Profile
Blog
Photos
Videos
Tidlig tirsdag morgen ankom vi Bolivia, med nattbuss fra Salta, Argentina. Et litt vemodig farvel med Argentina, et land vi har oppholdt oss en god stund i og dermed rukket aa forelske oss i. Vi gaar til fots over grensen og inn i Bolivia, kontrasten til Argentina er total. At Bolivia er et fattig land er synlig. Gateselgere over alt som roper ut det de har aa by paa, gamle biler, stovete gater. Vi finner straks bussterminalen. Her er det ikke mye asfalt og nye fine busser. Heller et gammel skrap. Sekken blir kastet paa taket. Bussen er overfylt, den er mokkete og lukter spesielt. Herfra tar det 3 t til neste by, Tupiza. Det humper og dumper saa faelt paa bussen saa vi er veldig spente paa om bagasjen fortsatt ligger der naar vi kommer frem. Vi kjorer inn i et orkenlandskap alt er graa/brunt, fordi alt er nedstovet av sanden som blaaser rundt, ogsaa inn i bussen. Vi skjonner da hvorfor bussen ser ut som den gjor, det er ikke mulig aa holde noe rent i denne sandblaasten her. Veien er smal, saa bussen tuter nesten konstant til varsel for evt motende trafikk. Fremme i Tupiza er baade vi og bagasjen i god behold. Herfra hopper vi nesten direkte paa neste buss til Uyuni. Vi er noe tissetrengte, men noen timer til maa vi da greie. Det er ikke ledig sitteplass, og heller ikke plass til bagasjen, noe de hjelpsomme lokalkonene advarer oss mot for vi gaar inn. Men vi finner ut at det er like greit aa bare kjore paa. Oppaa bagasjen i midtgangen, finner vi oss til rette. Det som er fint med aa sitte her er at vi slipper aa se veien mens vi kjorer oppover. Underveis faar vi vite at det vil ta 8t (!!) til Uyuni. Tissetrengte oppaa sekkene i midtgangen var ikke det den mest oppmuntrende informasjonen, men, men. Underveis ble det et stopp og vi fikk tisset:-) Herfra fikk vi ogsaa sitteplass, saa da var alt bare fryd og gammen igjen!
Vi ankommer Uyuni paa ettermiddagen, det er hett i solen, men straks den forsvinner kl 18.00 er det paa med tykke klaer. Siden vi naa har kommet opp i 3600moh og befinner oss i et orkenlandskap, vil det si hett om dagen, og kaldt om nettene, ca 3-5grader. Det er finnes selvfolgelig ingen varmeovn paa rommet, men vi fikk 4 ullpledd hver, saa det var ikke daarlig det.
Neste dag reiser vi ut til Salar de Uyuni, avreise kl 06.00. Vi maa reise saapass tidlig fordi det er fare for transportstreik her i byen. Saa vi blir nodt til aa komme oss av gaarde for de blokkerer veien ut av byen...
Salar de Uyuni (Salt flakes) gjorde mer inntrykk enn hva vi hadde sett for oss. Saltorkenen bestaar av 12 000km2 salt. Altsaa salt saa langt oyet kan se. Dette er en inntorket innsjo, men likevel er det fremdeles vann under saltoverflaten. Dette forer til at saltet er fuktig, slik at det maa skrapes sammen i smaa pyramider til torking for det kan brukes. Det ser ut som en orken, bortsett fra at alt er hvitt, eller som et kjempestort isflak. Det var baade rart aa gaa og ta paa, det kjentes ut som aa gaa paa is og som aa ta paa salt. Forste stedet vi besokte var et lite sted hvor de preparerte saltet for aa gjore det klart til videre bruk. Her lagde de ogsaa smaa pyntegjenstander av saltet. Vi kjorte ut til midten av saltorkenen hvor det la en liten oy med masse kaktuser(nasjonalpark). Den eldste kaktusen er visst 1200 aar gammel. Denne oya saa ut som en en topp av lavasten. Vi besokte ogsaa et salthotell. Her var alt laget av salt; vegger, gulv, vinduskarmene, sengene, alt innventar var laget av saltet. Herfra dro vi til Saltorkenens oyne. Det er hull i saltet hvor vannet bobler opp. Dette fordi det fortsatt er en aktiv vulkan under saltet og vannet, og svovel kommer opp. I folge den engelsktalende guiden vi kjopte turen gjennom er saltoverflaten bare 30-40 cm tykk, og under her er det 90m dyp innsjo. Pga den aktive vulkanen under blir nytt salt kontinuerlig slaatt opp i overflaten..
Paa ettermiddagen bar det hjem igjen til byen, men underveis blir vi stoppet av blokkaden, og vi maa ta bena fatt. Vi som ikke hadde ofret denne streiken saa mange tanker. Vi har naa sett det som er aa se i denne delen av Bolivia og er klare for aa hive oss paa nattbussen til La Paz. Men naar vi kommer frem til busselskapet er det kroken paa dora og en lapp med et tlf nummer.. Togstasjonen er ogsa stengt. Utover kvelden fylles gaten opp av backpackere, omlag 50 stykker, som alle var like ivrige paa aa komme seg ut av byen. Vi hadde egentlig innsett av vi maatte sjekke inn igjen paa "is"hotellet, men med saa mange optimistiske backpackere i gaten henter vi sekkene vaare og slenger oss med:-) Vi faar stadig kontrainformasjon om eventuelle busser som kommer og ikke kommer, og muligheter for aa ta taxi eller jeeper ut av byen. Etter mye frem og tilbake blir vi til slutt lovet en jeep til en by som heter Oruro, 3t utenfor La Paz. Vi samler oss inne paa et reisebyraa med et svansk par, to belgiske jenter (som har et ettermiddagsfly aa rekke fra La Paz dagen derpaa) og en japaner som har et morgenfly aa rekke dagen derpaa fra La Paz og hjem til Japan! Snakk om aa vaere ute i god tid! I 23.00 tiden faar vi den triste beskjeden om at det blir komplett umulig aa faa reist derfra i kveld. De vil ikke risikere jeepen gjennom blokkaden, da stemningen ved blokkaden var blitt mer amper. Eneste raad er aa staa opp tidlig neste morgen for aa hore siste news.
Kl 08.00 torsdagmorgen moter vi opp igjen paa reisekontoret, men her faar vi beskjed om aa mote opp igjn kl 10.00. Nina far ikke for hoppet i dusjen for vi faar beskjed om at vi kan faa en jeep med en gang. Innen 5 min er vi klare paa gaten, her blir vi sittende i akkurat 2,5 t for jeepen er et faktum og vi er pa vei til Oruro. Ingen av oss torr aa glede seg riktig til La Paz, for vi er ute av orkenen, etter saa mye strev er det ikke en selvfolge at vi kommer oss dit i dag. Men etter 2 motorstopp, ett dekkskift og 6,5t sitter vi paa bussen fra Oruro til La Paz!! :-) :-)
- comments