Profile
Blog
Photos
Videos
Bacpackereventyret når sin slutt og dreamteamet over alle dreamteam skiller lag... =(
Cancún, Mexico
Da vi ankom Cancun tok vi taxi til hostellet vårt (som viste seg å være rett rundt hjørnet, men etter å ha gått oss vill så mange ganger har vi lært at det ikke er vits å prøve en gang, derfor ble det taxi med en gang). Etter å ha sjekket inn på hostellet vandret vi ut i byen på jakt etter et postkontor og et kjøpesenter. Vi tilbragte noen timer blant billige klesbutikker (vi er nok ikke de beste backpackerne i verden, billig shopping er dessverre litt for morsomt…) før vi returnerte til hostellet.
På kvelden tok vi på oss finstasen og fant oss en sushirestaurant for å kose oss med litt sushi for første gang på hele (!!) reisen. Vi hadde også bestemt oss for at dette var kvelden da vi skulle ut på nattklubb (siden vi hadde klart å komme på en unnskyldning for å droppe det gjennom store deler av turen), og vi endte til slutt opp på Coco Bongo, en kombinert nattklubb og showforestilling med alkoholen inkludert i inngangsprisen. Dessverre var det usannsynlig masse mennesker der inne, så det var ikke så morsomt som vi hadde håpet. Mens Iselin koste seg med underholdningen med blant annet numre fra Moulin Rouge, Lady Gaga, Pirates of the Caribbean og Michael Jackson (hun er tross alt en stooor musikal-junkie), var Anette mest irritert på alle knuffinga og dyttinga. Det ble ikke helt den kvelden vi hadde planlagt, så vi tok en semi-tidlig kveld og returnerte til hostellet.
Etter 2,5 måneder var vi plutselig kommet til den siste dagen på tur sammen, merkelig hvor fort turen hadde gått! Vi brukte den siste dagen på å jobbe litt med brunfargen for å passe på at alle der hjemme skulle bli skikkelig misunnelige. Vi tok båten ut til Isla Mujeres og fant oss en koselig strand der. Det var, om mulig, enda varmere enn da vi var på stranda i Tulum, og selv Iselin (som vanligvis ikke badet like mye som Anette) gikk i skytteltrafikk mellom solsenga og havet. Til slutt orket vi ikke ligge der og koke lenger, så vi kledde på oss og fant oss et sted der vi kunne spise lunsj.
Vi endte opp på et sted som het Mañana, en fargerik bokkafè med syyykt god mat. Resten av ettermiddagen ble brukt til å vandre rundt på øya (Anette nok en gang på desperat skyggejakt) før vi tok båten tilbake til fastlandet. På vei hjem til hostellet stoppet vi innom sushirestauranten igjen for å ha vår SISTE middag sammen, og da måte vi splurge litt med enda mer sushi (nom nom). Den rare, siste kvelden vår sammen ble brukt til organisering, kasting og pakking i et forsøk på å få med alt skrotet vårt tilbake til Norge. Riktig så trist var det! Vi hadde faktisk så mye ting at vi måtte sende hengekøyene våres separat, kun innpakket i et par skjerf og innpakkingsplast til kofferter (plasten til stakkars hengekøyene ble under frakt til Norge skjært opp tre ganger, -i Miami, London og Norge OG de ble narkostestet... Det var et mirakel at de ikke skar i skjerfene eller i selve hengekøya!). Iselin hadde kjøpt et par cubanske sigarer på Cuba, men tenkte ikke på at vi skulle innom USA (med sitt Cuba-forbud) på veien hjem. Heldigvis var det ingen som la merke til dem, og Anette fikk æren av å bringe de hjem til Norge slik at Iselin slapp å ta dem med på (en heller ulovlig) roadtrip rundt i statene.
Neste morgen fløy vi til Miami der våre veier skiltes etter 2,5 måneder med team Iselin og Anette 24/7. Vi snakker seriøs seperasjonsangst da vi måtte si hadet til hverandre og Anette satte seg på flyet til Oslo mens Iselin ventet på flyet sitt til Detroit der hun skulle møte en amerikansk venninne hun ble kjent med på New Zealand. Etter å ha vært limt sammen ved hoften i 2,5 måneder, på godt og vondt, ble det fryktelig feil og ensomt uten den andre. Heldigvis hadde vi gjort en avtale om å møtes samme dag som Iselin returnerte til Norge og en plan om å bestige Galdhøpiggen sammen i løpet av sommmeren, så selv om backpackereventyret var over (for denne gang) var det ikke slutten for dreamteamet!
- comments