Cordoba

De siste dagene i Buenos Aires ble brukt til aa henge sammen med Karen fra Norge og Simon fra England. Koselige folk! Vi fant et gatekjeokken med billig mat rett over veien + en isbar, saa da trengte vi nesten ikke bevege oss bort fra hostellet ;) Vi hadde egentlig planer om aa dra ut paa byen, men siden det var saa mange koselige folk (+ en bar) paa hostellet valgte vi aa bli der der.

Den siste dagen i Buenos Aires valgte jeg (Miriam) aa se meg litt mer rundt i byen mens de andre slappet av paa hostellet. Foerst besoekte jeg den sentrale synagogen i Buenos Aires. Argentina er kjent for aa ha et stort joedisk "community". Selve synagogen var vanskelig aa finne, da den er dekket med betong pga sikkerhetshensyn. Men den var utrolig vakker, og jeg syntes det var interessant med guidet omvisning i den og i det tilhoerende historiske museumet. Etter dette dro jeg til San Telmo, et nabolag paa andre siden av byen enn der Grete og jeg bodde. San Telmo er kjent for aa vaere mer bohemsk, og skal visstnok vaere bedre bedre mtp paa aa faa en "ordentlige" foelelsen av Buenos Aires. Det var ganske langt aa gaa, og jeg foelte meg mindre trygg her enn i Palermo. Men etterhvert kom jeg til en liten park som jeg var blitt anbefalt aa se, og her var det mange fortauscafeer, masse folk, tangomusikk, og masse rare butikker. Alt fra designklaer til antikke moebler. Stilig! Rakk imidlertid ikke aa vaere der saa lenge, og da jeg skulle komme meg hjem til hostellet, viste det seg at det var t-banestreik. Det endte med at jeg kom tilbake en time senere enn jeg hadde avtalt med Grete og Karen, og de var lettere bekymret. Men det gikk bra, og Grete var glad hun slapp aa sette i gang leteaksjon ;)

Planen videre var aa ta nattbuss fra fra Buenos Aires til Cordoba, sammen med Karen og Simon. Moren til Karen (fra Stavanger) er visstnok veldig glad for at Karen plutselig reiser sammen med to norske jenter. Men det ble ikke bare enkelt likevel. Det viser seg at Simon blir ganske stresset naar det er snakk om forflytning fra et sted til et annet. Det endte med at vi brukte to hele dager paa aa snakke om bussbillett, diskutere tidspunkt for kjeop, diskutere type busselskap, tider for avgang og ankomst, osv. Humoeret til Simon var stadig svingende, og for han var det ikke lett aa vaere sammen med tre rotehoder fra Norge, som kun tenker paa egne behov, som for eksempel mat ;) Til slutt, noen timer foer vi reiste, fikk vi endelig tak i billetter. Vi bestilte vindusplass til alle fire, og dro glade og lykkelige ned til stasjonen. Der kjoepte vi drikke og godteri som viste seg aa bli dyrere enn middagen vi spiste tidligere paa dagen. Vi fant ikke bussen med en gang, og for Simon var dette nesten kroken paa doera. ;)

Til slutt fikk vi lastet inn bagasjen vaar og trasket opp i dobbeldeckeren. De tre andre fant setene sine, og jeg gledet meg til aa synke ned i mitt vindussete. Men setet mitt fant jeg ikke. En stormaget, argentinsk, eldre bussjaafoer med bart kom bort og viftet med pekefingeren. Alle i Argentina vifter med pekefingeren til oss, saann som man kanskje gjoer til unger i Norge. Han tok meg med ut av bussen, til en annen argentinsk, stormaget bussjaafoer. Der stod det ogsaa en annen passasjer, en sint, argentinsk mann. Jeg begynte aa ane uraad, og med mine herlige spansk-kunnskaper forsto jeg at det var et problem. Til slutt hentet jeg Karen, som er god i spansk. Det viste seg at mitt sete nr 45 ikke eksisterte, dvs at jeg ikke hadde plass paa bussen (som var full). Den andre passasjeren var fremdeles sint, og jeg trodde det var lurt aa vaere blid og vennlig og forstaelsesfull. Selvfoelgelig likte bussjaafoeren oss to jentene bedre enn han sinte mannen, og jeg fikk plutselig plass paa bussen likevel, oeverst i dobbeldeckeren, helt fremst, og to seter kun for meg. Glad og lykkelig sank jeg ned i setet, og Karen ville holde meg litt med selskap foran der. Plutselig kom han der bussjaafoeren igjen, og opplyste om at han skulle sitte ved siden av meg og sove paa deler av turen. Hjertet mitt sank, Karen syntes aerlig og oppriktig synd i meg, jeg pakket meg inn i fleecejakke og tok paa musikk og sovemaske. Sjaafoeren satte seg ned, han var stor og brukte halvparten av mitt sete ogsaa, han brukte albuen sin til aa presse meg enda lengre bort, han snorket hoeyt, luktet veldig ekkelt og hadde stadige hosteanfall. Jeg kikket lengselsfullt bakover i bussen, der Miriam og de andre satt. Saann gikk timene denne natten, og jeg sov nesten ikke i det hele tatt, kun et par timer da denne sjaafoeren kjoerte bussen for en liten stund. Naar han kom tilbake kloeyp han meg hardt i foten, da den var i hans sete. Jeg ventet til han hadde sovnet, foer jeg kloeyp han hardt tilbake og hoppet ut ;) Da hadde noen andre passasjerer gaatt av , og det var ledig ved siden av Simon :):)

Klokken 7:30, etter ca 10 timer paa bussen, kom vi endelig frem til Cordoba. Vi fant et frokoststed, og fylte paa litt. Miriam hadde sovet ganske bra, og var klar for en ny dag etter litt soevn. Simon gikk seg en tur, og Karen og meg trengte noe mer soevn som vanlig. Etter soevn og dusj utforsket vi byen litt. Cordoba er en mellomstor studentby, mye butikker og restauranter. Det som gjorde mest inntrykk i dag var varmen. Jeg drakk masse brus, og Miriam fikk kjoept seg en stor is. Saanne ting hjelper paa!

Ellers saa har vi snakket om aa dra paa en utflukt, som ridetur eller fallskjermhopp. Har ikke bestemt oss enda, og for Miriam og meg sin del kommer vi til aa ha mange sjanser til saanne ting i Afrika ogsaa.

I kveld er det grilling paa hostellet. Etter det har vi planer om aa gaa ut alle fire, hvis vi holder oss vaakne saa lenge ;)

Grete <3