Hola!

Etter en fire timers lang busstur og en times lang baattur fra Rio stod vi trygt plantet paa hoved bryggen i Vila do Abraao, Ihla Grande! Foer vi rakk aa hive paa oss sekkene stod det en liten brasilianer blandt oss og ville vise oss en liten leilighet vi kunne bo i. Leiligheten var rimelig skitten, luktet mugg og hadde vonde senger, men siden det var hoeysesong hadde vi ikke noe annet valg enn aa vise tommel opp og betale.

Da vi vaaknet neste dag var det paa tide aa finne ut av hva denne tropiske oeyen hadde aa tilby. Ilha Grande har rundt 160 strender, saa utfluktene turistselskapene tilbyr gaar som oftest til en av oeyas strender. Vi betalte en skipper rundt 60 kr for at han skulle frakte oss til Lopes Mendes, som er kjent for aa vaere den fineste stranden. Med en lufttempratur paa rundt 30 grader, noeyt vi en times seiltur med kjoelig sjoebris. Vi fikk ogsaa sett mye av den fantstiske naturen paa oeya fra baaten. Vel framme, svette og deilige, fikk vi se en gigantisk kritthvit strand som veltet seg ut i det krystallblaa havet. Her skulle det bades. I skyggen bak stranden kunne man kjope seg en iskald cola eller pils. Tror ikke livet blir mye bedre en det.

Paa kvelden dro vi ned til stranden som omringer kaia og fant en koselig pizza-restaurant. Der smakte jeg en av de beste pizzaene jeg noen gang har vaert det boti (og det er ikke faa). Den het selvfoelgelig Ilha grande og bestod av skinke, oregano, ananas og peach. Vi hadde en utrolig koselig kveld med jentene fra Londerina, Anne Malene og Kamilla, som vi traff i Rio. Under middagen gikk plutselig stromen paa oeya, og paa en oey som ligger saapass langt ute i havet, blir det helt svart naar stromen gaar. Det tok ikke lange tiden foer alle restaurantene tente paa det de hadde av staerinlys og lykter. Med levene lys som enste lyskilde paa hele oyen, var det et saapass fasinerende syn at jeg tror ikke jeg var den eneste som ble skuffet naar elektrisiteten kom tilbake.

Dagen ble avsluttet med Brasil sin nasjonaldrink, cairpirinha, paa stranden.