Profile
Blog
Photos
Videos
17 april:
Utsjekk før klokken 10, og det passet igrunn litt dårlig med våre kropper som hadde festet i 3 dager. Men vi kom oss opp, og fikk levert inn nøklene og sånt. Bagasjen kunne vi bare la ligge på rommet fordi Fabio og Simon skulle bli der en natt til. Vi tilbragte de siste timene sammen med folkene fra bilen (han ene kom f.eks med en stor pakke saftis som farget av på tungen som vi gumlet på). Halv 1 var det tid for å si hade bra (og sees i Hamburg/Stavanger forhåpentligvis snart). Vi hadde en 5,5 timer lang busstur forann oss ned til Brisbane.
På veien ned fikk vi melding fra Rob, Jack og Kieran som vi reiste med i Vietnam. De var også i Brisbane og vi avtalte å møte dem da vi kom frem. Etter litt stress med å finne hostellet (som var mye lenger vekk enn vi hadde sett for oss) kom vi oss endelig til hostellet de bodde på. Utrolig kjekt å se de igjen! De hadde tilogmed disket oss med flott pastamiddag (med pølser! For en luksus!) til oss. I ekte Vietnamstil måtte vi ta en øl. Supertrøtt fikk vi endelig lagt oss til en noenlunde, men litt sen tid halv 1.
18 og 19 april:
Vi sjekket ut av hostellet, og sjekket inn på hostellet hvor Rob, Jack og Kieran bodde (X Base Central). Vi fikk tilogmed bo på samme rom, og var veldig fornøyd med det. Siden guttene jobber på et ølbryggeri hjemme i England, ville de gjerne besøke XXXX Gold-bryggeriet i Brisbane. Klokken 1 fikk vi dermed en time lang guidet tur rundt om på bryggeriet, og fire gratis øl etterpå. Dette drakk vi sammen med Kenguru-kebab til lunsj. Det smakte tipp-topp!
Litt snodig å drikke fire halvlitere midt på dagen sånn, men det gikk fint det. Vi fikk gått av oss alkoholen på vei tilbake til hostellet da vi gikk langs elven i Brisbane og forbi lagunen de har der. Brisbane er igrunn en veldig fin by. Masse trær og parker.
Ny felles pastamiddag, med kylling denne gangen.
Som en del av bryggeritur-pakken, fikk vi en gratis drink i en av barene som hørte til hostellet. Denne ble drukket sammen med flere øl. Vi vekslet mellom hostellets to barer, hvor de e den ene hadde live musikk. Når bandet hadde pause, som var ganske ofte, gikk vi ned i den andre baren hvor de stort sett spilte dårlig musikk.
En etter en falt guttene fra og gikk å la seg. Til slutt var det bare meg og Rob igjen, og vi bestemte oss for å prøve å finne en ny bar. Vi hadde ikke gått veldig langt før vi hørte Digeridoo-musikk. Noen folk satt på en utepub og spilte. Dette syns vi var utrolig morsomt, og slo oss ned /ble invitert til å sitte med de. Vi fikk til å drikke en øl før baren stengte, og det endte opp med at vi ble med disse folkene hjem. Haha! Utrolig random, og veldig gøy. Han ene som bodde der viste seg å være magiker, så han viste oss masse korttriks, og han hypnotiserte Rob!
Vi tok toget tilbake til sentrum, og fikk oss litt søvn før sto opp for å gå på en yogatime vi hadde booket gjennom hostellet (gratis). Timen var en flott start på dagen. Etter en dusj og frokost, slo vi oss ned på en kafe hvor de hadde gratis nett Vi hadde alle ting som måtte ordnes; bussbiletter, hostellbookinger osv, så vi satt der en god stund.
Resten av tiden vi hadde sammen i Brisbane brukte vi på å tusle rundt i byen, samt å avslutte det hele med lunsj i en park nær busstasjonen hvor jeg og Mads skulle reise fra klokken 16.00.
Bussturen gikk til Surfers Paradise. Dette kan vel sies å være Australias svar på Vegas, med flere kasinoer rundt i den relativt lille byen. De har en vanvittig lang strandlinje, og står man på stranden ser man flere skuskrapere som popper opp. Det hele ser litt snodig ut. Vi fikk en følelse av at vi var tilbake i et sydenland i Europa. Turistene som var her var annerledes enn de vanlige backpackerne vi er vant til. Her var det flere voksne, barnefamilier og ungdomsgjenger på 1-2 ukers ferie. Det var selvfølgelig backpackere her også, men de vi møtte var også annerledes enn de vi har møtt før. Vi bodde nemlig på et av de fineste hostellrommene vi har hatt til nå, med gode senger, eget bad (på deling med de andre på 6-mannsrommet), egen balkong, rent og fint. Men da vi skulle legge oss i 9-10 tiden (relativt utslitt) ramler det inn 3 fra Canada. Det var egentlig bare en ledig seng på rommet vårt, så dette var i seg selv litt snodig. Det som var mer irriterende var at de virkelig ikke tok noe hensyn til at Mads lå å sov. De kastet fra seg bagasjen og snakket høylytt. Jeg hørte dem si noe sånn som at de skulle ut å se om de kunne finne senger til de to andre også, men de kom tilbake etter 15 min, så de kan ikke ha prøvd så veldig hardt. Da de kom tilbake begynte de å shotte, selv om det tydelig sto lapp om at det ikke var lov å drikke på hostellet, for ikke å snakke om at man skulle være stille etter 22 og ikke ha besøk på rommene! Jeg snakket litt med dem for å være hyggelig, mens de gjorde seg klar til å gå ut på byn. De var 18-19 år fra Canada, i Australia for å jobbe, men reiste til de stedene hvor de forestilte seg at det var best damer. Herregud! De brukte vertfall 10 timer på å gjøre seg klar: de spurte om jeg hadde hårføner, og ble overraket da jeg ikke hadde det. Det virket som om den alternative tørkemetoden var utrolig tungvint. Etter dette brukte de rettetang for å rette ut de relativt korte håret de hadde på hodet! De prøvde flere antrekk før de bestemte seg, og endte vel til slutt opp med å låne t-skjorter av amerikaneren som plutselig kom inn og som også bodde på rommet vårt. Amerikaneren joinet inn i drikkingen, og støynivået ble med ett enda høyere, nå også med musikk.
Etter vertfall en time, når øynene mine ikke klarte se rett lenger, spurte jeg hvor lenge de hadde tenkt å bli værende, og om de ikke kanskje kunne tenkte seg å gå ut snart. «15 minutes» var svaret. De ble en god stund til. Til slutt måtte jeg bare legge meg med mp3 spilleren min på, og prøve ignorere alt det tåpelige de snakket om. 12 eller 1 gikk de. Vi som var igjen i rommet var utrolig glade og sovnet raskt. Gleden varte i 4-5 timer, helt til de kom tilbake, i samme måte som de hadde kommet inn sist. Høylytte, og uten hensyn til at folk lå å sov. Jeg hørte den ene spør den andre om ikke han kunne skru på lyset, men da sa jeg klart fra om at det ikke var greit. «Hvorfor ikke?» var svaret. De styrte på med ansiktskremer, diskusjoner om hvem som skulle sove hvor (det var jo to for lite senger), og snakket om hvordan kvelden hadde vært, i vertfall en time, etter at vi andre tydelig og på flere måter hadde gitt beskjed om at vi gjerne ville at de skulle holde kjeft. Mitt inntrykk av kanadere er nå kraftig skadet!
- comments