Sent ettermiddag/kveld ankom vi flyplassen til Costa Ricas hovedstad San Jose, hvor vi for 2 dager siden hadde booket hotell for natten. Vi hadde også bestemt oss for å leie bil igjen, og hotellet vårt lå 5 minutter fra flyplassen og kun 1 minutt fra bilutleie-depotet - Perfekt! Etter en bedre kylling-middag, (skulle ikke så mye til etter en uke på Cuba), gikk vi tilbake til rommet for å planlegge morgen dagen og kjøreturen til vulkanen Arenal og landsbyen La Fortuna. Og når vi satt der og surfet etter overnattingssteder og kjøreruter, kjente Jarl Ove turens første halsbetennelse gjøre seg gjeldene.. Også nå da - på reisens SISTE stopp..! Jarl Ove fikk en lang, svett og urolig natt, imens Inger Johanne satt oppe mesteparten av natten med «research». Morgenen kom, og første stopp etter utsjekk var et «Pharmacia» for å få tak i no´ «dop» mot vonde, såre halser og begynnende forkjølelse. Som sagt, så gjort.. Nå var det bare å plotte inn bestemmelsessted på GPS´n og av gårde med oss.. Inger Johanne hadde i løpet av natten lest at vestsiden av Vulkanen skulle være stedet med best utsikt (og solforhold), men La Fortuna ligger på østsiden.. På vei hit stoppet vi der vi fikk lyst.. Blandt annet for lunch, og for å nyte utsikten til et av dette landets mange kaffeplantasjer.

Målet for turen er nå en «bed & breakfast» med navnet «Nepenthe» på det knøttlille tettstedet «El Castillo». 3 veldig svingete timer senere kjører vi igjennom La Fortuna og rundt nordsiden av vulkanen for nå er det bare 30 minutter til vi skal være fremme.. 1 mil står det på skiltet - og 30 minutter..? Jepp - Nå skjønner vi hvorfor bøkene anbefaler 4WD.. Maken til humpete og dårlig vei skal du lete lenge etter..! Turen tar nærmere 40 minutter, og de siste 2 km er det stort sett «rett opp».

For en flott plass som åpenbarer seg på toppen av åssiden vi akkurat har krøpet oppover! Fantastisk utsikt over innsjøen som ligger her, og flott utsikt til vulkanen..

Første skår i gleden er at vi nå får høre at det er ca 1 år siden vulkanen la seg til å «sove» etter 43 år med ildrød lava rennende nedover vulkansidene, og neste skår er en liten, men irriterende skydott, som har festet seg til vulkankrateret..

Etter innsjekk begynte vi å bli alvorlig sultne, så «Pizza John» ble redningen. Vi hadde lest om den gamle punk-rockeren fra Los Angeles som hadde flyttet hit og startet en pizzarestaurant, og eieren av Nepenthe påsto at pizzaen hans var den beste i El Castillo (vi fant senere ut at det også var den eneste). Vi satte oss i bilen, koplet inn 4-hjulstrekken og krøp nedover fjellsiden. Etter 2 kilometer ned og 2 kilometer vest sier Inger Johanne «D æ inn her!» Hmm.. så jo bare ut som noen litt skrøpelige «boliger».. Men der var det.. 40 meter inn en sidevei ligger Pizza John sitt sted.. «Uterestaurant» med langbord til 8 ute og pizzaovn inne

Graffitti over alt, med hilsner fra hele verden, og verdens blideste punk-rocker som kokk. Det ble en overraskende hyggelig kveld, med nydelig pizza, deilig hjemmelaget is (bananis + sjokololadeis med ingefær) og herlig godt selskap i pratesjuke John. Well done, John!!

Neste dag hadde vi bestemt oss for å ta oss frem til et fossefall.. på hesteryggen!! Vi møtte tidlig opp på «ranchen» («stallen»), hvor vi traff 4 amerikaniserte russere som også hadde samme plan som oss. Selv om vi omtrent aldri har ridd før, gikk dette overraskende bra - ikke det.. Hestene visste jo hvor de skulle, men å faktisk holde fast og fremdeles sitte i salen når hestene våre «Indio» og «Luna» begynte å galoppere (og trave), var vi mektig fornøyd med..!

I hvert fall Jarl Ove, for han har vel knapt sittet på en hesterygg før..

Etter 1,5 time gjennom regnskog og opp åssider, og med «lett risting» og flott utsikt, var vi klare for en 500 meters nedstigning til fossefallet vi skulle ha en etterlengtet dukkert i. Fossen var flott, og vannet var friskt!

Nå var det bare 1,5 time tilbake igjen til hvor vi startet i morges. Etter rideturen vår kjørte vi en tur til La Fortuna for å ta ut litt penger og spise lunch.

Vi hadde også hørt om et sted hvor vi kunne bade i hot-springs - uten å betale masse penger for det. Etter litt leting fant vi det «hemmelige» stedet, hvor en lokal venninnegjeng også hadde tatt turen for en forfriskning. Stedet var en «vanlig» bekk/elv, men vannet kom fra samme kilde som hvor hotellet over gaten tok sitt spa- og hotsprings vann fra, og den naturlige temperaturen i overkant av 40 grader var bare herlig..!

Etter dukkerten her (som effektivt skylte vekk hestelukten) måtte vi direkte hjem til der hvor vi bodde, for her ventet massøren på oss.. Vi hadde bestilt 1,5 time hver med «deep massage».

Endelig skulle skuldrende få en etterlengtet dypmassasje, og få løsnet litt på noen gamle «surfe-knuter». Vi avsluttet massasjen med en liten halvtime i Jacuzzi, før kokken ventet med en herlig middag av stekt fisk og en god hvitvin til..Ahh.. for en dag.. Vi har kost oss mye på turen vår, men sjelden unnet oss en dag som denne..

Siste dagen i vulkanområdet rundt Arenal, satte vi oss i bilen for å kjøre vestover mot kysten, men først skulle vi prøve Canopy. En «kabelbane» mellom 3 åsrygger i regnskogen skulle ta oss de ca 250 høydemeterne ned fra fjellet i 6 etapper. Sikkerhets stropper ble festet, og nå var det bare å holde fast i håndtaket og suse nedover åssiden i opptil 70 km/t til neste nivå, fra 200 til 750 meter lengre borte og 30 til 200 meter over bakkenivå.

Dette ble en fartsfylt affære med formidabel utsikt over regnskogen og utover dalen og opp til vulkanen.. Og gjett hva..?? Når vi stod med en kopp kaffe og en cola light og slappet av litt før avreise, forsvant «dotten» som hadde skjult vulkankrateret..! Dvs. den forsvant jo ikke helt, for damp kommer fremdeles opp av vulkanen, så det tettes fort til igjen på toppen der.

Nå setter vi kursen mot vestkysten og Mal Pais..!