Tirsdag 10. januar
Wellington, 3 mil

Me fekk oss en sightseeing runde i byen og så va me i den botaniske hagen som ligge i høyden mæ utsikt øve byen, og tog kabelbanen frå 1902 opp.



Fine park mæ møje fint av både tre, blomma (spesielt rose) og mange skulptura.

Hadde og en gode middag og gjekk en tur langs promenaden...

Så va det bare å koma seg på hotellet og i seng, Jarl Ove ska kjøra Jarl te flyplassen kl. 04.15..!

Onsdag 11. januar
Wellington - Martinborough, 23 mil

I dag kjørte me fysst heilt te sørspissen av nordøyå, som hette Cape Palliser.

Her va et heilt spesielt klippelandskap og ikkje minst en heile hau mæ seler! Dei va kjempetøffe å sjå på!





Det va og et fyrtårn kor me fysst måtte gå opp 250 bratte trappetrinn, mæ fine utsikt.


Ittepå kjørte me te Martinborough som æ et fint vindistrikt. Me kjørte rett inn te sentrum for å finna ut om det va nogen vintur me kunne få te i mårå…



Sentrum består av en butikk, et hotell og nogen restauranter, resten va stengt… Me såg en lapp på et vindu om vintura. Me ringte te de og fekk heldigvis vær mæ på vintur i mårå! Dei anbefalte et motell som æ kjempefint og som me bestilte for to nette. Nå va det bare å kosa osse mæ middag og gleda osse te mårådagen! Me rakk te og mæ en joggetur og et glas vin i solsteigå før kvelden

Torsdag 12. januar
Martinborough

Me vart henta på motellet i en fine BMW, og Jarl Ove syns dæ i seg sjøl va en gode start . Me henta og et aent par som sko vær mæ, han va tysk og hu ungarsk. Så begynte moroå! Me va rundt på fantastisk flotte vingårda og fekk prøva så mange gode viner!


Dei så eide vingårdane va imødekommande og likte godt å fortella. Den eine plassen va me på omvisning og såg på vinrankene og fekk fortalt og vist litt koss de planta, holdt og plukka vinrankene,



me va i vineriet kor de pressa og lagte vinen, og ikkje minst i vinkjelleren kor den va te lagring.

Onna omvisningen gjekk me i lag mæ han så viste oss og hadde kvært vårt vinglass i håndå, som ittekvært vart påfylt mæ nye vina som han bar mæ seg i ei korg. Når i tillegg solå steikte va det bare heilt glimrings! Itte omvisningå fekk me en gode lunsj mæ lammasteig, herligt.

Me var rundt på fleire vingårda og i tillegg sjå ei som lagde olivenolje. Har aldri tenkt at olivenolje kan vær så godt - spesielt spesialblandingane hu hadde som blant aent va mæ «lemon», «smoked chilli» og soppen «porcini».

Hu som presenterte og eide plassen va i sitt ess når hu fortalte kor gode den va te pasta, salat, is (!) osv.. (et hot tips va visst sjokoladeis mæ lemon-olja..?)

Itte en herlige dag med møye gode smage hadde me en liden sykkeltur for sjå nærmare på vingårdane i området,

og Jarl Ove lo så han holdt på å detta av sykkelen når me sykla forbi politistasjonen i byen..

Når dagen va slutt va det bare å siga ner i sofaen på motellet å vera fornødde med en knallkjekke dag!

Fredag 13. januar
Martinborough - Napier, 28 mil

På vei til neste stopp Napier, kjørte vi igjennom de skandinaviske områdene Dannevirke og Norsewood.

I 1872 kom 741 nordmenn, 70 dansker og 11 svensker hit for å søke lykken. De var blitt lovet store landområder til å dyrke og drive, men ingen av de nyankomne var klar over at New Zealand den gang var dekket av tett bush og sumpområder så eventyret i «den nye verden» ble nok i tøffeste laget for de fleste av dem, men vikingene tok øksa fatt og dannet sitt eget lille samfunn her nede.

Napier, verdens «Art Deco» hovedstad har visst byen blitt kalt, og med rette.. Store deler av byens kjerne var som tatt ut fra en film fra 20-tallet, både med form, farger, oppkledde innbyggere og gamle biler.

I 1931 var det et kjempekraftig jordskjelv her (7,8) som jevnet hele den gamle byen med jorden, og byen ble planlagt og bygd opp på nytt, fra scratch. Vi hadde bestilt rom på et sentrumshotell via nettet, og var helt klart spent på hva vi kom til..

Et gammelt men flott hotell, med egen utgang til en fin takterrasse som vi visste å benytte oss av samme ettermiddag etter en hyggelig byvandring..

Lørdag 14. januar
Napier - Rotorua, 26 mil

Me starta dagen mæ frokost i parken mæ promenaden før me satte kursen mod Rotorua.

Me hadde et lide stopp ved Huka Falls ved Taupo, kor det buldrer 220 000 liter vatn i sekundet gjøna ei kløft og lage en skummande, turkisfarga foss.

Me kom te Rotorua og bestilte fullt program for mårådagen. I kveld va me på en restaurant mæ knallgode meksikansk mat, he ikkje smakt lignande si me va i Mexico så me gliste godt då.

Husverten vår sa at me burde ta oss en tur i parken å kikka litt, sko vær nogen varme kilder og der.

Dei fant me og dæ va jammen herligt! Her va det bare te å ha fødene i. Va rundt 39 grade og me vart siddande sånn ei gode stonn, va litt halvkjøligt ude i tillegg.

Me gjekk litt rundt i parken og tebage te motellet. Leggene va kjempemjuge itte å ha fått vekk all død hud i mineralvatnet. Me hadde et udendørs kar utføre badet vårt mæ vatn frå dei varme kildane te å fylla i. Dæ gjorde me og hadde et godt bad i lag mæ et glas vin, så nå æ me mjuge og gode på heile kroppen

Søndag 15. januar
Rotorua

Dagen starta i Wai-O-Tapu, som æ et «vulkansk wonderland». Me va fysst ved Lady-Knox geiseren som va tøff å sjå på og i tillegg hadde en gode historie.

Det va fanger i et fengel i området som planta skogen i området her for ca. 100 år si. Dei prøvde en dag å gjær klæsvasken litt lettare mæ å ta mæ klænå te Lady-Knox, som då va en varm vannkilde i skogbotnen. Dei bløyda klænå og tog di på land og skrubba de mæ såba. Når de skyldte klænå i vatnet igjen føyg klænå rett te vers og fangane beinte av gårde.

Dæ va en kjemisk reaksjon som me fekk sjå igjen i dag. En gong i døgnet gjorde de dette for at turista sko få sjå. En mann fylte på en miljøvenlig samensetning som tilsvarte såba den gongen og geiseren begynnte å koga og spruta vatn ca. 20 meter opp i luftå. Ellers va me rondt å såg på forskjellige varme kilda i dette spesielle, vulkanske området, som alle hadde forskjellige farga pga. ulige grunnstoff å kjemiske sammensetninga.

Itte dette va me klare for å kunna bada sjøl igjen . De varme kildane æ opp te ca. 100 grade, så me måtte te en plass mæ basseng kor de fylle på mæ vatn frå di varme kildane blanda mæ kaldt vatn. Me fekk et eget lide «hot pool»…

I kveldingå vart me henta av buss for å vær mæ på show i en Maori village. Det æ fortsatt mange ittekommare av Maorifolket som va de fysste som kom te New Zealand fra nogen av dei mange tropiske stillehavsøyene i nord. Dei æ stolte og vise mæ glede koss deiras forfedre levde.

Showet va kjempebra der me fysst fekk sjå krigsklare «Maorier» som kom i en spesiell krigskano,

dei hadde et bra show kor de viste dans, «kampsport», gamle våben og fortalde historier.

Te slutt va det middag mæ Maorisk mat som vart steikt i bakken mæ varme steinar å jordvarme.

En gilde og annerledes kveld .

Mandag 16. januar
Rotorua - Aukland, 24 mil

På motellet i Rotorua spurte de kæ me arbeide mæ heima. Dei anbefalte osse å ta innom et «ferdighus»-firma av den litt eksklusive typen i Rotorua for å sjå. Folk æ så imødekommande og hjelpsomme her. Då me kom der viste de oss gladele rundt, sjøl om de visste godt at me bare va der for å sjå. Dei spurte om koss det va mæ hus i Norge og virka som me kanskje kunne gje dei litt spennande informasjon tebage og. Dei hadde fleire visningshus som me va å såg i.

Me hadde og et stopp i Hamilton Gardens. Jarl Ove mobba litt når Inger Johanne ville inn der, «e du så på hage altså?» Me he jo plana om å gjær litt mæ hagen og terrassen ittekvært, og dæ så va spennande her va at dei hadde lagt te temahager: kinesisk, engelsk, maorisk, amerikansk, italiensk og japansk.

Va kjekt å sjå og en fine plass å nyda lunsj i solå.

I Aukland hadde me bestilt rom på et luksushotell som me hadde fonne et godt tilbud på (faktisk same pris som motellå he kosta i heila New Zealand),

og rommet va kjempefint. Me måtte og benytta anledningå te en ei økt i treningsrommet som me ikkje he våre i på meste to måna… Puuh, tungt ja, men herligt og… Avslutta kvelden mæ gode italiensk middag langs havnå.

Tirsdag 17. januar
Auckland

I dag he me ikkje gjort all verden. Måtte få bestilt plass og bu de fysste dagene på Fiji, båtpass for å reisa rundt på øyene osv. Me æ litt skeptiske nå te dæ reisemålet me på forhånd kanskje hadde sitt mest fram te. Fiji ska vær paradis, og me he snakt møje om koss me glede oss te å koma der. Nå he de meldt regn de neste 10 dagene… Me trudde at regntid va litt som i Thailand og andre plasse, at når det regne dette det ner en time elle noge, så æ det øve, men nå he de meldt regn og øveskya uden sol i sikte… Hm… me prøve å øvebevisa osse sjøl om at det forhåpentligvis blir bære enn me nå frykte. Det va jo fullt på fleire hotell og resorter, så véret kan vel ikkje vær så gale??

Ellers har me fått sendt en pakke heim igjen mæ litt ting me he kjypt og litt gamle klær, og våre litt rundt i byen å kikka. I kveld hadde me bestilt bord på restauranten i Sky Tower på hotellet me bur på.

I 52. etasje hadde me kjempeutsikt øve heile byen Va fysst en etasje under som va et observasjonsdekk kor me kunne gå rundt å sjå og ta bilder.

Restauranten snurra rundt og brukte en time på en runde. Fekk mæ osse solnedgangen og fine utsikt!

Koste osse mæ mat og gode vin den siste dagen her i New Zealand. Jarl Ove fekk helst på Gollum frå Ringenes Herre, og dei va visst liga øveraska øve å sjå kvarandre begge to…

Itte 7 vege på landeveien har me kjørt te samen øve 6400 kilometer, så nå tar me en kjørepause og går øve te Fiji-time..!! Me krysse fingrane for i alle fall noge sol! Me kan absolutt ikkje klaga itte å stort sett ha våre kjempeheldige mæ véret så langt på reisen vår!!

Fiji - here we come