Profile
Blog
Photos
Videos
Den her har vi lånt fra Grete og Laila sin blog:)
På søndag skulle vi stå tidlig opp for å ta båten tilbake til Rạch Giá for så å dra videre med en buss til Châu Đốc. Dette hørtes i teorien ganske bra ut og mannen på hotellet fikset det meste for oss. Vi stod opp tidlig, spiste frokost og kom oss på båten, og der begynner morroa. Det er en del vind og høye bølger denne dagen så da skjer jo det som bare må skje, folk blir sjøsyke. Det satte folk som var grønne i ansiktet rundt meg på alle kanter. Dette inkluderte også Grete og Ann-Kristin som spratt opp av setene sine samtidig og sprang på do for å si hei til frokosten sin. Men i det de kommer frem, så ramler det ei bittelita gammel vietnamesisk dame på alle fire ut av do med en sort pose fylt av noe flytende:P Dette søles ut over gulvet og ingen av de to helsearbeiderne husker sin utdannelse. De går stille og rolig tilbake å setter seg, med stive blikk og poser forran seg. Grete legger seg i fosterstilling fremst i båten. MERK: den gamle damen får hjelp av båtmannen.
Når "båtturen fra helvete" (som Grete kaller den) er over så står det ei dame med ett skilt det står "GRETE" og venter på oss for å følge oss til bussen. Etter at vi hadde ventet en stund kommer "bussen" Det er en Toyota Hiace der det er stappet inn 14 passasjerplasser + sjåfør. Dette gjorde at vi vestlige følte oss en smule store der vi satt rak i ryggen med knærne godt plantet i solryggen foran. Første 15 min gikk dette ganske greit da vi faktisk hadde 5 små seter for oss selv. Men i Vietnam så spiller antall setter ingen rolle for de stappet inn bare flere og flere folk inn i denne lille bilen, på de tre setene jeg og Grete hadde endte vi opp med Vi to, 3 gamle damer, 2 unger + bagasje og noen vietnamesiske spisshatter som tar større plass enn man skulle tro:) Jenta som satt på fanget til Grete var en liten søt dukke i ca 5 min... da begynte marerittet fra båten på igjen. Den lille jenta hadde tydeligvis spist ris til lunch og det kom ut i fanget til både henne og Grete. Resten av turen satt Grete å holdt henne på fanget, holdt på panna hennes og posen som lå i fanget. Familien hennes ville tydeligvis ikke ha henne tilbake. Som den gode sykepleieren hun kom på at hun var så tok hun godt vare på den lille jenta, tørket spy og kastet papiret ut vinduet av bilen, i god vietnamesisk ånd. Når vi kom fram til hotellet leverte vi inn klærne til vask.
Resten av dagen brukte vi på å se oss litt rundt i Châu Đốc rusle rundt på markedet og spise mat. Middag ble spist på en flytende fiske restaurant. Hver gang det kjørte en båt forbi duvet hele båten og Grete og Ann-Kristin fikk litt dejavu til båtturen tidligere på dagen, maten var god, om enn litt sterk.
I dag har vi brukt mesteparten av dagen på båten fra Châu Đốc i Vietnam til Phnom Penh i Cambodia. Når vi kom dit så satte vi oss på en tuk tuk, en slags motorsykkel med vogn, og ble kjørt rundt i byen for å finne en plass å være. Vi prøvde flere plasser som var fulle, før vi til slutt fant et Hotell som hadde ledig rom, med bra plassering i byen med utsikt til palasset. Ved siden av hotellet så fant vi ENDELIG ett appotek da vi var tomme for solkrem, myggspray og en del andre essensielle ting. Det er den butikken vi har tilbrakt lengst tid i de siste 2 ukene;)
Vi tre jentene har hele tiden snakket om å få sydd noen kjoler til bryllupet, og siden vi hadde planer om å være her noen dager for å få med oss killing fields osv så tenkte vi at vi kunne få gjort dette her. Vi spurte han i resepsjonen om han viste om en plass vi kunne få gjort dette. Før vi visste ordet av det og før vi hadde fått bestemt oss for hvilken kjole vi ville ha så hadde resepsjonisten ringt til noen som kom 2 min senere og ville dra oss med for å få sydd kjoler. Da engelsk ikke er ett språk mange snakker i dette landet heller så var det en utfordring å få beskrevet kjolene vi ville ha og alle tre lurer på hva vi egentlig får når vi kommer for å hente de. Nok en morsom opplevelse:)
Men på tross av alle utforderinger har vi det meget bra her nede og koser oss med enhver ny utfordring.
- comments