Profile
Blog
Photos
Videos
Oppdatert av Hanne:
Vårt første møte med Sør-Thailand, var ikke overraskende fylt med flere forsinkelser og mentaliteten "stappe-så-mange-og-så-mye-så-mulig-inn-i-et-hvert-fremkomstmiddel", som resten av Thailand. Hadde kjøpt buss og båtbillett fra Bangkok til Koh Samet tidlig om morgenen i Bangkok og var ivrige etter å komme oss til strand og forhåpentligvis litt sol. Bussturen gikk forholdsvis greit, med et bytte på veien hvor vi gikk fra en stor VIP buss, til en liten minibuss, som ble stappet full av mennesker med deres bagasje. Vi ankom Rayong, havna, og skulle herfra ta båt til Koh Samet. En rutebåt, trodde vi. Neida, enkle løsninger får du ikke av reisebyråene på togstasjonen i Bangkok, hun vi bestilte av nevnte selvfølgelig ikke at vi skulle med en lastebåt, som etter vi hadde kommet om bord, skulle fylles opp med alt tenkelig av varer. Rekkefølgen på lasten er selvfølgelig;
1. dumme turister
2. en haug med varer, deriblant store søplesekker med isbiter, drivstoff, fisk, grønnsaker, høns…
3. lokale folk
Etter 45 min eller noe ventetid på båten, tøffet vi av gårde. Vel fremme på havna på øya, tok noen initiativrike og leie franskmenn (tror jeg) tak i turistenes bagasje, og fikk den i land relativt raskt, slik at vi slapp å vente til all lasten var tatt av før vi fikk vårt. PUH! Komme seg i en taxi og sørover på øya! Sola skinner også for øyeblikket - utrolig!
Koh Samet er en liten øy, ca 6 km lang og 3 km bred. Vi hadde lest i bibelen (aka. Lonely planet..) at taxisjåførene på Koh Samet gikk etter faste priser som gjaldt hvis bilen var full (med bilen menes lasteplanet på en type 2-seter pickup), ellers måtte man betale for leie av hele bilen. Fredrik, som superpruter, prøvde sitt beste, men ingen rabatt å få. Også lite med smil i smilets land. Kom oss etter mye om og med av gårde, og slapp av noen på veien. På den første stranda vi gikk av på, Au Wong Duan, var de første bungalowene vi ble tilbudt både dyre og lite koselige, samt at selve stranda vel ikke var helt hva vi hadde sett for oss av Thailandidyll, så vi bestemte oss for å traske videre til neste strand. 15 minutters gåtur senere, og litt oppspist av mygg, måtte vi innse at neste strand var dårligere enn den vi kom fra, og vi tenkte at her får vi bite i det sure eplet og ta en sur og dyr taxitur videre til enda en strand. Det ville være for langt å gå med mye bagasje. Fant til vår store glede en taxi der som allerede hadde folk i, og vi spurte de pent om vi kunne haike med til neste strand (og betale litt til dem naturligvis). De var franske og hadde ingen problemer med det. Det hadde derimot taxisjåføren! Han så nå sitt snitt til å tjene mer penger, i og med at vi var flere, til tross for at den franske familien og han hadde blitt enige om en pris for at han skulle kjøre de til de fant et sted de ville bo. Slik tirrer du en sindig fransk mann; hehe, han klikka og etter litt munnhuggeri og ca 10 minutter hvor sjåføren nektet å kjøre med oss på, og franskmannen nektet oss å gå av, så kom vi oss likevel av gårde. Sånn i ettertid ser vi jo at det var vill krangling om en 20 kronings eller noe, men et prinsipp er og blir et prinsipp. Vi nekter å gi etter for kjipe og SURE taxisjåfører!
Neste strand var rimelig øde, med et hotell som tilbød bungalows av ulike kvalitet og pris. Her fant vi ut at dette var en strand vi ønsket å være på, og booket en natt på et billigrom. Kveldsbadet vårt ble i øs, pøs, regnvær og vi ba til Buddha under middagen om at vi måtte bli velsignet(!) med litt godvær nå fremover. Hadde vi ikke fått vår dose regn i Laos?! Det ble en tidlig kveld for Hanne og Jonas, mens Fredrik og Anette ble oppe og delte noen pils og litt av vårt medbrakte "livets vann" med våre nye franske allierte.
Endelig litt SOL! Våknet opp til godvær dagen etter og hadde en fin dag på en strand uten mennesker. Fant ut at vi ville oppgradere standarden på rommet og booket 2 nye netter på et rom med air-con og uten døde maur i dusjen. Men selvfølgelig med gekko på badet (fast inventar!). Skal også nevnes at kritthvite nordmenn blir relativt solbrente etter noen timer på stranda. Flasset på ryggen Fredrik? Hanne? Hva med panna Anette, og bakpå låra Jonas?!
Etter noen dager ble vi relativt lei av den ene restauranten som fantes på stranda, og folka som jobbet der også, for å være ærlig. Hvordan Thailand har fått navnet "smilets land" er og blir en myte for oss etter gode 2 uker i landet. Jonas og Hanne tok en rekognoseringsrunde tilbake til stranda vi ankom på første dagen; vi visste det var både internettkafé og flere valgmuligheter der. Fant ut at det ikke var så stor trafikk og mye folk på stranda som vi opprinnelig fikk følelsen av dagen vi ankom, og fant et koselig guesthouse med fine bungalows på enden av stranda. Tok sjansen på å booke for 4 netter uten å ha hørt med de andre turtelduene, men det gikk knirkefritt å få med seg dem. De var rimelig fed up med den ene restauranten, hvor de hadde erfart å bestille den samme retten 3 ganger og fått servert like mange ulike retter. Ikke verst!
Må også nevne at en gjenganger i Thailand, (og Asia generelt vil jeg tro, med tanke på erfaringer fra Vietnam i fjor), er at de har trøbbel med å koordinere servering av mat til flere på en gang. Vi 4 sitter sjelden og spiser sammen. Man sitter på samme bord, bestiller samtidig (dog ikke samme rett), men blir svært ofte sittende å spise alene. Noen er enten ferdig eller har ikke fått maten sin ennå. Avansert vitenskap det der, som ennå ikke har kommet til Østen.
Etter litt ymse matopplevelser på Koh Samet, traff vi endelig jackpot med et sted som het Baywatch bar (http://www.baywatchbar.com/). Her fikk vi veldig god mat, både thai og europeisk, og maten kom samtidig! I tillegg var de som jobbet der hyggelige og serviceinnstilte, noe som vi absolutt ikke hadde opplevd en overdrevent mange ganger på denne øya. Etter ilddåpen denne første kvelden, som endte med at vi sjanglet hjem rundt 04 på morgenen, ble dette vårt stamsted resten av oppholdet på Koh Samet. Klart, vi hadde litt f****angst dagen derpå, men hva så? Vi drar dit de har god mat, service og hyggelige folk. At de også hadde øl på fat, gjorde heller ikke valget vanskelig, det ble noen Chang draugt de neste dagene, eller det vil si, en del annenhver dag...
I løpet av dagene på Koh Samet, fikk vi også opplevd en båttur med snorkling. Ellers ble det mye tan-ing, Sigha i sola og "surfing" i store bølger. Etter mange fine dager, skiftet været og det ble blåst og grått, så vi fant ut at tiden var inne for å vende snuta mot Bangkok. Vi hadde bestemt oss for å bruke litt penger på hotell og "do a little pampering" de siste dagene av ferien. Bestilte rom på Hotell Conrad, som så veldig fint ut på nettet, og som kostet rundt 700 kr natta. Dette måtte bli bra! Ble det tror du? Følg med på neste blogginnlegg……
- comments