Profile
Blog
Photos
Videos
Kasane - Victoria Falls, dag 19, 20 og 21, 16., 17. og 18. desember.
16. desember, Kasane - Vic Falls
Denne dagen kjørte vi fra Nata til Kasane og Chobe National Park. Her skulle vi ha en 3 timers lang gamedrive i parken, for å se på dyr. Jeg tok meg en prat med guiden for å forsikre meg om at han ikke ville kjøre for nære elefantene. Han svarte litt unnvikende, og nevnte noe om at det var mulig at elefantene kom nære oss. Vi kjørte inn i parken, og ble møtt av et hav av elefanter. I løpet av de neste 3 timene som denne gamedriven da altså varte, var jeg helt sikker på at jeg skulle dø, hele tiden. Og vi kjørte veldig nære.. Stakkars Lukas hadde et svare strev, da jeg ble noe klengete: "Grete! Vær så snill, jeg vil ta et bilde!" De andre var også litt betenkte et par ganger, men tok det mer med fatning ;) Foruten elefanter såg vi vortesvin, antiloper, flodhester, bøfler og giraffer. Det siste som skjedde var at vi kom bort til en elefantunge som ble kjemperedd, sprang gjennom buskene, blåste med snabelen og skrek på moren sin. Moren kom da løpende, men dette såg ikke jeg da jeg hadde ansiktet gjemt i armhulen til Lukas. Guiden sa vi måtte sitte helt stille, og etter en stund var krisen avblåst. Jeg var veldig glad da vi kom ut igjen av denne parken, og lovde meg selv at jeg aldri mer skulle gjøre dette mot meg selv ;)
På ettermiddagen krysset vi grensen til Zimbabwe, og ankom Drifters Victoria Falls Inn. Vi fikk levert skittentøy (de tok imidlertid ikke i mot undertøy), før vi hadde infomøte der vi fikk forklart hvilke aktiviteter vi kunne gjøre dagen etterpå. Bart og Maria meldte seg på løvetur, der de skulle få gå rundt med løver i en park. Lukas, Miriam og meg bestemte oss for å bare slappe av ved bassenget, og sparte en del penger på dettte.
På kvelden fikk vi deilig middag servert ved bassenget. Vi skjenkte opp i rødvin og satte oss riktig godt tilrette i stolene våre. Og der kom det enda en afrikansk sanggruppe, idyllen ble brutt, og vi måtte sette oss på rekke. De danset kult, men spesielt en av damene sang helt forferdelig falsk og nasalt. Vi satt først litt stive i stolene våre, så ble vi oppmerksomme på at Brett såg på oss. Han har jo fortalt oss at han hater utakknemmelige turister. Etter dette smilte vi stort og stivt, og klappet ivrig. Maria og Lukas måtte være med på dansingen, artig! Lukas fikk også bursdagssang. Til slutt prøvde de å tvinge Miriam til å kjøpe cd (i tillegg til at vi ga tips selvfølgelig). Damen med den nasale stemmen stilte seg opp foran Miriam, og var plutselig ikke så søt lengre. "You wanna talk about it EYH???". Til slutt rodde vi oss ut av denne situasjonen også, og vendte tilbake til middagsbordet.
Maria og Miriam hadde ordnet med masker, grattis med dagen-skilt og champagne, og etter middag organiserte vi en surprise bursdags-dans, lapdans og kastet til slutt lukas i bassenget. Utover kvelden ble det drukket champagne og gjort stor stas på Lukas. :)
17. desember, Vic Falls
Miriam, Lukas og meg hadde en herlig og avslappende dag ved bassenget denne dagen. Det var til og med en kaffemaskin der. Brett kom også til slutt, og Bart og Maria kom tilbake fra løveturen. Vi gikk inn til byen for å spise, skumle lokale fulgte etter oss, så vi gikk tilbake i samlet tropp til Drifters Inn. Vi rakk akkurat en dusj før The sunset cruise, eller the Booze Cruise. Fra båten kunne vi se litt av Vic Falls og også Zambia :) Turen varte i 2-3 timer, og det var gratis alkohol. Alle vet at skandinaver og gratis alkohol er en dårlig ide`. Gruppa vår var i bedre humør enn resten av båten tilsammen, Maria serverte og jeg kjørte båten. Vi tok masse bilder, og hadde det svært festlig. Bildet viser oss som sitter og ser på solnedgangen.
Etterpå for vi til en slags mc donalds for å spise billig mat. I stedet for å spise danset vi, noe de som jobbet der syntes var svært festlig, og musikken ble skrudd opp. Det var en vaktmann der med et par håndjern, og Brett satte håndjernene på Maria, etter å ha forsikret seg om at vaktmannen hadde nøklene. Etter at håndjernene var satt på viste det seg at vaktmannen IKKE hadde nøklene. Maria syntes det var moro en liten stund, før det plutselig ikke var moro i det hele tatt. Hun fikk panikkanfall, og etter mye styr og langt om lenge kom det ca 6 politifolk for å ta håndjernene av.. Hun gråt, Brett gråt, jeg gikk ut for å ringe hjem (akutt hjemlengsel), og hadde en trivelig samtale med broren min. Til slutt bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet, mens Brett (som var sint) bestemte seg for å gå på bar. Alle gikk inn i taxien, jeg var på vei men var dum nok til å spørre hvordan det gikk med han. Da begynte han å gråte igjen, jeg spurte om han ville være alene (håpet på et "ja"), men han sa nei. Måtte dermed være med han på bar, og Miriam ble også med sånn at jeg skulle slippe å være alene med han ;) Vi følte vi var på jobb, for guiden var helt ustabil. På vei til baren fortalte han at det var bøfler i området, men heldigvis kom det ingen. På baren var han enten deppa eller manisk, hoppet i bassenget og svømte lenge under vann. Jeg sto på kanten og følgte med, og var klar for å hoppe uti etter han. I mitt stille sinn lurte jeg på hva Drifters tenker på når de ansetter guider. Til slutt dro vi tilbake for å legge oss, og tvang Brett til å være med. ;) Veldig bra kveld, men litt dum avslutning. :)
18. desember, Vic Falls
Nok en gang var det ekkel stemning ved frokostbordet, da Maria og Brett ikke var på talefot. Men vi fikk t-skjortene våre denne dagen, med navnene til alle i gruppa, afrika-kart og flagg. Og det var bra...;) Vi pakket inn i bilen og kjørte inn til byen, så gikk vi 5 turistene til Victoria Falls. Kjempefint. Det var noen gærne mennesker som svømte i fossen, mens vi nøyde oss med å ta bilder. Varmt og godt denne dagen, og da vi til slutt fikk tak i kaldt vann og kald cola, var det bare helt herrrrlig. :)
Grete <3
- comments