Litt seint ute her, og vet ikke om noen i det hele tatt vil lese siden jeg er kommet hjem og reisen er over, men jeg følte jeg måtte skrive et lite avslutnings innlegg..

Slutten av reisen vår var egentlig litt trist, for hver dag snakket meg og Tonje om at vi skulle hjem og at vi ikke kunne helt fatte at turen som vi har gledet oss til i to år bare er over på et blunk. Vi fikk ikke helt forberedt oss føler vi. Det bare plutselig kom, dagene som var våre siste. Selvfølgelig var vi ekstremt spent på å se venner og familie igjen. Vi har jo så mange gode venner og en fantastisk familie begge to. Det var bare det at vi har hatt det så gøy, og levd inni en liten boble i fire måneder. Det er bare hardt å gi slipp på det og gå hjem og leve den normale hverdagen, begynne i arbeid igjen, studere, ordne med ditt og ordne med datt. Men samtidig så håper jeg vi tar lærdommer fra turen vår med oss hjem. Vi har spesillt lært oss å ikke stresse over diverse ting, men ta det som det kommer, ikke bekymre seg og bare ta det rolig rolig. Vi var SÅ avslappet på slutten i forhold til alt egentlig. Så hvorfor ikke ta den erfaringen med hjem og ikke lage seg flere gjøremål eller mer stress enn nødvendig. Ta en ting om gangen og ikke bekymre seg over unødvendige ting.

I hvert fall... Vi har en litt morsom historie fra Thailand da. MÅ jo avslutte turen på skikkelig vis, så hvorfor ikke lage litt trøbbel? Altså å krysse en landegrense pleier som regel å gå knirkefritt, men for oss er det litt kjedelig, SÅÅÅÅ vi gjorde det sånn at vi så vidt kom oss over grensen fra Thailand til Malaysia.

Tingen er den at vi koste oss grådig mye i Krabi, solte oss og slappet av. Og planen var den å reise dagen før vi egentlig gjorde det for så å reise til malaysia samme dag. MEN Thai folk er jo ikke alltid til å stole på (joda de er det), så den båten vi hadde bestilt tilbake til Phuket for å hente bagasjen vår, gikk ikke lenger. Akkurat den dagen hadde de bestemt seg for at båt sesongen var over, så vi kom oss ikke til Phuket allikavel. Vår mulighet var å ta en buss dagen etter, så en dag lenger i Krabi ble vi. Ikke visste vi at det var st.hans, men en bra kveld hadde vi=).

Neste dag kom vi oss til Phuket men fant ut at bussen til Malaysia måtte vi ta dagen etter igjen for den gikk bare om morgenen, så vi måtte bli i Phuket en natt til. Dette førte til at vi ble to dager lenger i Thailand enn planlagt, noe som vil si 32 dager til sammen. Det vi ikke HELT visste var at vi hadde et 30 dagers visum. OBS!!!...

Så dagen begynte med tidlig opp etter 5timers søvn og drassing av ALL bagasjen som var ganske mye for å finne en tuk tuk som tok oss til buss stasjonen. Vi var jo så stolt av å være skikkelige backbackere som kom oss til buss stasjonen sjøl for å bestille billett til Malaysia i stedet for en organisert tur utpå gaten som går an å ordne over alt og da gjør de alt for deg. Får jo ikke gjøre noe sjøl. Men det som skjedde var at vi havnet på en lokal buss. Var billigere da. Det var tydeligvis ingen andre turister som gjorde det på den måten, for vi var de eneste som ikke var lokale på bussen. Jaja, var en erfaring det og. Bussen var jo helt grei. Men jeg som var så flink å drikke vann ble jo lett så tissetrengt to ganger at eg måtte TVINGE meg sjøl til å gå på doen på bussen som e en av de verste doene eg har vært borti. Og i mitt forsøk på å i det hele tatt treffe do skålen i og med at sjåføren kjørte gris så eg ble kastet fram og tilbake, så heiv døren seg opp, for den var jo ødelagt sånn at eg ikke fikk den skikkelig igjen. Og nevnte eg at bussen var stappfull så folk sto i midtgangen og baki, og joda, alle baki såg meg halvnaken inne på doen, BEGGE GANGENE. Var umulig å holde døren igjen, men eg måtte tisse. Og bussen ble bare varmere og varmere jo flere folk som kom på. Den buss turen var så kjedelig. Og etter 5 timer UTEN stopp når eg var så sulten at eg var kvalm, så fikk vi 15 min på oss til å hive i oss litt lunsj med svevende fluer rundt. Det var veldig rush rush, fort fort. Etter 8 timer var vi endelig framme hvor vi skulle skifte buss over grensen for å finne ut at vi måtte vente 2 timer på den bussen. Så i mitt håp om å finne et bedre toalett, fant eg et do med spindelvev og edderkopper i taket og maur på do skålen=).

Etter 2 timer lurte vi på hvorfor vi fortsatt satt der uten noen action, så vi pirket borti folka der som plutselig kom på at de skulle frakte oss videre.. Vi ble bare kjørt til et annet sted for å vente en time ekstra. Vi trodde i forhold til det de hadde sagt til oss at vi skulle ankomme Kuala Lumpur samme kvelden, men neida, vi skulle ikke ankomme før neste morgen. Litt lengre reise enn planlagt. Men neste buss var utrolig luksus, så det var vi fornøyd med.

Så kommer grensekryssingen. Vi busset oss no til grensen og ante fred og ingen problemer når vi måtte uforstående prøve å kommunisere med passkontrollen som prøvde å fortelle oss at visumet vårt var gått ut for to dager siden. Så i vår rush til en ATM bare sa vi om og om igjen oss imellom "nei dumme jenter, det TENKTE eg ikke på engang".. Så vi måtte betale sure penger for hver dag vi hadde vært for lenge i thailand. Vi som til og med hadde tenkt å reise to dager tidligere.. æsj altså. Så det var mye papir arbeid og venting for de andre i bussen. TYPISK OSS.

Vi kom oss no over grensen, og det var litt morsomt for de målte feberen vår og alt når før vi kom oss inn i landet. haha. Spurte om vi hadde vært syk. Alt for å ikke få svine innfluensaen inn i landet. Vi hadde jo vært litt småsyk begge to så vi bare krysset fingrene om at vi ikke hadde feber og nevnte ikke noe om smerter eller sykdom:P. De sto med masker og hele pakken, ble helt stressa vi. Så ikke si at vi ikke har opplevd en hel masse=). Vi var allerede på den buss turen kjent for jentene som er sein. Skjer med det da? bi blir alltid stemplet for det.

I bussen fikk jeg tid til å tenke, og tanken på at vi snart skulle hjem slo meg. Så i min panikk prøvde jeg å planlegge en ny tur i hodet så jeg kunne roe meg litt=).. haha.. Sånn er det å være backpacker, vi er ikke de eneste. de fleste har det sånn.

Vi ankom Kuala Lumpur klokken 5 om natten, så vi hang på mc donalds til ni om morgenen for ikke å valse rundt i storbyen midt på natten. Vi hadde allerede bokket et hostell, så vi sjekket inn tidlig på morgenen og gikk rett og la oss. det var deilig å være tilbake på hostell. Thailand eier jo ikke hosteller, bare hoteller. Og det var deilig å henge med backpackere igjen, for i Thailand var det nesten bare ferierende, ikke ekte backpackere, og det merker du lett forskjell på.

Kuala Lumpur var en gøy by, masse å se, gøye folk, fancy`e nattklubber, mye michael jackson ble det på slutten, god mat og billig kul shopping. Vi gikk til og med til et badeland/fornøelsespark. Var ganske kult, og vi hadde det gøy.

Plutselig var dagen der hvor vi måtte si hade til backpacking livet og reise hjem. Alle på hostellet følte med oss, hehe. I taxien visste vi ikke om vi ville le eller grine, så vi fikk latterkrampe og lo til vi grein av ingen grunn. Det var fantastisk å komme hjem da. Familien var så glad og lettet for å se oss, og vennene våre er de beste. lagde party for begge to og vi var godt tatt imot. vi er heldig. Det er rart å være hjemme, mindre action, ikke folk rundt oss hele tiden og vi har vanskelig for å bearbeide alt, men det er jo godt også da. Er glad vi kan forstå hverandre når ting er litt rart.

Så turen var absolut fantastisk. en opplevelse for livet, noe vi aldri vil glemme. Vi har lært mye, fått mye erfaringer, stor kost oss, fått masse nye venner jorden rundt, sett en hel del og nytt livet på en ny og spennende måte. Dette er minner vi vil smile av når vi ser tilbake på. Turen var verd hvert øre, selv om vi er blakk nå. Er så glad vi gjorde det, levde ut drømmen vår som vi alltid har snakket om. Hvis du er i tvil om å gjøre noe lignende, ikke tvil mer, gjør det, la drømmen komme i oppfyllelse, det gjorde den for oss.

Da var det slutten på våre blogg innlegg hvis du har tatt deg tid til å lese denne=)..

Adios=)=)=)...