han Intipunkt, Sungate, hvor Inkaruta gaar. i 1950 kom han tilbake, da jernbanen ble bygd, og turismen ble viktig. I 1983 ble Machu Picchu en del av World herritage, og byen ble en del av de sju underverker for 7 aar siden. Byen er veldig interesant pga allsidigheten. Til hoeyere er industriomraadet, men çs palass og templer finnes til venstre. De hadde templer for alt; moder jord, de fire elementer, fjell osv. Soltempelet var veldig viktig da vaerobservasjoenen ble gjoert her. For templene og palassene ble det brukt polerte steiner - inka imperials. de andre bygningene hadde mer naturlige steiner - Pirka. De hadde enkle regler; ikke vaer lat og ikke lyv. Det bodde 800-1000 personer her, og det tok ca 100 aar aa bygge den. Det finnes ingen eksakte tall, men beregninger sier saa. En utrolig flott tur, som er aa anbefale for alle!