Profile
Blog
Photos
Videos
Heidi og Kjerstis jentetur
Auckland på New Zealand; more down under..
New Zealand er i all hovedsak delt i to øyer, nord og sør. Vi befinner oss i Auckland, som er på nordøya og landets største by. Willington er hovedstaden. Fugelen "Kiwi" er nasjonalsymbolet for landet, en snodig skapning. Ellers har vi observert at frukten kiwi også er relativt hyppig promotert, blant annet i sjokolade, kjekser og annet rart, samt at den også finnes i gul form (aldri sett i Norge før!?). Utover fugl og frukt, er sau en viktig inntektskilde. Det har vært relativt nære på at vi har kjøpt oss ullklær, for her begynner høsten virkelig å komme. Men Kjersti snudde fort på flisa og kjøpte seg en shorts på salg, klare for varmere eventyr.
Byen Auckland har relativt mye å tilby og mye er basert på det fine havneområdet her. Det fristet ikke oss å dra på 3 timers cruise da det var kaldt i været, lettere overskyet og bris. Vi valgte heller å se byen, havna og området rundt gjennom konseptet SkyWalk. Turen varte i ca 1 time og var 120 meter lang. Vi ble da fraktet opp med heis til etasje 62 i SkyTower (som er byens høyeste tårn, selvfølgelig en turistattraksjon). Med sikkerhetsutstyr gikk vi 192 meter over bakken og fikk en guidet tur over Auckland og hva som befant seg i byen. Tanken på å gå så høyt oppe uten annet enn et sikkerhetstau var mer skremmende enn selv opplevlsen. Vi fikk testet å lene oss ut på kanten både fremlengs og baklengs. Dette var en fin oppvarming til de nye høydene vi hadde bestemt oss for :)
Og så kom endelig dagen vi hadde ventet på. Vi skulle endelig få hoppe i fallskjerm... haha.. trodde vi!!! Vi ventet nemlig i en halvtime på å blir hentet. Med jevne mellomrom måtte vi løpe opp igjen på do. Dette er en helt naturlig bivirkning av å være nervøs! Men kom det noen bil det sto NZ SKYDIVE på?? Don't think so!! Skuffet gikk vi for å høre hva som hadde skjedd, og vi fikk til slutt vite at det var for mye vind til å hoppe denne dagen. Men vi kunne få hoppe dagen etter hvis vi ville det, men det var jo avreisedag til LA.. hmm! Haha.. tenkte nok ikke så mye over den saken, og booket et nytt hopp til 08.00 dagen etter! Nok en nervøs natt med lite søvn gikk og vi var klare for et nytt forsøk!!
Heidi, Kjersti og en tysker var de eneste som hadde valgt å hoppe fra 16 000 fot, så vi var først ut, og HELDIGVIS for det! Bare for å skryte litt er dette det høyeste hoppet på New Zealand, og det nest høyeste i hele verden. (Det høyeste er i Los Angeles, hvor man kan hoppe fra 18 000 fot, så hvem vet hva vi gjør der)... Men ihvertfall så er 16 000 høyt nok til at vi måtte få oksygen på vei opp, og vi måtte bevise at vi fortsatt var ved våre fulle fem før de åpnet dørene. Siden de ikke kan se ansiktene våre, i og med at vi sitter klistret til instruktøren vår, så måtte vi vise dem litt "finger-tapping" som tegn på at vi fortsatt var ved bevisthet. Det var vi alle man, så da var vi klare til å hoppe. Tyskeren hylende først, deretter en hylende Heidi og til slutt Kjersti som ikke klarte å få ut en eneste lyd!
1 minutt og 20 sekunder i fritt fall!!!!!!!! Dette var helt uvirkelig, men samtidig så befriende og herlig! Vi svevde over skylaget mens ansiktene blafret i vinden:) Etter det frie fallet løsnet vi fallskjermen og vi ble sugd opp igjen gjennom skylaget. Og vips, så svevde vi rolig og behersket over New Zealand. Det var en utrolig fin utsikt og vi storkoste oss. Vi fikk også prøve å styre fallskjermen, og spinne litt rundt som i en berg-og-dalbane. Etter noen fantastiske minutter landet vi trygt på bakken, Heidi med en liten smell i sin "bum" vel og merke!
Etter at vi 3 hadde hoppet var det de andre sin tur. MEN, uheldigvis for dem, så hadde skyene tettet luftrommet og de måtte lande på bakken igjen uten å ha hoppet. For en nedtur... hvertfall for dem! Men vi var lykkelige over å ha hoppet, litt flaks må man jo ha:) Vinden begynte også å komme mer og mer, så kanskje sitter de å venter der enda... Snipp, snapp, snute... så var New Zealand ute:):)
Og så kom endelig dagen vi hadde ventet på. Vi skulle endelig få hoppe i fallskjerm... haha.. trodde vi!!! Vi ventet nemlig i en halvtime på å blir hentet. Med jevne mellomrom måtte vi løpe opp igjen på do. Dette er en helt naturlig bivirkning av å være nervøs! Men kom det noen bil det sto NZ SKYDIVE på?? Don't think so!! Skuffet gikk vi for å høre hva som hadde skjedd, og vi fikk til slutt vite at det var for mye vind til å hoppe denne dagen. Men vi kunne få hoppe dagen etter hvis vi ville det, men det var jo avreisedag til LA.. hmm! Haha.. tenkte nok ikke så mye over den saken, og booket et nytt hopp til 08.00 dagen etter! Nok en nervøs natt med lite søvn gikk og vi var klare for et nytt forsøk!!
Heidi, Kjersti og en tysker var de eneste som hadde valgt å hoppe fra 16 000 fot, så vi var først ut, og HELDIGVIS for det! Bare for å skryte litt er dette det høyeste hoppet på New Zealand, og det nest høyeste i hele verden. (Det høyeste er i Los Angeles, hvor man kan hoppe fra 18 000 fot, så hvem vet hva vi gjør der)... Men ihvertfall så er 16 000 høyt nok til at vi måtte få oksygen på vei opp, og vi måtte bevise at vi fortsatt var ved våre fulle fem før de åpnet dørene. Siden de ikke kan se ansiktene våre, i og med at vi sitter klistret til instruktøren vår, så måtte vi vise dem litt "finger-tapping" som tegn på at vi fortsatt var ved bevisthet. Det var vi alle man, så da var vi klare til å hoppe. Tyskeren hylende først, deretter en hylende Heidi og til slutt Kjersti som ikke klarte å få ut en eneste lyd!
1 minutt og 20 sekunder i fritt fall!!!!!!!! Dette var helt uvirkelig, men samtidig så befriende og herlig! Vi svevde over skylaget mens ansiktene blafret i vinden:) Etter det frie fallet løsnet vi fallskjermen og vi ble sugd opp igjen gjennom skylaget. Og vips, så svevde vi rolig og behersket over New Zealand. Det var en utrolig fin utsikt og vi storkoste oss. Vi fikk også prøve å styre fallskjermen, og spinne litt rundt som i en berg-og-dalbane. Etter noen fantastiske minutter landet vi trygt på bakken, Heidi med en liten smell i sin "bum" vel og merke!
Etter at vi 3 hadde hoppet var det de andre sin tur. MEN, uheldigvis for dem, så hadde skyene tettet luftrommet og de måtte lande på bakken igjen uten å ha hoppet. For en nedtur... hvertfall for dem! Men vi var lykkelige over å ha hoppet, litt flaks må man jo ha:) Vinden begynte også å komme mer og mer, så kanskje sitter de å venter der enda... Snipp, snapp, snute... så var New Zealand ute:):)
- comments
Marianne Leser dette ved frokostbordet og får kriblinger i magen............. Godt jeg var uvitende til nå, ellers hadde nok nattesøvnen min vært preget også. Tøffe jenter er dere i alle fall! Riktig god tur til LA. Gleder meg til å høre mer derfra. Klem :)
Ingvild Nå er jeg vel snart den eneste av oss som ikke har hoppet i fallskjerm! Kommer nok heller aldri til å gjøre det. Men dere er tøffe, og det hørtes helt fantastisk ut! Og det er så gøy å lese om alt dere gjør og ser :) Alt er bare bra med meg. Skal legge meg i selen så jeg er helt ferdig med oppgaven til dere kommer hjem :) Klem
Mette, Jo og Marit Jeg jar beøkt av mamma og pappa i helga, koselig. Martin er i Danmark med fotballaget. Pappa synes dere er kjempe tøffe ;) Han har ikke prøvd det sjøl! I kveld skal vi spise middag hos mormor og bestefar sammen med tante og onkel. Kos dere videre. Klem fra oss :)
Elin AO Tøffe jenter fra Moelv ja,sikkert en flott opplevelse.Du Kjersti,det finnes gul kiwi i Norge,har kjøpt det mange ganger jeg.Bare å spørre i butikken så bestiller de:)
Hanne Dere er virkelig tøffe, jeg er mektig imponert!:)
HEiDi Ingvild; vi skal kjøre bobb da vi kommer hjem, sant!? ;) Gleder meg til å lese den oppgaven din, om et ekstremt glemt fagfelt ;p Godt å høre alt er bra, men send gjerne en detalj mail på Lhmr livet ;) Klem
Ingrid Dere har da blitt helt rå! Visste ikke at du var så tøff, Kjersti. God tur videre. Take care!
Jon dere er noen tøffinger! kult at dere har hoppet i fallskjerm! =) håper dere har like mye flaks in america! God tur videre!
Maren L Så tøffe dere er =) Veldig gøy å lese at dere koser dere sånn! Jeg sitter på biblioteket, skriver oppgave og dirrer av misunnelse. Håper dere har det kult i L.A. !