Nyttår i Bangkok og fattige Kambodsja! Skrevet 26. April 2009

Da sitter jeg på flyplassen i Bangkok! Har reist fra Karen Helene i Vietnam , nærmere bestemt Ho Chi Minh! Litt trist å reise fra henne, men er jo ikke lenge til vi ser hverandre igjen! På flyplassen har jeg noen timer å slå i hjel før jeg tar meg om bord på et nytt fly og begir meg sørover i Thailand, altså turistmekkaet Phuket! Her skal jeg møte Talemor som kommer og skal reise sammen med meg de siste ukene jeg har på reisen! Morro!
Uansett så var turen fra Fiji til Bangkok veldig behagelig! Det var en 5 timers flight fra Fiji- Sydney og derfra ca 10 timer med British airways til Bangkok! Var så mange bra filmer på flyet at be nesten litt dårlig tid før vi plutselig skulle lande igjen! Merker at å fly har jeg gjort mye av de siste 4 mnd….En 10 timers flight går s fort som bare det. Og som oftest sovner jeg før flyet tar av fra rullebanen! Veldig greit.
Karen Helene møtte meg på flyplassen i Bangkok etter å ha kommet hvert fall 7 timer før meg! Snill jente.. Vi tenkte at det uansett var greit å dra to stk inn til sentrum midt på natten, og med tanke på at vi kom til Bangkok akkurat når demonstrasjonene mot presidenten varte så tenkte vi det var greit å være to! Men det virket som om det allerede hadde roet seg når vi kom. Når vi kom inn til sentrum, og faktisk der hvor demonstrasjonene hadde vært på sitt værste var det helt rolig i gatene og vi så ingen tegn til uro noen steder.
Dagen etter skulle vi vandre litt gatelangs og kikke litt på hva Bangkok hadde å by på. Det endte med vann og gjørme absolutt overalt! JEPP! Vi endte midt oppi Thailandsk nyttår, og det inkluderer fult kaos i gatene, kasting av vann, og påføring av gjørme stort sett overalt! Det endte jo med at vi bare ga etter for presset, kjøpte oss vanngevær og en skål med gjørme og ble med på morroa!!! Altså, all gjørmen og vannet har jo sinne fordeler da. Å hive vann eller påføre gjørme på noen gir dem lykke! Så vi har definitivt ført til at mange mennesker blir lykkelige og jeg ser for meg et ekstremt lykkelig år ( Etter alt vannet å dømme).
Senere på dagen kom Marianne og Mads direkte fra Norge og joine morroa! Og jeg tror faktisk jeg enda har litt gjørme oppi hodebunnen etter ekskapadene!
SÅ var Thailandsk nyttår over og vi kunne entre gatene uten å bli dynket av fremmede mennesker. Vi tok en Tuk tuk og besøkte What Poo. Her ligger verdens største liggende!! Buddah! Var på en times båttur rundt i kanalene, og jeg karte å svi av altfor mye penger på en ring! Ja…jeg håper fortsatt den er verdt det jeg betalte for den…forhåpentligvis mye mer! Jeg er nå den stolte innehaver av en 18 karat ring i hvit gul med 0,92 cut blå safir! På kvelden var Mads på kikkboksing men s vi jentene pyntet oss litt og fant ut at vi skulle være litt fancy og komme oss til en av de berømte rooftoop barene i Bangkok! Vi kom til Banyon tree garden hotell…tror jeg det het og det viste seg at vi ikke var rett kledd for anledningen. Men Thaiene vet alltid råd. Vi fikk lekre "helse"sko og svart skjørt som dekte det meste fra livet og ned! Bare Karen Helene som klarte seg gjennom nåløyet. Så der tok vi en Cosmopolitian og koste oss!
Dage etter dro Karen Helene og jeg videre over til Kambodsja hvor målet var Siem Reap. Marianne og Mads vente snuten sydover for litt sand og sol!
Grensen fra Thailand til Kambodsja er beryktet for korrupte og lite velvillige vakter så vi var forbredt på å smile og kanskje gi litt cash for å komme smertefritt over. Men jeg syns overgangen var veldig grei. JA, det er kanskje den mest tungvindte grenseovergangen jeg har vært med på soo far, men den er ikke umenneskelig. Det som var rart var at vi hadde betalt for buss hele veien fra Bangkok til Siem Reap. Men når vi kom over på Kambodsjansk side så fikk vi beskjed om at vi måtte vente til kl 1600 tidligst (kl var 12.30) med å komme på bussen og bli kjørt inn til Siem Reap! Og de foreslo isteden at vi kunne ta en privattaxi!!! Hæææ? Og den taxien var ikke billig heller…sammenlignet med andre priser selvfølgelig. Så det viste seg at det er skikkelig snusk og fanteri på grensen. Vi spurte en taxisjåfør hvor mye han skulle ha for å kjøre oss til Siem Reap..han turde ikke å si noe fordi han som styrte all trafikk på grensen kikket på han. Så det endte med at ingen av de vanlige taxisjåførene ville/kunne kjøre oss..men v måtte ta "privat" transport som kostet en haug med penger, hvis ikke vi ville vente på bussen i mange timer, og som i tillegg ville ta en drøss med timer mer enn vanlig bil!! Jaja….vi var slitne så vi ga etter for press, sikkert akkurat som alle andre turister og tok en dyr privat bil! Pottesure over bli snurt og ikke kunne gjøre noe med det! Jaja..tok noen minnutter så var vi over det.
Vi kom fram til Siem Reap og fikset oss et bra sted og bo også fikk vi ordnet oss en tuk tuk sjåfør til å kjøre oss rundt i Angkor Wat området en hel dag 12 dollar! Grei pris! Angkor Wat var bare helt fantastisk flott. Dette er et enormt område som huser x-antall buddistiske templer som alle ble til under Angkor perioden.. Når Angkor var på sitt største var det ca 1 million mennesker som bodde i området, og da var London bare en liten landsby å regne. Karen Helene og jeg gikk bare rundt å gapte når vi studerte alle smådetaljer ved skulpturene og innrisningene i veggene. Er umulig å forklare, mn Angkor er et enormt område med templer og bygninger, så man blir litt vel mett på inntrykk før man har sett alle. Men en opplevelse som kommer til å sette alle andre buddhistiske templer og bygninger i skyggen hvor hen jeg er. I Siem Reap fikk vi oss også noen veldig gode massasjetimer, både ben og ansikt ble massert og behandlet. Ansiktsbehandling med ulike urter er ikke feil etter å ha svettet og reist i 4 mnd. Huden min er ikke akkurat som den skal være for tiden =(.
Fattigdommen i Kambodsja er et kapitel for seg. En kveld vi var ute og tok en drink sammen med noen vi har møtt på turen så skulle vi gå hjem. Så ble gatene overrent med små barn! (kl 0230 på natten i pysjamas). De skulle ha koser og klemmer av turistene som gikk hjem fra byen. De guttene vi var sammen med på utestedet ble med et av barna nn på en matbutikk og tenkte å kjøpe mat til barna. Og da ble de fulgt rett til hyllen med barnemat!! Store bokser med barnemat fra Nestle (19 dollar kostet de). Altså det dyreste som fantes i butikken. Så her stod Karen Helene og jeg utenfor matbutikken kl 0300 på natten og fikk noen kraftige inntrykk på få minutter ( Vi er ikke så ettergivende som de andre da..når det gjelder tigging..blir litt hardhudet etterhvert) Inni butikken var det en drøss med turister som kjøpte store bokser med barnemat (pulver) og trodde genuint at en 6-10 åring skulle spise dette. Utenfor var det en gutt som fikk en kartong med melk av en turist. Turisten syntes jo synd på gutten, men hadde ikke råd til de dyre pulverproduktene. Dette ble den kambodsjanske gutten så sur for at han smalt hele melkekartongen i bakken og var rett og slett rasende. Og kikket vi litt mer så så vi at barna som fikk disse store nestlepulerkartongene ga dem til noen voksne som puttet det i bil og kjørte av gårde md dem. Ikke vet vi hva de ble brukt videre til men uansett så er det dyre produkter, og det blir født mange barn i Kambodsja. Kanskje de ble solgt billigere videre til fattige kambodsjanere. Jaja…uansett. Når vi var blitt helt sjokkerte over gutten som kastet melkekartongen så måtte vi bare kommer oss hjem. Og på veien hjem så gikk det to engelske gutter foran oss. Og de ble hylt etter av en overrusa prostituert, og skjelt ut fordi de ikke ville ha sex med henne…..alt sammen så ganske så grotesk ut egentlig…Karen Helene var sjokkert…jeg var opprørt. Så vi gikk og la oss.
Vi har vært i hovedstaden i Kambodsja, Phnom Penh. Her var vi og besøkte killing fields og U21. Killing fields er området tusener av Kambodsjanere måte bøte på livet under Røde Khmer. Her ligger massegraver med mennesker på mennesker som uskyldig har blitt henrettet. Fortsatt når vi går rundt på området er det mange massegraver som ikke åpnet. Det står knokler opp av bakken vi går på, og alt er vel egentlig ganske så uhyggelig. Men dette står i hvert fall som et symbol på alt det grusomme som skjedde under Røde Khmer, og det skremmende er at dette ikke skjedde så for altfor lenge siden (1975-1979). ¼ av Khmerfolket ble drept i løpet av pol pot sin regeringsperiode. Og i dag ser man ikke mange gamle mennesker i Kamdosja.
Etter Filling fields dro vi til U21. Stedet er oppkalt etter barne og ungdomskolen som var der, altså området som skolen var i. Under Røde Khmer ble skolen omgjort til fengsel og torturkammer for folk som de hadde mistanke om jobbet mot dem. Her ser man bilder av dem som ble drept. De har rekonstruert hvordan det så ut når røde khmer hadde fluktet fra U21 siste dagen. Og lagt igjen døde torturert mennesker i de mest grusomme stillingene. Altså stedet bare stinket av død og grusomhet. Og man kunne kjenne rett og slett smerte inni seg når man gikk fra rom til rom og viste hvor mye grusomt som har skjedd der inne. Både Karen Helene og jeg viste om Røde Khmer og om all grusomheten i landet. Men å virkelig se og høre mer om det hadde vi absolutt godt av. Når vi begge har reist rundt i verden har vi nesten aldri gitt bort til tiggere. Men etter å ha vært her så har småpengene sittet litt løsere for tiggere som mangler det ene og det andre. Her i Kambodsja har vi faktisk måtte bøte på litt dårlig samvittighet…!
Men fra noe trist til noe godt. Karen Helene og jeg bestemte oss for et heldags matlagningskurs i Phnom Penh! Det gikk kjempefint. Vi gikk rundt på markedene og fikk råvarene, og så ble det en hel rekke veldig gode matretter som vi lærte! Heldigvis fikk vi med oss oppskriftsbok hjem…så nå blir det Khmer-mat når vi kommer hjem =)
Kambodsja var en flott men vondt opplevelse! Men er også et av de landene som man burde få med seg i løpet av et levd liv! Inntrykkene fra dette fattige landet setter seg langt langt inne i hjertet, og jeg håper egentlig ikke at det komer til å forsvinne heller. Dette landet trenger sårt litt hjelp!!