Profile
Blog
Photos
Videos
Etter noen rolige dager i Noosa var vi veldig klare for en tredagerstur til den største sandøyen i verden, Fraser Island. Øyen er 122 km lang og noen steder går sanden så dypt som 60 m under havnivået.Vi måtte velge mellom å dra på guidet tur, eller på camping, og siden reisebyrået snakket så varmt om guidet tur endte vi opp med å velge dette. På hostellet ble vi kjent med to norske jenter som ertet oss for at vi ikke var hardbarka nok til å reise på campingtur, men i stedet bodde på all inclusive hostell. Selv om vi så litt langt etter de tøffe campingbilene da vi satt oss inn i vår aircon-minibuss, var værmeldingen såpass dårlig at vi var fornøyd med å ha tak over hodet.
Vi ble ganske overrasket da en knallblå, liten minibuss med uforholdsmessige store hjul hentet oss utenfor hostellet. Likevel skjønte vi fort hvorfor hjulene var så store når fergen la til "kai" rett på stranden og vi cruiste bortover sanden i 80 km/t med musikken på fullt volum.
Guiden skjønte vi fort var noe for seg selv. Det så ut som om han hadde levd store deler av sitt liv i villmarken, værbitt og solbrent som han var. Han hadde skikkelig galgehumor og kom konstant med spøker om at vi kom til å dø enten av sjøslanger, dingoer, haier, drukning, av å falle ned fra en skrent eller krasje med bilen. Selv om vi på et tidspunkt var usikre på om vi kom til å forlate øyen i live, var humoren hans en icebreaker da vi kjørte rundt i pissregn med en ellers stille gruppe.
Siden det var høyvann kunne vi ikke cruise på stranden aka highway one så lenge, og vi humpet derfor innover i jungelen. Det første på programmet var en tur i regnskogen som spektakulært nok vokste rett ut av sanden. Vi var ganske skeptiske til alle dyrene vi kunne risikere å møte på der inne, men de eneste dyrene vi så var en liten ål og en fisk. Det var mye skog og stilige planter, blant annet tarzan lianer på hvert hjørne.
Da vi kom tilbake til bilen fortalte guiden at vi skulle bryte loven, noe vi endte med å gjøre opp til flere ganger i løpet av turen. Fordi syklonen hadde ødelagt innsjøen vi egentlig skulle besøke, dro vi heller til Lake Mc Kenzie, noe guiden ikke hadde tillatelse til. Innsjøen var veldig vakker, selv om regnet gjorde at vannet ikke var like blått som postkortbildene.
På kvelden satt vi og hørte på plaskregnet utenfor mens vi fikk servert grillet kenguru og biff, og synes da litt synd på de nye norske vennene våre som satt i teltet og skulle få fyr på primusen. Etter middagen tok vi en svipptur til den lokale og eneste baren på øyen. Ettersom det var bekmørkt på stranden i tillegg til at vi kunne risikere å møte på ville dingoer, gikk vi i samlet tropp med lommelykt. Det var en hyggelig kveld hvor vi ble kjent med de andre i gruppen. En av de ansatte holdt showet med sin robotdans og stigende rus.
Dagen etter tilbrakte vi stort sett i bussen ettersom det høljregnet nesten hele tiden. Hver attraksjon gikk fortere enn planlagt noe som gjorde at vi måtte fylle opp dagen ved å dra til enda flere steder vi ikke hadde tillatelse til å besøke. Heldigvis kom vi unna med de overlagte lovbruddene, men likevel hadde vi kontakt med politiet. Mens vi cruiset av gårde i 80-sonen og ante fred og ingen fare, kom det plutselig en sving etterfulgt av en 30-sone og en politipatrulje med fartsmåler. Guiden var like overrasket som oss, men betalte boten med et smil selv om han bare var 3 km/t unna å miste lappen. Til tross for regnet fikk vi sett mye denne dagen, blant annet et strandet skipsvrak, fine utsiktspunkt, ville skilpadder og dingoer.
Siste dagen nådde været et nytt toppunkt eller bunnpunkt alt etter hvordan man ser det. Optimistiske som vi var hadde vi ikke tatt med oss regnjakken, og ble derfor så våte som vi aldri hadde vært før. Likevel ble dagen den beste av alle. Den begynte med en gåtur til en sanddyne som var blitt dannet av at vinden hadde blåst sanden til en slags ørken inne på øyen. Nedenfor ørkenområdet var det en stor, fin innsjø som vi badet i mens himmelen åpnet seg. Vi lekte oss med vannaerobic i regn/innsjøvannet i en halvtime for å holde varmen til de andres store forundring. Turen hjem gikk gjennom regnskogen der vi traff en vill dingo på stien. Selv om dingoer ligner mest påhunder, er de nærmere beslektet med ulver. En gruppe dingoer hadde faktisk drept en 8åring på Fraser for bare noen år siden. Heldigvis klarte vi å holde hodet kaldt og gå rolig forbi, den virket ikke akkurat særlig interessert i oss heller. Ida opplevde også sitt livs mareritt da hun gikk rett inn i et edderkoppspinn uten å vite om edderkoppen var hjemme.
Det siste vi fikk se var en fantastisk idyllisk elv der vannet var blitt silt gjennom sanden i 200 år, og var derfor så rent som man kan få det. Når stedet var så fint i regnvær, kan man bare drømme om hvor fint det hadde vært i solskinn. Men som guiden så treffende sa - "Fraser in rain is better than no Fraser"!
- comments
Mormor Utrolig hvor meget dere opplever. Vi er inne hver dag for å se etter ny blogg, men regner nå med at dette er den siste, så hva skal vi nå gjøre? Glede oss til dere kommer hjem!!!
Silje Så fantastisk! Nå begynner vel snart returen deres! God tur! Gleder meg til velkomstfest neste uke! :)
Ida, Ingrid og Ingvill Ja, snart hjemme naa. Men fortvil ikke, forhapentligvis kommer det to fantastiske blogginnlegg til (hvis vi finner strom til Pcen). Gleder oss til aa se dere igjen!
Mammaen til ingvill Hører dere har hoppet i fallskjerm. Hvordan var det. Og har dere kommet helskinnet ned?