Profile
Blog
Photos
Videos
Vi dro fra Panama City syvende oktober og ankom San Blas, i følge Kunaindianerene, fjerde september. Men hvem bryr seg om tid og dato når man er i paradis? San Blas er en øygruppe i det karibiske hav nord for Panama City. Etter en biltur på ca. 2,5 timer ble vi tatt i mot av to Kunaindianere i en liten båt, og kjørt ut til øya "Robinson Island" eller "Naranja Chicko" på Kuna. Øya var utrolig vakker og badet i azurblått hav. Fasilitetene var heller primitive, men vi vennet oss fort til det. Vi bodde i et bambusskur med blikktak. Været var veldig variabelt. Vi fikk oppleve både voldsomt tordenvær, solskinn og månelys natt.
Vi snorklet, lærte oss litt Kuna, badet, spiste hummer og nøt roen midt i det karibiske hav.
Etter to dager i San Blas reiste vi sør-østover mot Santa Catalina. Det var en lang og strabasiøs ferd med lokale minibusser. Vi følte oss litt som aliens i flere av de små byene vi stoppet i. Den siste strekningen kjørte vi sammen med videregående elever. Det vakte stor oppstandelse og latter da en av jentene måtte sitte mellom oss i baksetet.
Vi sitter nå mer eller mindre strandet i surfeparadiset, Santa Catalina. (Det går to busser om dagen inn til sivilisasjonen) Regnet pøser ned, det er ingen mennesker her bortsett fra en hyggelig gringo (amerikaner) som eier stedet. Vi takker vår gode venn, Scott, for dette "flotte" tipset! Men hvor er Ben??
Scott, we already google translated this one for you: We thank our good friend, Scott, for this "great" tip! But where is Ben? ;)
Ingrid takker Mia og Anita for tipset. Håper alle i klassen har det bra:).
Hasta luego amigos!
- comments
Bente Ruud Dette hørtes litt kjiipt ut, men det blir vel bedre, håper dere koser dere alikevel.Glad i dere alle, klem mammaen til Kaja.
Tove Thomassen Åh så heldige dere er!!!! Høres fantastisk ut. Selv om regnet pøser ned er det vanskelig å syns noe særlig synd på dere. Nydelig bilde, der skulle vi ha vøri,,,, Her er det kuldegrader om natta, drivhussesongen er over, drivhuset er rengjort og ryddet og står klart til neste år. Takk for nytt livstegn. vi tenker masse på dere. Klem fra Rikkes mamma og pappa
Kristin Jeg er mektig imponert over språkkunnskapene, jenter! Tre ord om dagen, var det sånn? Hvilket problem, å være strandet i et surfeparadis... Jeg er strandet på Blindern, men jeg overlever faktisk. Nå er jeg på 62 sider Kaja, så hold dere borte så lenge som mulig! Regner med (hihi) dere koser dere selv om været er sånn halvveis, det er jo uansett stas å være på andre siden av jorda. Ha det kjempefint videre på den store reisen!