Profile
Blog
Photos
Videos
Etter at tante Linn-Kristin og Sjonkel-Rolfsen har vært så heldige at de har tøyset rundt i over et halvt år i Sørøst-Asia uten å støte på nevneverdige problemer, så var det jo virkelig i grevens tid at det oppstod tendenser til trøbbel i paradiset. Ved innsjekkingen til Australia på Balis hovedflyplass ble det yderst lite snev av byråkratisk muffens. Som Norsk turist som ønsker å se seg litt rundt i landet nedentil, så er den enkleste måten å anskaffe seg visum på internett. Et såkalt Evisitor får man slengt etter seg ved hjelp av noen få tastetrykk om man er så heldig å være en del av noen få priviligerte nasjoners gode selskap, deriblant fjellapemonarkiet i det kalde nord. Sjonkel-Rolfsen svevet rundt i en behagelig livsløgn, totalt overbevist om at han etter mye om og men hadde tilegnet seg bemerkelsesverdige rutiner og evner når det gjaldt utfylling av byråkratiske reiseskjemaer og lignende. Dette skulle selvfølgelig vise seg å bare være den reneste og skjæreste ilusjon og ønsketenkning, fordi han hadde nemeligen prestert det storartede kunsttykke å skrive Johansen feil på den særdeles offentlige og høytidelige visumsøknaden. Dette viktige elektroniske dokumentet passerte pent gjennom systemet til de Australske imigrasjonsmyndighetene uten at noen profesjonell person med yrkesstolthet og respekt for seg selv stillte spørsmål ved at det sto skrevet Joahnsen som en kunstnerisk og morsom vri på det hele. Ikke en gang når det raske og effektive svaret dumpet ned i innboksen til undertegnede ble denne potensielt fatale skivebommen tatt noe vesentlig nøyere i ettersyn av vistnok skjerpede øyne. Ikke før den bekymrede og årvåkne bilettøren i skranken plutselig stoppet opp og så spørrende på oss som om det regnet kanelboller var det noen som helst som la merke til dette. Han forklarte oss på en rolig måte hva problermet var og vi spurte selvfølgelig om denne tilsynelatende bagatellmessige fadesen kunne få alvorlige konsekvenser. Ja svarte han kort og konsist. Etter noen minutter med intensiv svetting ble en overordnet ved flyselskapet tilkalt. Hun fortalte med et stort smil, at i og med at alt av slike dokumenter nå registreres digitalt, så ble det hele litt komplisert når navnet på visumet ikke stemte overens med navnet i passet. Flere desperate tanker angående en eventuelt alternativ reiserute begynte å snurre i hodene våre samtidig som flere synlige symptomer på akutt panikkangst meldte seg. Vi ventet i over en time ved innsjekkingen. Cirka fem minutter etter at samtlige andre pasasjerer hadde forlatt området, kom samme person bort til oss med et enda større smil om munnen og to stykk ombordstigningskort i hånden. Nok en gang hadde vi englevakt og om mulig annen hjelp fra utenforstående eller høyere makter. Vi landet i Darwin noen timer senere. Det var nå midt på natten og vi måtte gjennom en omfattende grensesluse. Først måtte vi plukke opp bagasjen vår og kvitte oss med alt av mat og godterier. Australia har noe av verdens strengeste lovverk når det gjelder innførsel av biologisk materiale. Deretter paserte vi passkontroll og tok en obligatorisk småprat med imigrasjonsmyndighetene. Underveis på disse mange formelle autoritetsetappene møtte vi bemerkelsesverdig mange hyggelige og smilende personer tross at klokken nærmet seg fire på morgenen. Siste stopp var tollerne, her var det bare å åpne alt av bagasje og foreta en entusiastisk utpakking av samtlige reisegods. Også her møtte vi bare smilende ansikter som serverte joviale og trivelige fraser på så bred Australsk dialekt at vi rett og slett ikke forstod et kvekk. Da var det bare for oss å sjekke inn bagasjen og oss selv på nytt igjen. Denne gangen sto det Cairns på biletten. Etter noen trøtte timer i Darwin lettet vi nok en gang på vingene. Den ildrøde soloppgangen som kom til syne over Northern Territory sin outback den morgenen gjorde sterkt inntrykk på tross av null søvn i løpet av natten. I ni tiden på morgenen lokal tid neste dag, landet vi i Cairns etter en storslagen u-sving over The Great Barrier Reef i gnistrende solskinn. Cairns er en liten og fredelig by på størrelse med Trondheim som ligger strategisk plassert helt nordøst langs staten Queensland sin tropiske kystlinje. Her blandes sjarmerende småbyidyll med et pulserende backpackermiljø omringet av en ekstrem natur. Hovedårsaken til at så mange pilegrimmer med ryggsekk på valfarter fra de mest avsidesliggende kroker av vår kjære moder jord for å komme hit, er på grunn av de mange rekreasjons og trimtilbudene Cairns sin umiddelbare nærhet har å by på. Her er det rafting, hesteridning, jungeltrekking, jeepkjøring, falskjermhopping og sist men ikke minst dykking. Problemet med dette fantastiske landet er at det har blitt hinsides dyrt i den siste tiden, på grunn av at den Australske dollaren står meget sterkt i kurs. I og med at vi begge er blitt lettere miljøskadet hva prisnivå anngår, grunnet vårt utvidede opphold i orienten der alt er tilnærmet gratis, ble kultursjokket desto større når vi tok en titt på prislappen her for første gang. Dermed var det bare en ting å gjøre, nemlig å prioritere. Vi bestemte oss for å ta et såkalt Reef Cruise. Vi mønstret på den mest luksuriøse yachten som vi noen gang hadde reist med. Her var det muligheter for å slikke sol på dekk. Seile rundt i en mindre båt med glassbunn over korallrevet og boltre seg med dykking for de som ønsket det. Vi fikk en fantastisk dag under solen ute på den ytre delen av The Great Barrier Reef. Tradisjonen tro har vi også omfavnet Australia sin dedikerte barbecuekultur. I Cairns har de en drøss med offentlige gassgriller som står strategisk plassert som en godt integrert del av flere grønne oaser rundt omkring i den trivelige byen. Det var en ekstra spesiell opplevelse å tilberede sine egne varme måltider bestående av de lekreste svinedelikatesser for første gang på seks måneder, midt ute i det offentlige rom sammen med alle de andre gjestfrie Australierne.
- comments