Profile
Blog
Photos
Videos
Vi ble hentet med en liten van klokken 6.00 utenfor hotellet i Palenque for å bli kjørt til Flores i Guatemala. Bussturen ble brukt til halvsoving og boklesing, kun avbrutt av frokoststopp på et "gatekjøkken". Mens alle satt inne og spiste store frokoster satt de to erkenordmennene utenfor med sine hjemmesmurte matpakker (igjen). Etter noen timers kjøring kom vi frem til den meksikanske grensen. Passkontrollen gikk fort og greit, men da vi kom tilbake fikk vi beskjed om å laste sekkene ut av bussen og bære disse bortover veien. Vi spurte gjentatte ganger om vi skulle tilbake til bussen eller om vi måtte ta med oss alt som lå i setet før vi gikk, og fikk like mange ganger bekreftet at vi ikke måtte ta med oss alt. Derfor la vi av gårde med våre to sekker, mens mat, bøker og gensere lå igjen i bilen. Men da vi plutselig ble geleidet bort fra veien, ned en skråning og langs en strand mot en ventende båt skjønte vi at vi mest sannsynlig ikke skulle tilbake til bussen vår. Anette ble derfor etterlatt til å vokte baggasjen (som alltid) mens Iselin spurtet tilbake for å redde våre kjære forlatte eiendeler.
Etter en vellykket redningsaksjon stuet vi oss sammen i den lille elvebåten med våre svenske, engelske og israelske reisekamerater og begynte på en ferd nedover elven. Mens båten putret nedover elven, laaangt vekk fra enhver sivilisasjon, fikk vi en økende følelse av å bli smuglet inn bakveien til Guatemala fremfor å krysse grensen på vanlig, lovlig måte. Følelsen ble bare sterkere da vi gikk i land, kjempet oss opp en gjørmete skråning (vi var ganske fornøyde med sekkene våres, mens de israelske jentene drasset rundt på gigantiske kofferter og måtte få hjelp av de engelske guttene) og ble satt til å fylle ut et immigrationkort i et skittent lite skur, uten offisielle ansatte av noe slag. Vi fikk vekslet til oss noen guatemalske gærninger (med det klingende navnet Quetzal) til en kriminelt dårlig kurs slik at vi kunne betale grensekostnadene og komme oss videre til sjekkpunktet. Etter litt kjøring kom vi til et lite skur og en liten bygning, godt bevoktet av tre menn med maskinpistoler og en (antatt) grenseoffiser (hadde ingen uniform, bare masse syke tatoveringer) som stemplet passene våres.
Deretter ble de neste timene med kjøring ble gjort på en humpete, sykt støvete og svingete vei. Dette kombinert med en usannsynlig varm buss resulterte i mye støv inne i bussen, og da vi ankom Flores var både turister og baggasje ikledd et tykt lag av beige støv. Skikkelig digg!
Flores viste seg å være en bitteliten by som lå på en liten øy i innsjøen Lago de Petén Itzá. Øya var kun tilknyttet fastlandet med en tynn stripe land, og viste seg å være en ganske så idyllisk, liten perle. Hostellet lå omtrent midt inne på øya, men vi var heldige og fikk en liten leilighet rett ved vannkanten. Det første de to støvete jentene gjorde var å skifte til bikini og hoppe i vannet (som var overraskende varmt) rett på andre siden av gata før vi tok en vandring rundt i byens trange gater. Det ble storinnkjøp av badges til samlingen vår før dagens middag ble inntatt på hostellets restaurant mens vi bladde i de mange bøkene de hadde der (vi var litt bekymret for at vi ikke skulle finne tilbake til rommet vårt, men etter å ha sett et kart over Flores innså vi hvor liten byen faktisk var, og at vi bare kunne gå langs vannkanten, så ville vi finne frem ganske fort). Vi brukte ettermiddagen og kvelden på å vandre litt rundt i butikkene før vi tok en tidlig kveld (som de gamle bestemødrene vi ble i løpet av turen). Neste morgen skulle vi på en sunrise tour til Tikal-ruinene, og det medførte at vi ble plukket opp klokken 04.30 om morgenen. *Grøss*
Turen til Tikal startet noe dramatisk da Iselin klarte å miste billetten sin bare 5 minutter etter å ha kjøpt den (til tross for streng beskjed om å ta godt vare på den fra guiden). Anette ble med guiden og resten av gruppen til ruinene mens Iselin løp tilbake for å lete. En av jentene i gruppen (en amerikaner som for så vidt var helt dustete kledd for ruinbesøk i skogen med stråhatt, flip-flops og strandkjole) var høylytt oppgitt over at vi ble noen minutter forsinket på grunn av den manglende billetten, og hadde tydeligvis glemt at bare minutter tidligere hadde hele gruppen ventet på henne mens hun drakk kaffe og skravlet med folk. Hun presterte også å peke på oss og kommentere "They're not from our group" da guiden spurte om alle var kommet, så vi la henne fort for hat og hun ble offer for mange syrlige kommentarer på norsk i løpet av dagen. Iselin fant selvfølgelig ikke billetten, men de snille vaktene slapp henne inn likevel, så hun løp inn for å finne de andre.
Vi fikk nok en gang innføring i mye mayahistorie og ble fortalt at verden IKKE kommer til å gå under 21. Desember, kalenderen starter visst bare på nytt. Fjoh! Tikal hadde mange høye, bratte pyramider, men takket være dumme amerikanere som har klatret opp i pyramidene, falt ned og dødd, fikk man ikke lenger lov til å klatre opp trappene. Vi synes dette var litt kjipt, for ikke å snakke om typisk for amerikanere, men vi skjønte fort hvorfor akkurat amerikanerne fikk skylda. Vi hadde nemlig en tulling av en amerikaner i gruppa vår som bestemte seg for at han skulle løpe 5 ganger opp og ned trappene til en av de få pyramidene man fortsatt kan klatre opp i ("I need to get som exercise on this trip!"). Alle andre ristet oppgitt på hodet mens han snublet seg opp og ned trappene, mens sykesøster Anette nektet å slippe han helt av syne i tilfelle han skulle falle på ordentlig og brekke nakken.
Selv om man ikke kunne klatre opp pyramidetrappene hadde flere av pyramidene hjemmesnekra tretrapper slik at man kunne komme litt opp i høyden og nyte utsikten over ruinene og jungelen rundt. Etter å ha vandret rundt i ruinene en stund vendte vi tilbake til Flores der resten av dagen ble brukt på nok et bad, lunsj på en liten kafé. gåtur rundt øya, titting i butikker og en rask titt innom internett. Vi fikk med oss den flotte solnedgangen over Lage de Petén Itzá før vi nok en gang måtte starte på det stadig mer tidkrevende nedpakkingsprosjektet for å forberede oss på avreise mot Belize neste morgen.
- comments