That's all folks...

GUESS is 14.20 på Mexico City Airport. (Vi har nemlig investert i dyre og fine klokker av merket GUESS, som vi er veldig glag i. Dette er i dyp kontrast til 20 kroners klokkene fra Kuala Lumpur).

100 dager i ransel er nå over for denne gang.. Det har vært 100 spennende og innholdsrike dager med både oppturer og nedturer. Mest oppturer:) vi har møtt utrolig mange banebrytende mennesker, mange vi vil holde kontakten med (dette underbare facebook;). Vi har nå kjørt 16 forskjellige fly og Vi er 52 overnattingssteder rikere, dvs ca 2 netter per plass i gjennomsnitt. Det har vært alt fra harde flyplassbenker en kald vårnatt i mai og nattbusser med kakkerlakker til king (or queen) size senger med, 8 puter og dobbeltdyner. Vi har forflyttet oss i tidsforskjeller på opp mot 12 timer og regnet både frem og bak i tid for å sammenligne med norsk tid. I løpet av ferden har vi beveget oss mot ulike kyststriper, vi har dykket i sør - Kina havet, badet i Thailand gulf. Snorklet utenfor Phi Phi i Andanam sjøen. Vært på stranda uten å bade Tasman sjøen og California gulfen. Vi har oppholdt oss i Karibbean utenfor Mexico og begge sider av Cuba. Alt har fascinert oss like mye ;)

Kontrastene har også vært store i forhold til hva vi har sett. Fra små landsbyer uten vann og strøm, der de bodde i hus på påler, til storbyer med villastrøk og skyline. Matopplevelsene har vært variert. Det er alltid en sjanse å ta å smake på nasjonalretter, men verre er det å bestille vestlig mat i ikke- vestlige land. Da er du aldri sikker på hva du får. Står det tomatsuppe med egg på menyen, kan du ende opp med kokt tomat i klar buljong med kakket egg som har stivnet slik det "landet" i krafta.

Vi har sendt hjem fire pakker fra ulike land, som inneholder alt fra artikler fra gatemarkeder i Laos, skreddersydde kjoler fra Vietnam til store " labels" fra USA. Om vi får si det selv, så er vi svært fornøyd med kortsendinga hjem. De siste vi sendte er fra Cuba, og vi håper inderlig de kommer frem. Var visst 50 % sjanse! Hittil har vi kun go`ord å si om postvesenet.

Begge har vi et litt spesielt utseende i forhold til de landene vi har vært i. I Asia var buksene for korte for Heidi, mens vi i USA ble sett på som små. Noe som resulterte i at vi fikk sitte fremst i helikopteret over Grand Canyon:)

Vi er evig takknemlig for håndsprit, imodium og kleenex. Uten dere hadde vi ligget dårlig an! Lite sykdom, men såklart en del av den turist - ømfintlige magen til en nordmann som er vant med kjøttkaker og brun saus.

Nå gleder vi oss til å komme hjem til alt det vante. Se alle kjente igjen, spise normal mat og det skal bli godt å sove en morgen uten å ha på vekkerklokka. Den har nemlig ringt hver eneste morgen siden 7. februar.

Til slutt vil vi takke alle blogglesere som har fulgt oss på ferden. Det har alltid vært så koselig å lese kommentarene dere har kommet med! Vi vil også si at vi setter stor pris på alle dere som har møtt oss på reisen. Dere kom som engler fra himmelen med etterlengtede norske bidrag som knekkebrød, leverpostei, makrell i tomat, melkesjokolade, påskegodt og ikke minst; CATZY TIL HEIDI:) En spesiell takk til våre foreldre som har skapt oss og gitt oss vårt særegne utseende som sjarmerende blå øyne, blondt og rødt hår og "fair" skin. Og ikke minst den fantastiske humoren vår, men den er vi vel litt skyld i selv og:) Ikke alle som forstår den, men vi ler oss ihjel:)

Utover uka blir det kleenex - føre, da vi skal møte alle våre kjære hjemme.. og da to søte reisevenninner skilles på Gardermoen etter tidenes tur <3 Heldigvis fikk vi delt ektesengen på slutten av oppholde i vår 70 talls toppleilighet. Superkoselig, bortsett fra at Kjersti våknet litt for ofte at hun lå rett på madrassen uten laken..

Tusen takk alle sammen, dere er herlige. Klem i fleng fra K&H