Det ble til at jeg bestilte meg en tur opp på det store fjellet som ligger på øya her. Bildene som ble tatt på turen er tatt med et slitent kamera jeg lånte av dama i resepsjonen på mitt hostell. Det fine og fancy'e kameraet mitt klarte jeg å ødelegge dagen før den store fjellturen...

Men bare slapp av mor og far, asiatere er glad i europeere, kameraet kan fikses gratis på garantien sier de her :D

Turen innebar en overnatting ca 3200moh før vi grytidlig startet turen opp til toppen for å se på soloppgangen.

Man kan ikke bestige fjellet uten en guide, så man blir delt inn i grupper og tildelt en guide. Heldiggrisen Magnus fikk et kinesisk par som gruppemedlemmer. Den hyggelige mannen på 50år hadde hatt hjerteinfarkt 6mnd tidligere og skulle strengt tatt ikke vært der. Jeg slapp heldigvis å holde tempoet deres og sprintet selvstendig opp til hytta vi skulle overnatte i.

Senere fikk jeg høre at mannen måtte snu etter 1,5km pga lammelser i kroppen(!) og hans kone brukte hele 8 timer på en strekning jeg brukte 3,5 time på. Hun gikk aldri de siste og verste metrene til toppen : /

03:30 startet vi turen videre til det høyeste punktet. Alle hadde sin egen lommelykt for å lyse opp den bekkmørke natten vi vandret i. På toppen var det bare ca 2°C og sterk bris. Heldigvis var det hele så vakkert at det var verdt alt slitet med å komme opp.

Petter Aalerud (tidligere romkamerat) sa en gang at jeg kommer til å dø hvis jeg prøver meg på Mount Everest med den slappe og dvaske kroppen min. Dette kan jeg nå se ikke er langt fra sannheten. Ikke bare var det uhyre slitsomt opp, man må også traske de 4000 meterne ned til sivilisasjonen igjen!

Men etter å ha tilbrakt over en måned på rævva i taxi, buss og fly. Kost meg på stranda med "banana choclate pancake" (LATTERLIG godt) til frokost over lengre tid, har jeg endelig god samvittighet igjen!

I dag har jeg hatt første dag av totalt tre dager som kreves for å få godkjent dykkersertifisering her nede. Så det får bli neste blogginnlegg.

Hei