Same same but different...

Etter aa reist rundt i Rajasthan med egen sjaafor, sett rode byer, blaae byer, mott gale kuer, mennesker i alle varianter, uten armer, odelagte bein, amputerte stumper, tiggende (alt for tidlig voksne) barn, tynne mennesker, tykke mennesker, saart pengetrengende "hellige menn" osv osv. kom vaar tur til ende hjemme hos vaar sjaafor Raj - som til slutt tok oss med til sin by Alwar for aa hilse paa hans lille familie. En nydelig gravid kone og en vakker 6 aar gammel sonn med oyne som diamanter.

Vi ble invitert til middag. Vi ble veldig overrasket naar vi ser hans levestandard i han lille "rekkehus" pa ca 30 kvm. Det bestaar i et lite kjokken (hvor man sitter paa gulvet og lager mat) - en indisk do/dusj - en aapen liten plass i midten (uten tak) og et rom med en liten dobbeltseng. I dette lille rommet har de alt. Det fungerer som oppholdsrom med TV, spiserom, glass og boller de fikk til bryllupet staar i hyllene, symaskin, strykehjern, et lite skap til familiens klaer og diverse andre gjenstander og soverom for snart fire personer. En ekstraseng er klappet sammen og stuet bort paa dagtid. Dobbelsengen kan ogsa loftes opp som et lokk og er en god oppbevaringsplass for flere eiendeler.

Vi tittet paa hverandre alle tre og blir meget ydmyke... Tankene gaar til vaare hjem i Norge, og alt vi samler paa som vi ikke trenger.. Vaar bortskjemte levestandard. Lurer paa om jeg hadde klart aa vaere saa minimalistisk at jeg kunne leve paa samme maate som dem? Jeg kjenner faktisk paa lengelsen etter aa gjore det samme. Bli FRI fra alle tingen mine. Joda, jeg jobber med saken, selv om jeg sitter og griner utenfor Fretex-boksene hver gang jeg har kvittet meg med overskuddet..

Raj gir alt den siste dagen, selv om han ikke har sett sin familie paa over en maaned, og vi i tillegg har tilbudt ham en del fri til aa bare vaere hos dem. Men han faar jo betalt for det.

Det siste blir en fredfull solnedgang paa byens hoyeste fjelltopp hvor det ligger et gammelt, vakkert fort. Vi sitter alle fire i stillhet og ser ut over byen til kun lyden av paafuglenes kallesignal. Hores nesten ut som katter som mjauer. Solen gaar veldig fort ned her i India - hvor maanen ligger paa ryggen.

Vi har delt folelser, drommer, meninger og tanker i disse 16 dagene. Og selv om vi har en del av de samme drommene, samme hvor vi kommer i verden, er likevel den lille forskjellen der. Vi gir Raj en t-skjorte med skriflyden: "same sam but different". En setning som brukes mye av selgere her, og vi har spokt og ledd mye av den. Men plutselig fikk den en dypere betydning...

Saa satte vi oss paa nattoget til Jalander i Punjab.