Hei alle sammen! Endelig er vi paa Bali! Dette drommestedet vi har fantasert og lengtet etter. Og gjett om det lever opp til forventningene! Men forst kan vi fortelle litt om hva vi har gjort siden sist. I sihanoukville koste vi oss glugg ihjel med late dager paa stranden, og morsomme kvelder med nye venner paa monkey republic. Selv om vi fant en rotte paa rommet, ba vi bare om en felle, saa sovnet vi trygt og godt(selv om det var litt urovekkende at den aldri gikk i fellen) Det er kanskje flaut aa si det, men vi likte oss saa godt at vi rett og slett spiste 99 prosent av maaltidene vaare der! Og siden vi bodde der kunne vi bare sette alt paa romregningen. Da siste dagen kom var vi litt redde for hvor mye vi egentlig hadde kjopt. Litt kjedelig aa blakke oss 2 uker inn i reisen. Men da total regningen med mat, drikke, og bo ble paa 290 dollar skjonte vi at kambodsja er og blir BILLIG. VI fortalte i forrige blogg at vi hadde faatt 2 venner fra england. De var kanskje litt slitsomme til tider, men det er vel vi og? Saa etter aa ha hengt med de i nesten en uke var vi blitt ganske gode venner, og var ikke klar for aa dra fra de enda. Vi tok derfor buss sammen til Ho Chi MInh City mandag 2 mars. Vi begynner aa bli ganske vant til disse evige bussturene, saa det gikk overraskende raskt og greit (spesielt for de som klarer aa sove). Da vi kom frem var det som vanlig minst 20 stykker rundt oss, villige til aa ofre baade barn og kone for aa naa frem til oss. Trikset er aa vente til de gir litt opp, for saa aa velge en av dem som ser litt roligere ut. Den utvalgte denne gangen tok oss til et veldig greit hotel, litt i dyreste laget, men vi var slitne og klar for aircondition og flush paa doen. Dagen etter var vi paa sightseeing i HCMC, en stor,varm men utrolig spennende by. Takk og pris for at vi var med guttene, uten de hadde vi nok ikke turt aa bevege oss mer en 10 meter fra hotellet. Trafikken er helt ekstrem, du tror kanskje du er trygg paa en fotgjengerovergang med gront lys? Ikke i denne byen. Det er veldig faa biler, men tusener av mopeder susende rundt deg. Men etterhvert fant vi ut at hvis vi vil se noe maa vi uansett krysse en gate eller to. Og naar vi forst ble vant til det forsto vi teknikken:gaa rolig og i samme tempo, saa kjorer de rundt deg.Etter en spennende dag gikk vi ut og spiste, guttene provde geitekjott, vi hadde pizza. Men som de toffe jentene vi har vist oss aa vare maatte vi jo smake en bit. HVa blir det neste? Vi var veldig fornoyd etter at vi hadde kommet oss gjennom thailand, kambodsja og vietnam uten og verken bli syk eller miste noe. For godt til aa vaere sant? ja. Ingrid ble syk i magen og Pia mistet mobilen siste dagen i vietnam. Men naa er vi paa bali! Tror ikke det er vits aa begynne aa beskrive villaen vi bor i, for den er bare for syk! Vi skulle gitt mye for aa ha uttrykkene vaare paa film naar vi kom inn i hagen! Dette internett stedet er saa treigt at det ikke er vits aa prove aa legge ut bilder en gang, men vi skal forhore oss om det finnes noe bedre sted ikveld. Da skal vi nemlig mote Agnes, hun som driver gateway college paa bali, hun har sikkert mange gode tips. Ellers skal vi faa besok i huset snart, knut som vi gikk paa fhs med, og The garlic girls skal visst ogsaa stikke innom i noen dager. Vi gleder oss til dagene fremover, og krysser fingrene for at alle snart blir frisk(Pia har ogsaa begynt aa kjenne magesyken snike innpaa) slik at vi kan finne paa masse og prove aa surfe! Bilder kommer snart, haaper alle har det fint! Luuuuuw the laaaiiidyzzzz