Profile
Blog
Photos
Videos
Alice Springs, en by i ingenmannsland. Full av aboriginere som vil selge deg ting, og stirrer på deg på en ubehagelig måte når du passerer dem. Sentrum her er ikkje stort, men de har likevel det meste mann trenger virker det som. Siden alt var plassert i nærheten av hverandre ville eg tro det er lettere å finne det du vil ha der, enn f.eks. her i Townsville.
Eg ankom hit med fly, og bodde på et veldig vennlig hostell litt utenfor sentrumskjernen. Første dagen bare gikk eg rundt og så meg om. Gikk på toppen av anzac hill og så utover byen. Byen er omringet av to fjellkjeder (eller rester av fjellkjeder) som ser veldig fascinerende ut. Litt western preg innimellom. Andre dagen dro eg ut i Desert Park, som er en slags park som viser deg dyr og planter som lever i ørkenen. Mange artige fugler, og i natthuset fikk man se dyrene man (som regel) bare ser om natten, ganske artig! De hadde et lite show med fulger og en maursluker også. Klarte selvfølgelig å miste solbrillene mine etter parken. Hadde kjøpt et billig par i Cairns, og hadde dermed eid de i hele to dager før eg mistet de.
Dag tre måtte eg stå opp litt etter fem om morningen. Eg sku nemlig bli hentet av vår guide for de neste dagene og vi sku reise rundt og se forskjellige steder, bl.a. Uluru/Ayer's rock, som var hovedgrunnen til at eg dro ut her. Guiden vår, Mark, er en fyr med mye kunnskap innenfor biologi (både planter og dyr), geologi, men mest av alt aboriginere. Han fortalte oss masse om historien deres, mytologi, ka ting betydde for dem o.s.v. Skikkelig artig fyr. Vi hadde en ca 5 timers kjøretur til det første stedet vi skulle til, Kings Canyon. Hadde en flott fjelltur der og lærte masse nytt, før vi dro til leiren vi sku sove i natt. Der fikk vi utlevert "aussie swags" som er (i de moderne tider) en madrass inni et vanntett trekk du kan trekke over deg. Så man ligger med sovepose eller sengetøy på madrassen inni dette trekket. Så her lå 11 stk rundt et bål i hver sin swag og så på stjernene (som man kunne se klart og tydelig, tror ikkje eg har sett melkeveien så klart før) og høre dingoene hyle og komme nærmere oss. Ifølge Mark, var de for redd oss til at de ville angripe oss, og eg skal inrømme at eg håpte at det var sant, for vi hørte som sagt at de kom nærmere og at de ble flere av dem i løpet av natten.
fjerde dagen kjørte vi i noen timer for å komme til Uluru. Vi gikk rundt steinen med Mark, der han fortalte oss om betydninger og mytologi fra aboriginerene. Man kan klatre steinen om man vil, men man blir generelt fraråd det fordi det kan være farlig og aboriginerene liker ikkje at man gjør det. For Mark var respekt over deres ønsker veldig viktige, så han ønsket at vi ikkje gjorde det, sjøl om han ikkje kunne nekte oss det. Men vi lot være (sjøl om eg hadde litt lyst). Fikk noen flotte bilder i området.
Femte og siste dag var vi ved "the olgas" (steinene man ser i bildet), som er i samme park som Uluru. Her gikk vi "the winds of the valley walk". Et flott sted og en fin fjelltur. Vi ble overasket over å finne et så grønt og frodig sted innimellom fjellene her. Vi var tross alt i ørkenen. No er ikkje ørkenen i Australia så veldig tørr då, det er mye vegetasjon overalt, og siden det har regnet så mye i de siste årene er ørkenen til og med ganske grønn over den røde sanden. Men det var ikkje slik innimellom fjellene her, det var mer "normal" grønt gress og slikt. Etter en fin gåtur og forklaring om geologien her dro vi tilbake til leiren der han sendte meg og to andre til den lokale flyplassen. Flyplassen her var noe hærk. Bagscanner funket ikkje så de måtte gå gjennom all håndbagasje til alle sammen ved hånd. Det førte jo til lange køer. Når eg kom til Cairns for å ta flyet mitt til Townsville, var det ingen som sa til meg at flygningen var utsatt heller. Skjønte ikkje korfor ingen ropte at gaten var åpnet, inntil eg gikk til gaten for å se. der sto det boarding time 2 timer seinere enn planlagt. Fikk aldri vite korfor vi var utsatt. Mannskapet i flyet ante ikkje ka som hadde skjedd, bare at de måtte ta denne ruten for et annet fly.
Men no er eg "hjemme" igjen.
- comments