Det var mandag. Sola var oppe og våren lå endelig i lufta.
Vi hadde fylt ut våre visumsøknader, huska pass og tatt nye, flotte passbilder. Alt la altså opp til en vellykket tur.
Vi skulle skaffe oss visum til Kina, og møte mannsterke opp på den Kinesiske ambassaden.
Etter å ha spurt en vakt på den indiske ambassaden om veien, fant vi riktig bygg. Vakta så forøvrig ut som en klisje rett ut i fra en Bollywood-film. Holdningen, solbrillene, alt var på plass. Den kinesiske ambassaden var ikke akkurat noe imponerende prakt-bygg, men for Carina var dette det nærmeste hun har vært Kina så langt, så spennende var det nok uansett. Bygget var et typisk kontorbygg, kjedelig, og uten å gjøre noe ekstra. På vinduene hadde de klistra opp papir med kinesiske tegn, sorte med gull i kantene. Artig kontrast til et ellers kjedelig bygg.

Vi var ikke akkurat alene om å søke visum denne dagen. Nå er ikke det så rart, med åpningstid fra 9 til 11 må man vel regne med å stå litt i kø. De hadde forøvrig en morsom pass-bilde-kutter som Carina underholdt oss med mens vi venta.

Endelig var det vår tur. To glade nordmenn, med stort glis. Og litt spente på om mannen i luka snakka norsk, kinesisk eller engelsk. Engelsk var det, svært bra til og med. Fikk oss til å virke svært lite veltalende. Uansett. Mannen med plasthanskene brukte tida si, så gjennom søknadene, ba om tlf nr og så egentlig ganske fornøyd ut. Trodde vi. Helt til han så opp og spurte : " skal dere dra i juli??". "Yes". "Hvorfor søker dere allerede nå??" Nei si det.. Det viste seg altså at visumet gjelder fra søkedato, ikke fra det vi har satt som innreisedato. Altså hadde visumet vårt gått ut lenge før vi i hadde nærmet oss. Kjipt.

Så for engangs skyld lønte det seg altså å være litt treg. Det får være moralen. Også at Carina kan få et kryss i boka si fordi hun for engangsskyld var for tidlig ute! :P Uansett, prøver igjen om en mnd eller to! God påske så lenge!