Vi har nå vært på øya Boracay i Filippinene i omtrent 3 uker. Boracay ligger utenfor Panay Island, og tilhører øyene Visayas. Hit dro vi for å treffe Iselin (datter til Torunn) og mannen Fredrik, samt noen av deres venner. Boracay omtales ofte som et tropisk paradis. Og dette er en vakker øy, hvor turismen har utviklet seg mye, særlig de siste 10 årene. I løpet av en dag møtte vi mange flere nordmenn her enn vi har gjort tidligere på turen.

Borocay er 7 km lang og 1 km brei på det smaleste, og har en rekke strender (12 stykker). White Beach er den mest kjente, og strekker seg 4 km langs østsiden av øya. Stranden her består av kritthvit pulversand perfekt for bygging av sandslott, krystallklart turkis vann, og blir vurdert som en av de vakreste strendene i verden. På motsatt side av øya ligger Bulabog Beach, og det er her de som driver med windsurfing eller kiteboarding holder til.

De fleste kveldene har vi tilbrakt på White Beach for å bivåne den fantastiske solnedgangen. Her går sola rett ned i havet, og hver solnedgang har bydd på nye spektakulære fargespill (og mange nye bilder). Ved solnedgang er stranden full av folk, som enten sitter og nyter solnedgangen, vandrer langs stranden, bader eller leker. Selv om det er mye folk her på denne tiden, er det en underlig rolig atmosfære langs de fire kilometerne.

I tillegg til at det er masse folk på stranden, nyter mange solnedgangen på en av de mange seilbåtene som hele dagen seiler langs stranden på jakt etter turister. Deres karakteristiske blå seil forsterker det blåfargede havet både tidlig og sent på dagen. Båtene er slanke, og har utriggere med oppspente nett hvor en kan ligge å sole seg eller sitte å nyte utsikten utover havet eller mot land. Vi hadde en slik seiltur, og fikk sett blant annet nordsiden av øya, som ellers er vanskelig tilgjengelig fra land. På denne turen spiste vi lunsj på en strandrestaurant, hvor kjøkkenet lå 50 meter høyere oppe i fjellskrenten. Bestillingene og maten ble heist opp og ned i en kurv. I tillegg hadde vi motorisert båttur med snorkling flere steder, samt grilling. På denne turen besøkte vi en liten øy sør for Boracay - Crystal Cove Island, hvor de for noen år siden hadde bygd opp et ressort bestående av stein og treverk i alle mulige former. Dette hadde tydeligvis ikke blitt noen suksess. Overnattingsstedet var stengt, men vi måtte betale avgift for å komme i land da øya er privat. Øya hadde et par grotter som bestod av bergkrystaller, derav navnet på øya. Grottene hadde åpning mot havet.

Langs hele Boracay går "the main road", og her er det hektisk trafikk hele døgnet. Tricyclene dominerer trafikkbildet, og for en billig penge kan du bli kjørt hvor du måtte ønske. Og du trenger ikke å vente på skyss. Det kryr av disse motorsyklene. Heldigvis ligger veien inne på øya. Langs strandpromenaden er det ikke noen trafikk. En sjeneres heller ikke av motoriserte kjøretøyer langs stranden (eks vannscootere som er tildelt et område langt ute), og båttrafikken er regulert til kun 3 "stasjoner" langs de 4 kilometerne. Røyking og forsøpling på stranden er forbudt, og du kan bøtelegges ved overtredelse.

Øya har vist nok ca 100 overnattingssteder, fra de enkle og billige til 5 stjernes hoteller som ligger på stranden. Vi bodde på Nirvana Beach Ressort, som drives av nordmannen Trond Bugge fra Rjukan og han filippinske kone. Dette var et hyggelig overnattingssted som vi gjerne anbefaler til andre. Det høres kanskje underlig ut, men en kveld fikk vi servert ribbe, surkål, syltede agurker, tyttebær og kokte poteter. Og ikke nok med det, vi fikk også akevitt til. For to som ikke hadde opplevd tradisjonell julemat siden 2009, smakte dette fortreffelig!

Og denne øya kan by på mat fra hele verden. Her fant vi blant annet Mongolsk, Gresk, Norsk, Thailandsk, Japansk, Spansk, Meksikansk, Indisk, Italiensk, Cubansk, Fransk, Engelsk og Kinesisk restaurant. Og mange, mange flere. Det mest spesielle var The Hobbit House, hvor alle ansatte var kortvokste/dverger?

Nord for White Beach ligger et spesielt sted som heter West Cove. Dette overnattingsstedet ligger i "fjellveggen" og strekker seg ned i havet. Stedet er bygd opp av en kjent filippinsk bokser. Vi spiste både lunsj og middag her. Stedet er vakkert, romantisk, et perfekt sted for å se solnedgangen, men byr dessverre på dårlig service.

Noe av det beste vi spiste på Boracay var kongereker grillet i hvitløksmør, servert med hvitløkris og stekte grønnsaker i oyestersaus. Disse rekene var helt konge, ca 15-20 cm. Og de var saftige! Ellers hadde restaurantene masse god sjømat å by på. Her var det bare å velge og vrake blant en rekke delikatesser.

En kveld opplevde vi et spektakulært fyrverkeri på White Beach. Noen feiret bryllup, og dette ble markert med fargesprakende raketter.

På Boracay tilbys du en rekke ulike typer massasje, enten på stranden, i egne rom eller i din egen leilighet. Det er fotmassasje, terapeutisk massasje, aromamassasje, stenmassasje osv. En time med massasje koster ca 50 norske kroner.

Rundt hele øya finnes en rekke dykkermål. Vi dykket på de 4 beste (ble vi fortalt), og det var: Crocodile Reef, Baling-Hai, Yapak og Camia Ship Wreck. Forskjellige dykk, ingen spesielt imponerende, men det var en del fisk og koraller å se. På Baling-Hai møtte vi også en skilpadde. Det mest krevende dykket var på Yapak, hvor vi var nede på 38 meter. En spennende vegg, hvor vi dessverre fikk liten tid på grunn av dybden. Spesielt artig var de to dykkene Iselin gjorde sammen med oss (se bilde). Hun var imponerende rolig og sikker i sin dykking, til tross for at hun bare hadde en håndfull dykk bak seg for noen år siden.

En dag tok vi båt inn til hovedøya Panay, hvor vi besøkte en landsby som lå på stranden. Her fikk vi servert grillet sjømat og kjøtt. I tillegg fikk vi være med å dra inn garn, og spenningen var stor da nota ble dratt på land. Imidlertid ble dette en stor skuffelse, særlig for lokalbefolkningen. Nota hadde kun små fisk og en liten blekksprut. Og når vi sier små fisk, så var de virkelig små. De fikk plass til fisken i en hånd! Det vi imidlertid la merke til, var at de til tross for størrelsen tok vare på hver eneste fisk.

Vi har hatt mange late og fine dager på Boracay, og mange av de har blitt benyttet på White Beach. Enten i "godstolen" med ei god bok, eller i vannet. Med ca 35 grader og sol har det vært behov for å avkjøle seg. Selv om vannet ligger på 28 grader, føles det forfriskende med et bad. Og de har det blitt mange av. Vi har oppsummert disse ukene på følgende måte: "Februarværet i år har vært fint det!"

Takk for veldig hyggelig samvær med Glenn, Henrik, Morten, Bjørnar, Ann og Roger, og ikke minst Iselin og Fredrik!

Vårt neste mål er Malapascua Island som ligger utenfor nordspissen av Cebu. Dette er et dykkerparadis, kanskje det beste på Filippinene. Her skal vi jakte på de majestetiske Thresher Sharks, Hammerhead Sharks og Mantarays.

Følg med, følg med…