Machu Picchu!

Denne uken skulle vi altsaa besoeke Machu Pichu, kjent som inkaenes tapte by. Byen ligger paa ca 2200 m.o.h., og staar paa UNESCOs liste over verdensarven. Ruinene er godt bevart, og blir sett paa som det fremste symbolet paa inkakulturen i Peru. Byen ble gjenoppdaget i 1911. Man tror at byen ble grunnlagt omkring 1440, og at den var bebodd frem til den spanske erobringen i 1532. Byen bestaar av terrasser, som gjoer den stabil. Feks under jordskjelv. Den bestaar av ca 200 byggverk (palasser, templer og en jordbruksdel), og den ble brukt av de oevre klasser i inkasamfunnet, som en slags ferieby. Dette bodde ca 750 mennesker der. Og ja, noe av dette kommer fra wikipedia.no :D

Det siste jeg skrev var at vi var i Cusco, og proevde aa venne oss til den tynne luften. Det skulle vise seg aa vaere lettere sagt enn gjort. Tirsdag skulle vaere enn slags oppvarmingsdag, vi kjoerte taxi fra Cusco til en liten landsby 45 minutter fra start-punktet til inkatrailen. I loepet av dagen tok vi et par korte og rolige turer paa 1,5 timer og deretter en paa en halv time. Vi peste og stoennet, og for to av vaare reisekompiser, to jenter fra England, ble det saa ille at de maatte bestemme seg for aa ikke gjoere den "ordentlige" inkatrailen dagen etterpaa. Likevel ble det en fin dag i straalende solskinn. Vi kikket paa inkaruiner, og guiden vaar Percy gjorde sitt beste for aa undervise oss :D Det beste med denne dagen var den nypressede appelsinjuicen vi fikk kjoept etter at vi hadde gaatt opp en lang og tung bakke, det synes i allefall jeg! Utrolig saa sliten man blir med en gang det er litt tynn luft. Paa den siste turen vi gikk, fikk vi god utsikt over den lille landsbyen jeg nevnte ovenfor, der vi skulle tilbringe natten paa et hotell. Paa begge sider av byen var det ruiner og terrasser, og man kunne feks se hvor inkaene hadde pleid aa lagre mat, oppe i fjellsiden, der det var kjoeligere. Kvelden brukte vi til aa handle inn det vi trengte til turen. Tror de fleste var veldig spente:) Guidene vaare het altsaa Percy og Rosie. Percy var tullebukken, og Rosie var den snille mammapersonen som tok vare paa alle :D Turgruppen vaar besto av 14 flotte og hyggelige mennesker, fra 24 til 48 aar. Alle fra engelskspraakelige land bortsett fra oss! Det var ikke alltid like lett aa foelge samtalen ;)

Den foerste dagen dro vi fra hotellet ca kl 08. Vi kjoerte minibuss fra landsbyen til startpunktet. Vi skulle gaa i ca 5 timer, for aa faa en litt rolig start. Percy proevde hele tiden aa faa oss til aa vaere litt raske, men det var jo vanskelig. Vi skulle jo ta bilder, og pakke sekkene vaare ;) Alle hadde ogsaa hver sin bag med klaer, sovepose og liggeunderlag, som de flinke porterene skulle baere for oss. En utrolig gjeng, som bar opp bagasje, mat, ovn, telt etc. Ikke rart at de fleste saag 20 aar eldre ut enn de egentlig er.. Vi hadde ogsaa 2 staver hver, noe som skulle vise seg aa vaere veldig deilig for slitne knaer! Landskapet denne foerste dagen var toert, litt opp og litt ned. Mens vi gikk ble vi bedre kjent med de andre paa gruppa. Ikke alltid saa lett aa finne samtaleemne. Jeg gikk en stund sammen Kyle fra USA, og det gikk litt traatt med snakkingen. HELT til vi begynte aa snakke om kyr. Han paasto nemlig at damekyr ikke har horn. Jeg proevde aa forklare at de har det, men at i mange land tar man hornene bort mens de er kalver. Kyle insisterte fremdeles paa at i Amerika har bare oksene horn. 10 minutter senere gikk vi forbi en kvige med horn, til min glede og til Kyle sin frustrasjon :D

Vi stoppet for lunsj, porterene hadde satt opp matteltet og lagd deilig mat til oss. Som sagt, en utolig gjeng.. Paa ettermiddagen kom vi frem til den foerste leiren, teltene var satt opp, en dame sto og solgte oel og sjokolade (jippi) og alt var dukket for en herlig kveld. Noen av oss drakk en oel, og for min del ble jeg saa sliten av det at jeg bare maatte legge meg etterpaa. Rosie vekket meg til middag, og nok en gang serverte porterene et herlig maaltid. :D 2-retters til lunsj, og 3-retters til middag.. Det ble moerkt, og det var ikke saa mye annet aa gjoere enn aa legge seg. For mange av oss fikk vi denne kvelden for foerste gang proeve aa gaa paa do der det bare er et hull i gulvet. Naar det ble moerkt orket vi ikke gaa dit.. saa tannpuss og dobesoek foregikk i skogen med hodelykta paa.

Neste morgen ble vi vekket kl 5:30. Utenfor sto det en porter med kaffe og te, samt vaskevannsfat. Vi pakket og ordnet oss, og hadde en rask frokost. Percy fortalte at dette skulle bli en tung dag med mye stigning, helt opp til 4200 m.o.h. Og JA, det ble mye stigning. Vi stoennet og bar oss verre enn noen gang. Miriam begynte aa bli forkjoelet og jeg vet ikke hva jeg skal skylde paa. Daarlig kondis sikkert. ;) Vi gikk oppover og oppover og oppover. Heldigvis var det ikke bare vi som var slitne. Paa vei opp til fjellet paa 4200 m (som heter "The Dead Woman´s Pass), begynte det aa gaa skikkelig daarlig. Rosie var saa snill og gikk sammen med oss, og hadde til og med et eller annet stoff (hun visste ikke hva det var selv en gang) som vi skulle inhalere:) Dette skulle gjoere det lettere aa puste.. Saa vi inhalerte, og gikk 3 skritt om gangen. Da var det bare aa boeye seg fremover paa stavene og konsentrere seg om aa puste :P Til slutt dannet Miriam og meg baktroppen, vi gikk, pustet og lo hysterisk. (Vi var vel egentlig paa taarenes rand, men det foeltes bedre aa le.)

Endelig var vi paa toppen. Til aere for kameraet gjorde Miriam et flott hopp, foer hun kollapset ;) Bilder ble tatt, og saa var det nedoverbakke ned til leiren. Det var HERLIG aa vaske seg med vaatservietter og faa paa toerre klaer. Naa var det 9 timer siden frokost, og lunsjen var ogsaa herlig.. Inkafolk spiser sjeldent, er glad det finnes sjokolade.. Etter middag var det bare aa stupe ned i soveposen.

Neste morgen ble vi vekket kl 05.. Samme greia, te og kaffe, vaskevannnsfat. Percy stresset verre enn noen gang, ikke engang frokost denne dagen ;) Det var bare aa toerke neseblod, snakke reisemagen til rette, raske med seg tingene sine og dra i vei. Samtaleemnene forandret seg, fra kyr til hva dusj betyr paa forskjellige spraak. Kyle var svaert interessert i aa laere noen ord paa norsk, som "lang, lang dusj", "tusen takk" og "vaer saa god". Han traff til og med noen svensker som han fikk praktisere sine nye spraakkunnskaper paa. Dette ble en utrolig nydelig dag, med flott landskap, en del stigning, ruiner, litt flatt og litt nedoverbakke. Frokosten ble inntatt med stor nytelse 4 - 5 timer etter oppvaakningen. Vi slappet litt av i solen foer vi gikk videre. Miriam merket at bronkitten var paa vei. Noen timer etterpaa kom vi til leiren. Det var et slags servicebygg paa denne plassen, med do (som man kan sitte paa!), dusj og bar. Herlig. Vi dusjet, spiste middag, drakk oel, saa paa stjernene. Og nok en gang var det bare aa stupe ned i soveposene. Tidlige kvelder naar man er paa inka-tur, og godt var det, for neste morgen ble vi vekket kl 3:45.

Naa var vi naerme Machu Picchu, saa ingen tid aa miste! Loep ned til inngangsporten til Machu Picchu-omraadet, ventet en time paa at porten skulle aapne, viste billetter og la i vei. Skulle opp til The Sun Gate, og planen var aa rekke soloppgangen. Saa i en time smaaloep vi oppover trapper, og hvis det hadde vaert kaldt mens vi sto i koe, saa var det absolutt ikke kaldt lengre da! Da vi kom til The Sun Gate, viste det seg at det var taake, dvs ingen soloppgang. Men men, under oss gled skyene til side, og der var Machu Picchu :D Vi torket svette, pustet og peste, smilte og tok bilder. Deretter begynte nedstigningen, og plutselig var vi der. Da virket det som om luften hadde gaatt ut av de fleste, saa var ikke helt enkelt for Percy aa guide oss tror jeg. Var varmt og godt og solskinn, saann som det egentlig hadde vaert hele turen. :) Miriam hadde paa dette tidspunktet faatt en merkelig, hes stemme, og for henne var det bare aa konstantere at bronkitten hadde kommet paa besoek. Vi hadde en guiding paa 1,5 timer, foer vi gikk for aa kjoepe cola. Vi tok saa bussen ned til den lille landsbyen hvor vi senere skulle ta toget tilbake mot Cuscio, og vi to satte oss paa en herlig restaurant og hadde lunsj, dessert og kaffe. Samt bena hoeyt. Vi luktet ikke akkurat godt. Senere paa dagen moette vi resten av gruppa, og tok tog og buss tilbake til Cusco. Der leverte vi klaerne til vasking, tok en lang, lang dusj, Miriam kjoepte antibiotika, og vi hadde en herlig avslutningsmiddag med hele gruppa og guidene.

Oppsummering: flott vaer, flinke portere og guider, herlig turgruppe, mye trim, mye god mat og ruiner i Machu Picchu.

Hoeydepunkt: Synet av Machu Picchu idet skylaget gled bort :D

Mest brukte ord: Sexy lama!!! (for aa faa opp stemningen foer hvert bilde ble tatt), coca-tee (te med pittelittegranne kokain som hjelper for hoeydesyke;)), "aa herre gud" (hver gang vi saag enda en trapp som gikk oppover fjellet).

Hoeyt aktede skatter: imodium comp, dopapir, hodelykt.

Og til slutt....alle var enige om at det hadde vaert en fin tur:)

Grete:)