Togturen paa 65 timer var ikke noe gøy, men vi overlevde. Vi var i kupe med to barnefamilier, med fire småbarn som skreik om hverandre, og når den ene begynte å gråte tok de de andre med seg. Det var barnegråt kl 00, 02, 04 og 06, og lyset ble slått på flere ganger i løpet av begge nettene vi tilbrakte på toget. På grunn av at det var 12 personer i kupeen vår i stedet for åtte (fire unger) som det egentlig skal være, tilbrakte jeg og Justine mesteparten av tida I øverkøyene. Tida gikk med til mye soving, lesing og spising. Takke seg til mp3-spiller!

Vi gikk av i Varkala, i provinsen Kerala, sør i India. Her var det strandliv som gjaldt. Vi bodde på et superkoselig familiedrevet hotell, "Jicky's". Det lå to minutter fra stranda. I turistsesongen er det opp til 1000 turister på denne lille plassen, med siden det er utenfor sesong var det færre enn 100 nå. Masse koselige restauranter på klippen, der en gate gikk bortover. Ned bratte trapper var stranda, med fin sand og varmt vann. Sola var sterk, og selv med solkrem faktor 45 ble man fort brent. Det ble derfor litt kafèsitting midt på dagen, og vi drakk masse chai (indisk te)! Farge har det blitt, og mange koselige kvelder med diverse folk. Møtte blant annet ei engelsk jente og et australsk par vi spiste en meget god middag med en kveld. Det var tunfiskfilet med bakt potet og hvitløkssmør - smakte som biff! Denne middagen ble fortært etter at jeg hadde hoppet fra en stein på stranda for å ta et bilde. Det endte ikke så veldig bra. Jeg landet med all vekten min på høyre hel. Jeg humpet rundt resten av kvelden og håpet at den skulle bli bedre dagen etter. Da jeg våknet var den ikke en smule bedre, så det bar til sykehuset i Varkala. Jeg ble satt i en rullestol og fraktet til røntgen. Deretter endte jeg opp på anestesiavdelinga (ikke veit jeg hvorfor), hvor jeg satt og ventet. I rommet innenfor ble en baby tatt med keisersnitt, og jeg hørte babyens første barnegråt. Jeg kom etter hvert inn til legen, og han konstaterte en brist i helbeinet. Jeg endte opp med krykker og legeerklæring på at jeg ikke kunne reise mer. Jeg kontaktet forsikringsselskapet, og de ordnet med hjemreise til meg den 19.mai. Før dette tilbrakte jeg to dager på Marriott hotell i Chennai (hvor jeg fløy hjem fra), et 5* hotell. Her hadde jeg tilgang på executive lounge med fri drinker og annet drikke, snacks, internett og det som er, treningsrom (som jeg ikke fikk brukt) med boblebad og dampbadstu, og et fantastisk fint rom! Stor seng med sju puter (!), og ikke minst - det var HELT reint! En fantastisk måte å avslutte ni måneder på reisefot, selv med ødelagt hel!

På Gardermoen sto mamma og venta med krykker til meg. Mer overraskende var det da jeg snudde meg. Der sto det to vakre jenter og veiva med norske flagg. Liv Astrid og Silje, VELDIG overraskende og koselig. Skravla gikk i bilen på vei hjem, det skal være sikkert!

Vel hjemme, det er godt! Reisebloggen avsluttes herved, håper alle som har fulgt med har hatt en slags reisefølelse også. Setter veldig pris på at dere har tatt dere tid til å lese om alle mine påfunn. Backpacking kan absolutt anbefales! Du møter masse nye mennesker, lærer masse om ulike kulturer og far sett masse som du aldri vil glemme. Jeg kommer i alle fall aldri til å glemme dette året, og noen av dere må nok tålmodig høre en historie fra min fantastiske reise i ny og ne. Og om noen lurer på favorittdestinasjon kan jeg ikke svare - alt er så ulikt og særegent, og det gir ulike inntrykk ut i fra hvilken aktivitet du driver med og hvem du opplever det sammen med!

Takk for at du fulgte med!

- Kaja -