Profile
Blog
Photos
Videos
Kl 18.30 ankommer vi Guatemala City, med buss fra fra Nicaragua. Denne byen var ikke som forventet.. Byen er kjempe stor, masse butikker og reklamelysskilt over alt, menner veldig om en storby i USA. Alle fast food-kjedene er i allefall og se, Zara ogsaa, og bilforetniger i en litt storre utgave enn paa industrifeltet paa Jessheim. Vi tar en kjapp matbit paa "On the run" for vi kommer oss paa lokalbussen til Antigua.
Antigua er en liten by rett innenfor grensen, liten koselig by som er populaer blandt backpackere og turister ellers, men den kan ikke by paa det virkelige Guatemala. I folge Lonely Planet er dette et fantasiland og slik Guatemala ville sett ut om Skandinavierne hadde tatt over for et par aar. Hmm.. om jeg kan si meg enig i det vet jeg vel ikke, men det de sikter til er vel at stromkablene gaar der de skal gaa og kloakkrorene ligger der de skal ligge.. Gatene er smaa og koselige, fargerike og "gammeldagse". Vi var her et par dager, og gjorde ikke annet enn aa gaa rundt aa titte. Herfra tok vi bussen til den mere kjente Lago de Atitlan.
Lago de Atitlan er en innsjo vi hadde hort mye om, rundt innsjoen ligger det flere landsbyer, vi besokte to av de. Her kunne vi se mer til det virkelige Guatemala. Etter 3 t paa veien naadde vi frem til San Pedro paa kveldingen. Bilturen var noe kvalmenDe for Gwen-Marie Alfheim, da eksosen laa i graae lag. Trodde ikke jeg skulle faa oppleve vaerre forurensning enn i Quito (Ecvador), men den gang ei. Syns det er ufattelig at folk kan bo og leve i slik luft. (Norge jeg elsker deg!). En gjeng med smaagutter tar oss i mot naar vi ankommer San Pedro, og folger oss til hostellet. Her er det ingen asfalterte gater, og biltrafikken bestaar av tuk-tuker'er. Disse bemannes av de eldre ungdommene, som spiller hoy discomusikk. Paa vei til hostellet moter vi paa en liten Herr. Slange. Den er veldig liten, men guttene sier at den har tenner og kan bite. Vi gaar da opp igjen, og velger et hostell som ligger litt mer aapent og i god belysning. Jeg brukte lang tid paa aa faa sove den natten.
Neste dag forsoker vi aa leie kajakk, noe vi har sett frem til lenge. Vi henvender oss paa turist kontoret. Turist kontoret er ei alt-i-ett sjappe. De har ogsaa restaurant, saa her spiser vi bade frokost og middag. Det er samme mann som serverer, lager mat og driver turistkontoret. God mat! Turistkontoret og restauranten er ogsaa deres hjem. Blid og hjelpsom er han og. Da vi spor om aa faa se bilder av kajakkene, tar han oss heller med ned til de som leier dem ut. Disse kajakkene lignet mest paa de barneplastkjakkene de i alle aar har hatt paa tusenfryd i en liten vannkanal, men disse var en god del storre.. Vi snakker selfolgelig ikke instruksjon og veiledning her, og siden vi har faatt hore at hele innsjoen har blitt veldig forurenset etter uvaer, all soppel og kloakk gaar rett ut i vannet, saa det er tett i tett med alger, og derfor fraraades bading.. Jeg meg noe skeptisk, det ender med at vi dropper det. Vi tar heller baaten over til en annen lansby, San Marco. Her er det ogsaa lite og hyggelig, men mer backpacker fokusert. Her blir det kajakk likevel, kun 1 t, og ingen velt.
Etter 2 netter ved Lago de Atitlan, kjorer vi tilbake til Antigua igjen. Her bestemmer vi oss for aa kjope en pakketur paa resten av oppholdet vaart i Guatemala. Kom frem til at vi kunne unne oss det naa paa slutten, dessuten fikk vi det til en billig penge. Vi blir hentet paa morgenen av en en van, kun backpackere med paa turen. Vi kjorer oppover i G. til et sted som heter Semuc Champey. Dette sies aa vaere G vakreste sted, og det kan vi tro paa. Vi kjorer en pick-up langt inn i jugelen til et hostell med bungalower, som vi skal bo paa i to netter. Rett nedenfor oss gaar elven. Vannet er helt klart, med med en smargdgronn farge. Elven har paa naturligvis blitt delt inn i bassenger, 7 stk. Hvor vi kan hoppe fra basseng til basseng. Noen steder med hopp hoyere enn andre. Litt lenger ned i elven faar vi muligheten til aa flyte i ringer med strommen. Vi tar ogsaa en grottevandring. En grotte gravd ut av vannet. Vi faar utdelt hvert vaart stearinlys, ganske sjarmerende. Vi vasser i vannet og maa ogsaa klatre litt, noen steder blir det saapass dypt at vi maa svomme. Kveldene tilbringes med kortspill og litt skravling. Forste kvelden vaar spilte vi kort mens vi ventet paa maten. Vi sitter ved et langbord, og maa flytte paa oss litt da en storre familie skal ta plass. Nina har akkurat delt ut kortene, og jeg er veldig opptatt med aa sortere kortene paa haanden og tenke ut en strategi. Mens jeg holder paa med dette, driver fortsatt de andre og styrer med sitteplassene sine, inkl. Nina. Jeg skjonner ikke hvorfor hun ikke kan faa satt seg ned igjen, og i det jeg ser opp paa henne for aa sporre, legger jeg merke til at jeg er den eneste som fremdelkes sitter og at alle de andre staar paa andre siden av bordet og er meget opptatt av noe under bordet. Nina ber me bare komme, og da skjonner speedy at det bare er aa komme seg kjapt unna. Jeg spor Nina hva det er og hun svarer bare at "han tar han naa". Da ser jeg de haarete, lange sorte bena paa en tarantella ved stolbena paa stolen min. Den var ikke storre enn haanden min.. Han ene som jobbet der, tok den og kastet den utfor skraaningen.. Satte meg litt lenger under taket etterpaa. Dagen etter fikk vi vite at de tarantellane og slangene som er paa campen ikke er farlige, saa jeg trostet meg med det. De slangene som var paa campen var nemlig bare brune.. Ingen bekymringer liksom. (Det var det jeg ikk til svar naar jeg spurte om det var slanger paa campen.. "ja,det er slanger, men kun brune".
Sondag 13.desember blir vi hentet paa morningen og kjort til Flores, en by (oy) nord i Guatemala. Vi faar ikke sett mye av Flores da vi kun er her paa kveldene. Dagen etter drar vi avgaarde til Tikal. Tikal var en enorm mayalandsby (700 f.Kr.). Hele byen er blitt dekket av jord og jungel i tiden som har gaatt. Det er bare en bitteliten del av byen som har blitt gjenoppdaget. Og vi besokte bare en liten del av det igjen, kun 5 templer. Tempele er kjempe store, det hoyeste vi besokte var i overkant av 70m hoyt. Imponerende at de har klart aa grave frem alt dette etter saa mange aar.
Tidlig tirsda 15. des. drar vi fra Flores. Dette blir en lang dag paa buss, men med mye fint aa se langs veien.
- comments