Hei og hopp alle sammen :)

Kelvin's place 12-16 april:
Beklager for sen oppdatering, det skjer noe hele tiden og vi får aldri tid til å skrive.. Men her kommer litt godsaker fra oppoldet hos familien min (Anne) i Australia: Kelvin, Melissa, Rose og Ella. Vi avsluttet forrige innlegg på bussen på vei til Kelvin og familien, så da kan vi fortsette derifra.

Etter å ha byttet buss i Brisbane, var det kun et par timer igjen til vi skulle gå av på Australlia zoo, for å møte Kelvin og co. Vi var spente og nervøse, men vi gledet oss masse til å møte dem! Jeg har kun møtt Kelvin en gang i Norge, dette var i 1996 og jeg var 4 år gammel. Jeg har hatt kontakt med Kelvin i litt over et år, han har vært til stor hjelp med å planlegge turen og kommet med en hel masse tips. Sikkert like hyggelig og behjelpelig som ALLE virker å være i Australia, tenkte vi. Men der tok vi feil, han var/er den mest gjestfrie og hyggelige mannen man kan tenke seg...
Når bussen svingte inn til Australia zoo kjente vi at pulsen økte: skal vi se etter han eller kona eller barna, eller alle sammen kanskje? Hvor står han? Ved bilen kanskje? Mange spørsmål kom poppende fram, og vi så vel litt stresset ut der vi satt. Rundt en sving til og der roet nervene seg litt, på bussholdeplassen sto Kelvin. Lurer dere på hvordan jeg kjente han igjen? Jo, krykkene var det første jeg kjente igjen. Kelvin er nemlig født uten bein og bruker proteser og krykker. Men så fort disse usikre nervene hadde gitt seg, kom det en ny bølge med andre typer nerver: hva om han ikke liker oss? hva skal vi si?
Litt skjelvne gikk vi av bussen og hilste på den ukjente mannen. Så fort han åpnet munnen og vi så det store smilet om munnen, roet vi oss ned. Dette er en veldig hyggelig mann og han holder samtalen gående. Et par minutter senere kommer det et par søte jenter gående imot oss, de ser litt sjenerte ut, men smiler bredt til oss begge. Kelvin introduserer oss for Ella (12) og Rose (10), man kunne se på hele mannen at han er veldig stolt av familien sin.
Vi setter oss inn i bilen og kjører avgårde mot den lille bygda de bor i, der plukker vi opp ferskt kjøtt og brummer videre mot fjellene. Glasshouse mountains er rester etter vulkaner, og vi nordmenn vil ikke kalle det fjell, men topper. Ganske landlig og øde, svinger vi opp en humpete vei. Etter noen hundre meter kommer et hvitt hus og et par bjeffende hunder til syne. De bor på en liten gård der de dyrker: mango, jordbær, custard apples, pasjonsfrukt, appelsiner, kaffe, kirsebær, sitrongress, bananer, og mye mye mer. Det er for det meste Mel (Melissa) som driver gården, med litt hjelp fra sin far som bor like i nærheten.
Den første ettermiddagen og kvelden går med til litt småprat, rundtur på gården, ''leking'' med jentene og ''kaste-pinne'' med ''Lucy''. Lucy var helt besatt av å kaste pinne/ball, vi byttet på og holdt det gående i 2 timer i strekk, hun viste ingen tegn til å bli lei... Mot slutten av dagen kom hun mot meg med en tjukk meter-lang pinne, rev ned alt på sin vei og la den ned ved føttene mine. Snakk om å være besatt... Når det begynte å bli mørkt ute, kom Mel hjem fra butikken, veldig hyggelig dame som virket veldig glad for å se oss. Det virket som de hadde planlagt og gledet seg veldig og lenge til vårt besøk, og den følelsen var gjensidig! Under middagen var det en lett og koselig atmosfære, vi snakket og lo mellom gafflene med verdens beste stek. Etter middagen ble det tid for utveksling av gaver, før vi hoppet i seng og sovnet med èn gang. Beste senga vi har sover i så langt på turen! Vi fikk nemlig utdelt det splitter nye rommet til Ella, mens hun ble kastet inn på gamlerommet sammen med Rose.


Neste morgen våknet vi til lukten av varm mat, det var en uvant opplevelse! instinktet tok over og vi spratt opp av senga. Men før vi rekker å kaste på oss klær, hører vi et rop fra kjøkkenet, det er Mel som roper om frokost. Uten så mye som å ta en titt i speilet, ruslet vi inn på kjøkkenet og satte oss ned. Der satt vi å beundret all maten, før vi nesten skvatt da Kelvin lurte på hva vi ville ha. Føltes nesten som å komme hjem, var veldig uvant å bo i et privathus og ha en mamma- og papparolle rundt oss. Plutselig hadde vi fått et par super søte søstre også!
Dagen fløy avgårde, de dro oss med hit og dit og klagde hele tiden over ''for liten tid''. Vi startet dagen med litt kortspill sammen med jentene, og bygde slott av kortene. Neste på dagsplanen var en tur til utsiktspunktet, der vi fikk forklart abboriginer-historien om fjellene. Kort pause til å spise lunsj, før vi dro til en litt større by nede ved havet. Vi badet, lekte og koste oss på stranda, før vi skiftet og gikk til en fin restaurant for å spise. Jeg prøvde østers for første gang, ingen slager, men helt greit. Resten av maten var nydelig og vi spøkte og lo under middagen. Vi følte oss veldig velkomne og at de virkelig var takknemlige og glade for at vi hadde kommet på besøk helt fra kalde Norge.
Tilbake på gården, var det bad-kø, før vi alle hoppet i seng ganske tidlig. Ella og Rose skulle nemlig spille landhockey-kamper tidlig neste morgen.

Den tredje dagen hos familien Mickelson sto vi opp klokken halv sju, stresset i oss frokost og hoppet inn i bilen. Rose's første kamp startet klokka åtte og Kelvin gasset seg fram akkurat i tide. Etter fem timer med kamper og spenning, tok vi turen til Melissa's foreldre. De bodde i et vedig koselig byggefelt, stort hus som man kunne spise av gulvet i. De fleste husene i Australia er ganske like, for oss som kommer fra Norge føles de litt tomme og kalde. Det er nesten ingen pyntegjenstander og mange store åpne romløsninger. Ganske annerledes fra de fleste husene i Norge, ihvertfall veldig annerledes enn våres hus.
Foreldrene til Mel var også veldig glade for å hilse på oss, og vi ble servert ost og kjeks. Hvorenn vi kom på besøk ble vi strengt fortalt at vi skulle føle oss som hjemme. Selv om vi, for dem, var to vilt fremmede jenter..
På kvelden dro vi videre til et vennepar av familien, vi tok med oss masse pizza og øl. Mannen i huset, Phil, arbeider i dyrehagen og ga oss med glede rabattkort til visitten vår neste dag.
Tilbake på gården, hastet vi inn og skrudde på PCen, vi hadde nemlig avtalt å skype med de der hjemme. Line (Anne sin søster) var ute å reiste for to år siden og har ikke skypet med de på de to årene. Besteforeldrene mine var også med på å skype, selv om vi måtte hjelpe til å oversette, så så det ut som de satte veldig pris på å se og snakke med Kelvin og co.
Ella (eldte datteren) har veldig lyst til å komme til Norge for å studere når hun blir litt eldre, kanskje hun ender opp med å bo hos oss! :) Uansett hva framtiden måtte bringe, så har Kelvin lovet å ta med seg familien til Norge og Hadeland innen 2015. Etter skypingen falt det til ro og de fleste hadde litt tunge øyelokk.

Søndagen kom fortere enn forventet og det var vår siste dag sammen med familien Mickelson. Været var så som så, men vi tok turen til det verdenskjente Australia zoo. Det er krokodillemannen, Steve Irwin, som grunnla denne dyrehagen og siden den gang, så har den bare vokst og vokst. Vi startet tidlig på morgenen og brukte hele dagen på å gå gjennom hele den enorme mengden av dyr. Veldig morsomt og vi opplevde noen ganske surealistiske ting: klappe kenguru og holde koala!! Så mye søte og bløte dyr :)
Siste kvelden ble også den beste! Vi så på bilder av våre forfedre, lo og koste oss masse sammen hele gjengen. Vi utvekslet bilder fra oppholdet og snakket mye om hvordan Norge er. Jeg ville ikke at kvelden skulle ta slutt, men det gjorde den desverre og med et smil om munnen sovnet vi ved elleve-tiden.

Våknet ved halv åtte tiden neste morgen, jentene skulle på skolen for første gang etter påskeferien og Kelvin skulle på jobb. Utrolig trist å si hade og tenke på at det er flere år til vi ser de igjen.. Men vi har kost oss så mye disse dagene og er utrolig takknemlige for alt de har gjort for oss. Melissa var den eneste som var igjen, hun skulle kjøre oss til bussen. Vi brukte den siste timen til å ta litt bilder av stedet og leke med hundene.
Var kjempe trist å si hade til vår ''mamma'' for noen dager! Men vi kom oss inn på bussen og satte kursen nordover mot Noosa, der skulle vi være en natt før Fraser island og Whitsunday islands. Stay tuned :)

Love,
<3 Englebarna