Profile
Blog
Photos
Videos
Hei, til deg som leser dette.
Jeg tenkte jeg skulle dele en liten historie med deg fra starten av reisen vår. Turen over til Australia er lang og vi bestemte oss for å ta en natts pause i Abu Dhabi før vi begynte på det siste 15 timer lange flystrekket. I Abu Dhabi var det mye sand, mye sol og veldig billige taxier. Så mye mer en det rakk vi ikke å oppleve, bortsett fra et par kulturforskjeller. Jeg ble spesielt oppmerksom på det morgenen Lena og jeg skulle dra. Vi hadde pakket våre kofferter, sørget for at vi ikke hadde glemt noe, og trillet koffertene ned til resepsjonen for å sjekke ut. mens vi står der med all vår bagasje å sjekker ut kommer det en man som openbart, vurdert ut fra kledsel og hodepryd, er av mer lokal herkomst, og viser oss hvordan man sjekker ut. Her sier man selfølgelig bare ifra om at man har bagasje på rommet som skal hentes istede for å trille det ned til resepsjonen selv. Når jeg tenker meg om, hvorfor skjal man ha hjul på kofferten egentlig når det aldri er du som bærer den alikevel. For det samme skjedde på flyplassen. Når vi kommer dit er det ikke nødvendig å bære der heller. Der står det løpegutter klare til å ta bagasjen for oss å hjelpe os inn til skranken hvor vi skal sjekke inn.
Så begynner vi på siste strekk av flyturen hvor vi skal fly 15 timer, delt i to av en liten times melomlanding i Singapore. Før jeg forteller om hva du IKKE må ha med deg i gjennom sikkerhetskontrollen og hva du MÅ ha med deg igjennom sikkerhetskontrollen i Singapore, vil jeg bare si ett par ord om flyselskapet vi fløy med til Auatralia.
Navnet er Etihad og var på alle måter ett veldig fint flyselskap å reise med. Veldig moderne fly med et veldig vennlig mannskap som gir god servise. Maten var noe av det bedre jeg har fått servert på ett fly. Gode seter å sitte i, og masse underholdning fra din egen personlige tv skjem i setteryggen på setet foran deg.
Så tilbake til sikkerhetskontrollen i Singapore. Under vår lille mellomlanding i Sindapore så blir vi nødt til å forlate flyet, å for å komme inn igjen viser det seg at vi må igjennom en sikkerhetskontroll. Første steg er da å vise boardingkort slik at de vet at du skal ombord på dette flyet. Jeg viser dem mitt boardingkort, alt i orden. Jeg snur meg rundt å ser Lena lete febrilsk i sin væske, med ett bekymret blikk i min rettnig. Ikke noe boardingkort, neivel. Lena drar frem sitt største smil og sin mest unskyldende stemme å forklarer at hun har glemt igjen boardingkortet på flyet. Vakten ,som har et ltt usikkert uttrykk, snur seg til sin kollega å utveksler et par ord på det lokale språket. Han snur seg tilbake å sier at det er i orden, ikke noe problem hun skal få bli med videre. Vi puster begge lettet ut. Vi har fått inntrykk av at Singapre ikke er ett land hvor du tuller med regler. Mye på grunn av den siste advarselen som ble gitt før vi gikk av flyet, I Singapre er det obligatorisk dødsstraff hvis du tar med narkotika inn i landet. Det var det du MÅ ha med deg igjennon sikkerhetskontrollen, nå over til det du IKKE må ha med deg sikkerhetskontrollen. For de av dere som kjenner meg vet dere at jeg har en gjenstand som alltid følger meg, også på flyreiser, nemlig den lille lommekniven min av typen Leatherman Micra. Nå skal det sise at jeg har forhørt meg om at det er mulig å ha med seg denne på fly, den skal være godkjent og under alle minstemål, og jeg har hatt den med med på mange flyturer uten problemer. Men i Singapore har de tydligvis en annen oppfattelse av hva man kan ha med seg av gjenstander på et fly. Av vane tømmer jeg mine lommer slik at jeg kommer meg igjennom metaldetektoren. På den andre siden av metall detektoren står jeg å venter på at ting skal passere igjennom røntgen maskinen. Jeg ser at mitt brett med ting kommer ut og er klar til å fylle lommene mine igjen. Da kommer det en dame opp til meg og sier at jeg ikke kan ta med meg lommekniven min videre. Men hun gir meg to valg, enten beholder de kniven og kaster den for meg, eller så kan jeg putte kinven min i den lille ryggsekken jeg har med meg å sjekke den inn som bagasje så kan de lagre den med all den andre innsjekkede bagasjen. Tankene mine går nok engang tilbake på siste påmindelse før vi forlot flyet, og takke høflig ja til alternativ to. Så følger mye fram og tilbake, med utfylling av skjemaer og provosoriske innsjekkingslapper til min ryggsekk. Når alt dette er gjort ender det med at jeg får beskjed om å fortsette ned kooridoren så vil noen ta seg av sekken min litt lenger nede. Jeg trasker av gårde og ser ingen tegn til flypersonale mens jeg nærmer meg flyet. Det ender med at jeg fortsatt har sekken med min lille lommekniv i mens jeg går ombord på flyet og ønskes velkommen tilbake av en blid flyvertinne. Tankene flyr atter en gang tilbake til siste påmindelse før vi gikk av flyet, og jeg ser for meg et klamt lite forhørsrom hos det lokale politiet. Med bare betongvegger hvor jeg sitter på en enslig stol foran et bord i lyset fra en enslig 60 watt glødelampe som henger i en lang ledning fra taket. Hvor jeg prøver å forklare at jeg bare synes at min Leatheman Micra er et praktisk værktøy og at jeg slettes ikke hadde tenkt å kapre noe fly. Etter att dette senariet har utspilt seg i mitt hode, smiler jeg tilbake til flyvertinnen å prøver å forklare situasjonen. Hun ser en smule forvirret ut men sier hun skal fikse det å iler avgårde med min sekk og min Leatherman Micra. Jeg kunne sette meg tilbake i mitt sete og se noen filmer til før vi var framme i Australia.
- comments
Anne-Marie Børseth Det er tydeligvis ikke alt som kommer fram av bildene. Det er nok morsommere å lese om dette enn det tydeligvis har vært for deg, Frode. Anne-Marie
Anne Sigurdsøn Kjempefint innlegg Frode, men jeg kom bort i feil knapp.