Profile
Blog
Photos
Videos
Fredag 03.12.10
Det graa omriset i sillhuet av det som maa vaere en stor og flott budastatue kommer stadig naermer, jeg sitter i baugen og har brukt den siste timen paa aa slikke saa mye sol som mulig. Baaten er paa vei mot en havn ikke langt unna Phuket, jeg har sagt farvel til Tonsai for denne gang. Lista med plasser jeg maa tilbake til blir stadig storre. Maa sikkert innse at alle planene ikke kommer til aa skje, men kan fremdeles haape. Det Tonsai og Railay har aa gi av muligheter for klatring tror jeg ikke du finner maken av noe annet sted i verden hvertfall. Alt der er saa tilrettelagt for klatring, alle vegger du ser er mulige aa klatre og alt er boltet opp. Paa toppen av det er det et utrolig vakkert omraade med hvite strender og blaa gront hav, og for ikke aa glemme maten som er fantastisk baade paa pris og smak.
Right fot to left fot!
Ok, but were shall the left fot go??
Right fot to left fot!
I have no clue what to do here, give me a minute.
Jeg ser ned igjennom fottene mine, rart hvordan 10 m plutselig blir saa mye hoyere naar du faktisk er der. Faktumet at jeg ikke har noen form for sikkring hjelper sikkert heller ikke paa den folelsen. Jeg ser opp igjen og glemmer hoyden, bak meg gode halvannen meter henger det en stor formasjon ned fra fjellveggen over meg, bestemmer meg for aa prove en siste gang. Tar et nytt tak med hoyre haand, lener kroppen saa mye jeg tor ut fra veggen, samtidig som jeg strekker det venstre benet over til spiret som gaar ned forbi meg som en frosen forvokst istentakkel. Til stor jubel fra baaten som ser paa under, faar jeg feste og staar naa i en splitt med 10m med luft under meg. Spesielt, veldig spesielt. Flytter vekten over til spiret faar feste med henden. Instruktoren vi har med oss i kajakk under, guider meg nedover langs spiret, jeg ender opp kun 5-6m over vannet hegende i en arm for jeg slipper og treffer det varme vannet under meg. Resten av den dagen greier jeg ikke stoppe aa smile, i tillegg til aa faatt gjort den kulleste klatringen saa langt i min klatre karrieere har jeg blitt kjent med en hel haug med nye fine folk fra hele verden, australia, canada, frankrike og statene for aa nevne noen.
Dagen etter var det opp tidlig for aa pakke sakene, for morgen yoga og en siste klatre session med Adam og gjengen fra Canada. Det kunne ikke blitt bedre, de to siste veggene jeg klatret var ogsaa vanskelige, og helt paa grernsen av hva jeg er i stand til. Dermed gjorde det opplevelsen enda bedre at jeg kom opp begge. Ahh, lenge leve mestringsfolelsen :)
Avsluttningen av Thailand kunne ikke vaert bedre til og med den litt gaerne, men veldig hyggelig dama som eide resturanten jeg har spist paa en uke naa ga meg en klem for jeg dro.
- comments