Hei igjen!

Vi beklager for lite bloggføring, men har ikke hatt mye tilgang på internett, samtidig som at dagene på skolen har vært veldig lange nå i starten. Det må for øvrig sies at det å starte på skolen har vært spennende og artig. Har blitt kjent med mange nye ansikt, men alt er enda litt nytt. Den første uka var på city tour og fikk se byen. Men som alle andre guidede turer, ble dette en søvnig seanse. Vi føler likevel at vi fikk med oss det viktigste av byen. Salvador er en utrolig stor by, og selv om vi skal være her i enda tre måneder, kommer vi nok ikke til å bli kjent med hele byen.
Etter dette var vi på et capoeirafort like utenfor havnen, hvor vi fikk se en heftig capoeiraforestilling. Det var imidlertid ikke før vi prøvde ut det selv, at vi fikk erfare hvor vanskelig denne brasilianske kampsporten er. Capoeira består av disiplin, fysisk styrke og smidighet, kombinert med hurtighet og kreativitet. Utover dette er det også mye dansing, spilling, synging, lek og moro. Treneren vår heter Mestre Zambi. Han har spilt capoeira stort sett hele livet, og for å bli tildelt en mestertittel, må man være både moden og mentalt erfaren. Selv om dette er veldig spennende å lære seg, krysser vi fingrene for at ingen av oss kommer opp i capoeira til den praktiske eksamenen!
Midt i denne travle skoletiden har vi, som dere vet, hatt besøk av Håvard og Tom Erik. Det var veldig hyggelig, spesielt for Marianne som tilbrakte enhver mulig anledning sammen med Håvard. Vi hadde også mange trivelige kvelder sammen alle fem, da vi var ute og spiste eller hadde sosialt samvær i leiligheten. Tiden gikk alt for fort, og det ble en trist avskjed.
På tirsdag hadde vi livredningsprøve, hvor vi måtte svømme 100 meter bryst, 100 meter rygg, dukke etter en flaske og livredde en venn opp fra vannet. På land måtte vi gjøre HLR på en dukke. Prøven var ikke spesielt vanskelig, og samtlige elever besto testen. Det var likevel en lærerik opplevelse, da ingen av oss har særlig erfaring innen livredning. Vi føler oss nå ganske trygge på at vi kan redde hvem som helst. Det er derfor bare å hive seg ut i Atlanteren, we’ll be there!
Et annet kjempespennende og utrolig interessant kurs vi har startet med, er portugisisk. Selv om dette ikke er obligatorisk, har vi, nerdete som vi er, meldt oss på. Camilla og Marianne trodde riktignok at det dette kom til å bli en enkel oppgave, siden de har hatt spansk i hele tre år på videregående. Den gang ei, det viste seg å være ganske så ulikt. Vi sliter oss derfor gjennom portugisisk sammenhengende i en og en halv time to ganger i uken. Vi har nå lært oss det aller viktigste: Quanto é a cerveja? (Hva koster en øl?)
Nå er det snart KARNEVAL! Forberedelsene har vi sett siden vi kom hit, og nå er hele Salvador blitt forvandlet til en stor karnevalsby. Vi har kjøpt billetter til en camarote fredag og lørdag. Det var riktignok ikke til en billig penge. Hele 1400 norske kroner hver er summen vi måtte betale for kun to dager (og det med 15 % grupperabatt). Vi har på følelsen av at hele økonomien i Brasil avhenger av karnevalet. Vi gleder oss veldig, og synes det er kjempebra at hele kullet skal være på samme plass. Det er helt sikkert verdt alle pengene vi kommer til å bruke, det er trossalt den største og beste festen i hele verden (sier Guinnes recordbook 2005). Nå skal vi på shoppingbarra, som har blitt vårt tredje hjem, for å handle kostymer.
En siste viktig ting som bør nevnes før vi avslutter: VI HAR GÅTT TOM FOR NORSK MAT. Misforstå oss rett, det er mye god brasiliansk mat, men det er ingenting som slår en god, norsk frokost.

Vi håper dessuten at det er flere som har lagt igjen en hilsen på messageboarden vår når vi logger inn neste gang. Hyggelig å høre hvordan det står til med dere hjemme også.

Tchau, até logo! (den portugisiske skrivemåten er nok en gang litt annerledes enn den spanske)