Fraser Island er en av Australias "Highlights", og er egentlig en stor sand-dyne-øy som ligger utenfor Østkysten, nærmere bestemt Cooloola Coast et par timer nord for Brisbane. Øya er en del av Great Sandy National Park, og kom på "verdensarvelisten" til UNESCO i 1992. Vi besøkte øya noen dager før jul, og utforsket den i løpet av to dager. Vi skulle gjerne ha brukt minst en dag til på å utforske de vakre stedene på øya.

Fraser er verdens største sand-øy, og strekker seg 123 km langs sørøstkysten av Queensland, og er ca 15 km på det breieste. I løpet av de to siste mill år har strøm og bølger fraktet sanden fra nordligere områder og bygd denne fantastisk spennende øya. De høyeste sanddynene er på omtrent 200 m. Selv om øya er bygd opp av sand, er det meste av den dekket med regnskog. Her finnes det et rikt dyre- og fugleliv. Vi ble spesielt advart mot dingoene, som i visse situasjoner kan opptre ganske aggressive. Vi "hilste" på disse dyrene, men uten at vi kom i ubehagelig nærkontakt med de.

Tilgangen til øya er fra Rainbow Beach med relativt små bilferger fra et eget innskipningspunkt. Og vi måtte ha en 4WD (firhjulstrekket bil) for at vi skulle kunne ta oss fram på øya. Første dagen kjørte vi opp langs østsiden av øya, hvor vi fulgte den 10 mils lange sandstranden fra sørspissen og opp til det som kalles Indian Head og Waddy Point. Underveis passerer vi bostedene Dilli Village, Eurong og Happy Valley. Etter vel 60 km passerte vi skipsvraket Maheno.

Det var en spesiell opplevelse å kjøre på sandstranden, en brei "motorvei" hvor vi kunne suse av sted i 70-80 km/t. Der sanden var løs, hadde det mye til felles med å kjøre på norsk snøføre. Vi var heldige med tidevannet, og kunne derfor utnytte begge dagene optimalt. På enkelte punkt er stranden for smal til å kjøre på når det er høyvann.

Indian Head er et flott utkikspunkt, og besøkes av de fleste av de rundt 350.000 menneskene som hvert år oppsøker øya. Det er ikke uvanlig å se både haier og hvaler fra dette utkikspunktet, selv om vi ble snytt for denne opplevelsen. Like nord for Indian Head måtte vi bade i de såkalte Champagne Pools. Dette er naturlige pooler som er fylt med avkjølende saltvann.

På turen tilbake langs stranden stoppet vi for et forfriskende bad i den krystallklare elven Eli Creek.Elven kom ut av regnskogen, og hadde en kritthvit sandbunn. Det var herlig å bade i det rene og friske vannet.

På øya finnes nesten halvparten av alle verdens ferskvannsinnsjøer med sandbunn (omtrent 70 stykker). Det spesielle er at hver av disse er forskjellige i utforming og farge. Lake Boomanjin er verdens største (200 ha), mens det som kalles Boomerang-innsjøene er blant verdens høyeste beliggende innsjøer (ca 120 moh). Lake McKanzie,

Lake Wabby og Lake Birrabeen er de mest kjente og besøkte innsjøene på øya. Første dagen gikk vi inn til Lake Wabby, en tur på 3.4 km. Dette er øyas dypeste innsjø på ca 12 m, og vannet har en intens grønnfarge. På den ene siden av innsjøen stuper sanddynen Hammerstone Sandblow ned i vannet, mens regnskogen danner rammen omkring innsjøen på den andre siden.

Første dagen kjørte vi på stranden, mens vi dag to kjørte på opparbeidede "veier" inne på øya. Å kjøre langs disse kronglete og nesten uframkommelige veiene gjennom en fasinerende regnskog, var i seg selv en spennende opplevelse. Flere av veiene var enveiskjørte, mens andre hadde opparbeidede møteplasser. Dag to ble helt annerledes enn dag en. Lav hastighet og relativt få kilometer. Vi prioriterte å dra til Lake McKanzie, kanskje den mest populære attraksjonen på øya. Og denne innsjøen var fantastisk. Klart og blått vann omgitt av en kritthvit sandstrand. I tillegg besøkte vi Lake Boomanjin, en innsjø om har vegetasjonen mye tettere innpå seg, og som ikke har det samme krystallklare vannet som Lake McKanzie. Vi avsluttet dag to med å oppsøke et spektakulært utkikspunkt over Lake Wabby som vi hadde besøkt dagen før. Ved denne innsjøen skulle vi gjerne brukt mer tid.

I tillegg til noen få overnattingssteder, var det på konkrete plasser tilrettelagt for camping på øya. Ved de mest besøkte attraksjonene var det etablert egne picnic-områder med sitteplasser og griller. Her var det tilgang på drikkevann og toaletter. Flere steder på øya var det opparbeidet merkede turstier.

Skulle noen være i tvil; Fraser Island er "value for money"!