Profile
Blog
Photos
Videos
Lenge siden sist vi skrev blogginnlegg, og grunnen til det er enkel: Vi har ikke hatt tid! Forrige gang vi skrev innlegg var vi Guatemala. Siden den gang har vi forflyttet oss over to landegrenser - først fra Guatemala til Honduras, og så fra Honduras til Nicaragua.
Da vi kom til grensa mellom Guate og Honduras, måtte vi først betale en sum for å komme oss UT av Guatemala. Så måtte vi betale en sum for å komme oss INN i Honduras. Det hadde jo vært greit det, hadde det bare ikke vært for at vi hadde levd på et ganske knapt budsjett de siste to dagene i Guatemala for at vi skulle slippe å ta ut mer penger. Så da stod vi der, da. På grensa. Med bevæpnede soldater på rekke og rad. Og vi, ja, vi hadde ikke nok penger til å komme oss over. Vi hadde akkurat nok til en av oss. Heldigvis møtte vi noe så sjelden som en gavmild tysker, og han gav oss de pengene vi trengte slik at vi kom oss over grensa og inn i Honduras. Hurra!
I Honduras ventet et fantastisk grønt landskap på oss. Med frodige skoger, elver som buktet seg gjennom landet og langstrakte sletter, var det en flott busstur da vi endelig kom oss fra Copan til La Ceiba ved kysten. Da vi kom til Copan, som ligger like ved grensa, var klokka ti om formiddagen. Likevel var det umulig å finne en buss som gikk videre derifra før klokka seks neste morgen. Hmmm… Føler at hotellnæringa i byen har bestukket busselskapene. Men men - overnattinga i Copan førte i hvert fall til at vi ble kjent med Henna fra Finland, og henne ble vi værende sammen med den neste uka. Fantastisk jente!
Fra La Ceiba tok vi båt til øya Utila, en av de tre Bay Islands. Henna skulle dit for å dykke, og hun visste om et bra sted der vi også kunne overnatte selv om vi ikke skulle dykke. Vi ble derfor med dit. Der møtte vi dykkeinstruktøren Diego fra Argentina som hadde 20 års dykkeerfaring i bagasjen. Vi bestemte oss for at vi likevel ville prøve å dykke, og hev oss med på neste nybegynnerkurs sammen med fem andre (inkludert to stykker fra Tønsberg). Etter mange timer på skolebenken og to timer med øvelser på grunt vann, bar det ut på skikkelig dykking!
Vi fikk se korallrev, fisker i alle mulige farger, fasonger og størrelser, baracudaer, hvalhai og en skilpadde. Det er ganske merkelig å være under vann mens man puster og svømmer omkring uten de store anstrengelser. Dermed kan man bruke energien på å kikke på det fantastiske livet som finnes der. Vi hadde seks flotte dykk på Utila, og nå er vi sertifiserte dykkere. Det som nesten var det beste med hele oppholdet på øya, var at vi ble kjent med så mange morsomme mennesker: Henna fra Finland som vi ble veldig glade i, David fra California - en 35-åring med en meter lange dreads, Caroline fra Sverige som var hjelpeinstruktøren vår, Andreja fra Serbia - verdens største mann (han var også romkameraten vår) og fire nordmenn: Anne og Simon fra Tønsberg, Lars og Even fra Sandefjord. Bare for å nevne noen. Turene med båten var veldig sosiale og man ble kjent med praktisk talt ALLE som bodde på samme sted. Det var ganske trist å reise derifra.
Men på grunn av tidsklemma (jada, den finnes i Mellom-Amerika også. Hvert fall blant turistene), måtte vi dra videre mot Nicaragua og Leon. Og her er vi nå. Og vi holder på å smelte bort! Det er 34 grader i skyggen, og altfor varmt til å være ute i byen. Derfor reiser vi videre i morgen. Da skal vi til Granada litt lenger sør. Men før vi drar, skal vi på silver workshop der vi skal lage våre egendesigna sølvringer! DET blir gøy, det!
Vi har det bra og skal prøve å nyte de siste to ukene i Mellom-Amerika. Tiden har gått altfor fort, den har bare løpt ifra oss! Da må det jo bety at vi har hatt det gøy;)
- comments