Hallo

Jeg har svelget ganske mye stolthet nå. Blogging er vel det lengste unna my thing egentlig, og det vet dere som eventuellt kommer til å lese det jeg skriver her. Men what the heck? Det er pga min aller aller aller mest dyrebare og elskverdige familie jeg gjør dette. (Og de nærmeste vennene selvsagt). Her kan dere lese om jeg lever eller ei, om jeg har fått den berømte Delhi-Belly, om jeg er kidnappet av pakistanske terrorister eller om jeg lever som en ekte Maharaja (da måtte jeg i så fall ha blitt en mann). Eller hva det enn måtte være. Jeg lover å flittig og jevnlig gi livstegn. Med mindre jeg har gått i buddhistkloster da. Noe som faktisk er GANSKE sannsynlig, om jeg tenker litt etter. Jeg har med barberhøvelen, klar til å la mine lyse lokker falle til jorden. Jeg vil gå veien til opplysning. Meditere under bodhi-treet.

Uansett,

To be continued..