Profile
Blog
Photos
Videos
Hei alle sammen.
Da er vi i Singapore der vi skal tilbringe de to siste nettene med storbesøket fra Norge. Noen oppdateringer fra Perhentian life. Ørjan og jeg (Heidi) fikk den gode ide å gå fra vårt sted og over til nord-øst siden av øya kalt D'Lagoon. Der hadde vi hørt om fantastiske snorkleforhold. Vi pakket sekkene og labbet i vei i tjukk jungel, det var greit nok. Vi kom opp til en høyde der vindmøllene står og betraktet utsikten. Der i fra gikk vi ned igjen mot målet om den fantastiske snorklingen. Ørjan hadde en såkalt "vandrestav" som han jevnlig slo i bakken for å skremme bort potensielle slanger. Vi så ingen, det eneste vi møtte langs stien var harmløse iguaner og varaner som raslet i løvet. Vi kom frem til D'Lagoon, litt halvslitne etter over 1 times gåtur i over tredve graders varme. Da fant vi ut at vi skulle gå bortover berget og snorkle ut i fra det. Enkel sak. Undertegnede er ikke relativt flink til å gå på berg for det første og blir derfor relativt redd og noe småhysterisk. Vi slo kamp på en fin høyde og skulle ut i havet. Det var vind.. og det blir det bølger av, småhysterien fra meg begynte å ta seg opp igjen. Lett survende da jeg skulle ut i vannet kom det en del bølger, jeg tør påstå at det var mer bølger enn da Ørjan gikk ut i. Hvertfall jeg stod der da, eller satt, med snorkel og maske allerede på og svømmeføttene i henda. Jeg fikk helt panikk, med en stein på ene siden og relativt heftige bølger på andre siden, følte jeg meg fanget. Stakkars Ørjan var allerede i vannet og prøvde å få meg til å slappe av, noe som IKKE funket. Mine ører var lukket for all input. Etter noen sekunders kaving kom jeg meg til slutt uti, fikk på meg føttene og pustet og peste inn i snorkelen så det dugget på brilleglasset. Enden på visa var at jeg fikk krampe, eller begge gikk vel det. Da fikk jeg beskjed om å svømme inn til stranda og gå i land der. Men det vi fikk se på snorklinga var en blåflekket rokke. Fantastisk. Det ble med den snorkleturen på D'Lagoon.
Noen dager seinere var vi på kajakktur nordover på øya, det var kjempe fint og stille vann. Vi så mange fiskestimer for vannet var kjempeklart, helt turkist. Jeg tror personen som stod på stranda og de to menneskene som satt i robåten ikke langt unna trodde det var en drukningsulykke, men det var bare jeg som skreik. Nok en gang i full panikk. Det jeg så da jeg vridde hodet mot venstre var en flott stim av sølvfisk som ble jaget av en litt større. Sølvfiske stimen hoppet og glinset i sola. I det neste øyeblikket så jeg de kom mot kajakken og sist men ikke minst: OPPI kjakken. Aldri har jeg følt meg så angrepet og det av titusen små sølvfisk. I full panikk heiste jeg meg opp og selvfølgelig skreik, som alle jenter. Så fulgte et panisk handling med å få ut fisken fra kajakken. I bakgrunnen hører jeg en vag stemme som prøver å roe meg og fortelle at sølvfisken er helt harmløs. Men jeg blir ikke beroliget av at det ligger masse små fisk i båten å spreller febrilsk, da spiller det ingen rolle at de er små, det var mange nok!
Det var noen innslag av fantastiske opplevelser om livet så nærme naturen i 1uke. Det var daglig gekkoer, varaner, angripende småfisk, kakkerlakker og edderkopper å se. En vokser på en hver opplevelse :) Hilser fra alle sammen her.
*heidi
- comments
Elin (Martin) Haha, det var noen morsomme oppdateringer :) Og Heidi, jeg tror med sikkerhet at du ALDRI vil bli en ny Steve Irwin! Dere må hygge dere masse de siste dagene med guttene. Og selvfølgelig resten av turen ;) Stoooor Klem fra Elin
marita uff, hørtes ikke helt bra ut.. Du er søt du Heidi :)