Profile
Blog
Photos
Videos
Sekken min stirrer på meg! Jeg tror den vil si meg noe, men jeg aner ikke hva. Har jeg for mye med, for lite, for få truser, for lite myggspray, er klærne for varme, eller kalde? Trenger jeg en eller to bøker? Kommer jeg egentlig til å ha tid til å lese noe i det hele tatt?
I går kveld satt jeg å stirret på tingene mine før jeg sovnet, men ble ikke noe klokere i løpet av natten. Mamma derimot pakket tingene sine, veide sekken, lira ut av seg no fraser om hvor mye det ble, og la seg, til nogenlunde normal tid. Fiks ferdig. Hennes sekk stirrer ikke på henne.
Alle de dagene hvor det enda var lenge til vi skulle reise er plutselig blitt til timer. Om bare en time fyker det til Gardermoen, akkurat det er ikke uvant for noen av oss, men destinasjonen derimot, kan det ikke sies det samme om. Men jeg kan ikke si jeg føler meg litt mer enn 2 måned mer forberedt enn jeg gjorde i slutten av oktober. Heldigvis, til en forandring, er det mest mentalt. Og heldigvis har jeg med meg min beste rådgiver og fine mamma!
For hva venter det oss egentlig det neste døgnet, og de 41 som skal følge?
E ting er hvertfall sikkert, sommerfuglene har for alvår slått rede i magen
- comments
Wilhlem Kuuult