"Feeling hot hot hot"

Etter en times søvn var det opp igjen og klar for ny flyreise, med tyngre bag enn noen sinne.. heldigvis var flyplassen den beste sålangt, effektiv innsjekking, ikke så lange køer og i det hele tatt behagelig. Nedturen kom i form av at flyet virket som en versjon av NSB-familie, med barnefamilier så langt øyet kan se. Etter dulting i stolryggen og tegnestifter i fanget, utallige kor med barneskrik og tre timer på fly, landet vi trygt i Cairns.

Hotellet var ok, ikke akkurat noe å skryte av, men et tak over hodet. Første dagen slafa vi rundt i "byen", spiste på en pub (har fått tak i gratiskuponger + tilbudskuponger på mat, og bruker de konsekvent ved hvert måltid..). Vi var også nede ved stranda, hvor det er fare for krokodiller og maneter, så de har bygd en kunstig blå lagune. Cairns er en typisk turist/syden by, og man kan gå til alt. Det er betraktelig varmere enn i Sydney, så de nye jakkene har havna nederst i baggen..

"Tusen og en, tusen og to, tusen og tre.. GO!"

Det er merkelig hva man gjør når man er på tur, så MAMMAN TIL ELLEN MARIE ikke les videre her..

I dag var nemlig dagen for å hoppe i fallskjerm. Sammen med noen andre ble vi lasset inn på en bil, til et bittelite fly, og lenket fast i hver vår godt trente instruktør. (De hadde noen tusen hopp hver). Etter å ha fått forklart sikkerhetsprosedyren ble vi sluppet ut i tandemhopp på 14.000 feets høyde. For en opplevelse! Skikkelig surrealistisk! Det føltes som at noen holdt en kjempevifte mot ansiktet, og det var skikkelig uvirkelig å sveve fritt. Det føltes veldig lenge før de dro i snora, selv om dette tok litt over ett minutt. Jeg (EM) synes dette var den skumleste delen, siden bakken nærmet seg. Samtidig så bakken så utrolig myk og god ut, og det var sært å dette gjennom skyene. Vi så ut over havet, regnskogen og masse jorder. Turen var perfekt helt til instruktøren min begynte å leke seg med styremekanismene på fallskjermen ( de som kjenner meg vet at jeg blir kvalm hvis jeg snurrer mer enn en runde rundt meg selv, og på 3000feet er ikke effekten mindre.) Mitt forsøk på å si "I dont like the spinning" ble forstått som "Yeah! You like the spinning!" noe som førte til en heller kvalm og uvel Ellen Marie resten av dagen. Ellers var hoppet en enorm opplevelse, og Carina hadde et svært glis klistret fast både før hoppet, gjennom hele hoppet og etter hoppet. Hun holdt også på å stikke av med fallskjermbuksa vi lånte, som hun syntes var innmari kul.

Til de spesielt interesserte kan vi friste med at vi selvsagt har hele seansen på video..

En utrolig opplevelse, heldigvis for de mest nervøse av leserne våre så tillater ikke budsjettet vårt flere fallskjermhopp, så i morgen er det bare basehopp på programmet .. (neida mamma).. Etter en gratis kupongmiddag (ikke av de beste, men gratis!) svidde vi av ett par timer på nettet (deeeeilig med internett!) før vi hoppet til sengs så vi er klare for nye opplevelser i morgen!

"This means I am ooookaaay"

Dag 3 i Cairns tilbrakte vi ved Great Barrier Reef. Vi hadde sett for oss at det ville koste rundt 20 AUS eller noe for å komme dit...ikke 120 som det endte opp med! Og da var det på et av de mindre attraktive stedene. Heldigvis var det inkludert et introdykk, altså dykking for nybegynnere! Turen til GBR var veeeeldig bølgete, og selv om Ellen (som knasket tabletter som bare det før vi dro) klarte å holde seg frisk, var det dessverre et betydelig antall som ikke hadde prøvd å forhindre sjøsyken og folk spydde både her og der (heldigvis i poser, men ekkelt for det). Vel fremme tok vi på oss dykkeutstyret, bestående av en meeeeeeeeeeget sexy våtdrakt, noen vektblokker, og oksygentank, samt snorkel og maske. Vi fikk seff en liten innføring før vi hoppet uti, noe som var glemt allerede da første svømmefot entret vannet.

Vi hadde noen øvelser vi måtte mestre før vi gikk ned og jeg, som var først, hadde som sagt glemt alt han hadde sagt tidligere og prøvde å gjette meg frem til hva han ville jeg skulle gjøre. Dette endte med litt prøving og feiling, men jeg klarte det til slutt, så hele Gruppe 1 kunne gå dypere (12 meters dyp). Gruppe 1 var da bestående av meg, Ellen og en tysk fyr som jeg ikke husker navnet på. For dere som lurer på hvordan det er å dykke, så kan jeg fortelle at det er veldig tungt å puste med slik oksygentank og litt vanskelig å ha kontroll på kroppen, siden man har alt dette stæsjet på kroppen. man får også trykk i ørene, så man må blåse ut proppene innimellom.

Ellers var det en veldig uvirkelig opplevelse: Å suse rundt på dypet sammen med både Nemoer og Wally. Wally var en stor grønn fisk som rullet med øynene når han så noe han likte og kom nærmere om han trodde han skulle få mat. ( i form av fisk, ikke oss. Heldigvis) Dere ser han på bildene. Som dere ser er Nemo langt mindre enn iallefall vi hadde forestilt oss. Men ille søt for det. Vi så selvfølgelig annen fisk også, lilla, turkise, gule osv osv. Etter dykkinga, gikk vi over til snorkling, der vi egentlig så helt det samme som da vi dykka( var ikke veldig dypt rundt reefen der vi var), men det var selvfølgelig moro det og. Dessverre så vi verken skilpadder, haier, hvaler eller delfiner, noe vi trodde det skulle vrimle av i Australia, og iallefall ved Great Barrier Reef. Men som nevnt tidligere, kan dette ha noe med at vi valgte en billigere utgave av reefen, og at rikingene sikkert har alle godsakene på sin del av reefen. b******s.

Vi fikk en liten lunsj, før det var mer snorkling, iallefall for min del. Det var ikke veldig varmt denne dagen, så Ellen hutret på land, mens jeg i et desperat forsøk på å se noen skilpadder hoppet uti på nytt. Vi hadde nemlig på dette punktet beveget oss til et nytt sted kaldt: Turtle- etellerannet, noe som jo skulle antyde at det var mange skilpadder der. Det var det ikke. Jeg fikk derimot et nytt møte med Wally og på ett punkt befant jeg meg midt i en stor fiskestim. Første tanken var: Kult, dette må jeg filme. Andre tanken var: Hvilke større og farligere dyr spiser fisk som dette. Jeg filmet derfor litt, før jeg svømte bort til båten igjen. Hjemreisen var våt og kald, så vi satt begge sammentullet som noen baller i de lånte håndkleene fra hotellet, vel vitende om at vi iallefall kunne ta en varm dusj når vi kom tilbake på land.

Kvelden var det duket for nok en barmiddag, denne gangen i form av en smakløs og overkokt spaghettibolognese, noe som knapt var verdt de tre dollerne det kosta for drikka (gratis mat ved kjøp av drikke). Kult sted forsåvidt. De hadde auksjoner hver halvtime og man fikk rhinodollars hver gang man kjøpte noe i baren, som man kunne bruke for å by på ting i auksjonen. Et konsept vi skal ta med oss videre til Norge.

Ellers ble det seff mer internettbruk. 2 uker nesten helt uten internett har satt sine spor.

For dere som vet reiseruta vår, var den opprinnelige planen å dra til Auckland i 3 dager, før vi dro til Hong Kong. Etter nøyere gjennomgang av billettene våre fant vi ut at en billett sier at vi skal være der i 3 dager, mens en annen sier at vi skal rett til HK etter en mellomlanding i Auckland. Vi begynte derfor på dette punktet å glede oss til å droppe Aucklnad (siden alle sier det er kjedelig der uansett) og heller ta en tur til Tokyo.

"I will keep you as prisoners in my house"

Det første vi gjorde dagen etter var derfor å dobbeltsjekke billettene, før vi gjorde noe mer. Siden det viste seg at vi faktisk kun skal mellomlande ( det er iallefall den seneste opplysningen vi har fått, og den må være riktig) så har vi nå bestilt oss tur til Tokyo! Noe vi seff også gleder oss masse til! Om noen har tips om hva vi bør gjøre der, tar vi rådene imot med stor takk=o)

Resten av dagen slappet vi av på Lagoonen, siden det var varmt og sol denne dagen! Senere ble det mer internett og pakking av sekk igjen. Denne gang pakket vi også en tilleggsveske, som vi sendte hjem idag. Det ble dessverre dyrere enn forventet, og vi har nå begge angst for at det norske tollvesenet skal kreve toll for varene våre. Da blir det nemlig en mye dyrere affære enn vi håper på. Vi har iallefall betydelig bedre plass i sekken og det er altså plass til enda mere greier fra turen vår=o)

Det er verdt å nevne at hotellet vårt, tross at vi ikke fikk det beste rommet, hadde veldig bra service. Vi var godt likt av Russel, en mann i resepsjonen som holde oss fanget i huset sitt. Vi lo i håp om at han bare spøkte, men man vet aldri med disse australierne. hehe..Han var uansett hyggelig da (dersom han spøkte)