Profile
Blog
Photos
Videos
Da kom endelig et "bitte lite" reisebrev fra den 10 dagers "høstferien" vår på Sri Lanka, fra 14.10. til 24.10.
Før vi reiste så vi for oss at Sri Lanka kunne sammenliknes med et "India light " litt på samme måte som vi sier at Singapore er "Asia Light". Tror nok at det kan være en grei sammenlikning selv om vi aldri har vært i India.
Sri Lanka kan se ut som en dråpe fra India - en dråpe som er 430 km fra nord til sør og 225 fra øst til vest. Avstandene er ikke store og det er lett å tenke at det da er kjapt gjort å kjøre for eksempel fra øst til vest - men det er det ikke. Hjemme i Norge klager vi på vei standarden og klager på tiden vi for eksempel bruker fra Sola til Sørlandet. Tror ikke det er mulig å finne hovedveier i Norge som har like dårlig standard som Sri Lanka og i alle fall ikke har samme aktivitet og bruk av den. Så, selv om det på kartet er korte avstander så tar det sin tid å reise fra A til B - men det er veldig interessant å være på reise fra A til b. Når det ikke går så for så ser en mer og opplever mye mer! Sri Lanka har en befolkning på ca. 21 millioner - 21 millioner ufattelig vennlige, hyggelige og flotte personer til tross for fattigdommen. Vi var helt overveldet over vennligheten og smilene deres.
Da vi reiste hadde vi ikke planlagt eksakt hvor vi skulle, det eneste var Safari i Yala nasjonalpark og overnatting på et ærbødig hotell i Galle. Men vi hadde lyst å ta toget sørover fra Colombo. Vi holdt fast ved den planen, selv om flere "luringer" på flyplassen og på Fort Railway station i Colombo jobbet hard for å overbevise oss om noe annet. Det var vi glade for. Det var en kjekk opplevelse å ta toget ned til Galle. Klarte å sikre oss sitteplass på 2. klasse og sugte inn inntrykkene på den ca 3 timer lange turen. Var forberedt på at alle tog i Sri Lanka er forsinket. Og det var det. Vi sto i nesten 1,5 time på samme sted på perrongen i Colombo og ventet på toget. Våget ikke bevege oss bort pga av at når toget kom måtte vi storme inn for å finne et ledig sete hvis vi ønsket sitteplass. Så der sto vi - og sitteplasser fikk vi! Toget fra Colombo til Galle går langs kysten - og noen steder er det ikke mulig å komme nærmere vannet. Langs tog skinnene er det hus, skur og mye aktivitet - uten at det virker som togene forstyrrer dem som bor og har sitt virke der. Litt rart at de velger å plassere plaststolene sine 3 meter fra togene, legge seg til å sove i gresset (..og søppelet) 3 meter fra toglinjene, la ungene leke 1 m fra toglinjene osv når det på andre siden av huset kun er palmer mellom huset og sjøen. Langs hele ruten så vi fattigdom, fattigdom, fattigdom og jo lengre sør vi kom så vi rester etter tsunamiens ødeleggelser.
Uansett hvor man er i Sri Lanka ser man ufattelig fattigdom og hjertet blør for alt de flotte menneskene har vært igjennom. En rundt 30 år lang krig er nettopp har tatt slutt - og som vanlig er det de fattigste som har lidd mest. Tsunamien i 2004 rammet Sri Lanka hardt - og den delen av landet vi besøkte var den som var verst rammet. Mer enn 30 000 fra Sri Lanka døde. Nesten alle steder vi var så vi rester av hus og bygninger som var ødelagt av Tsunamien - og mange lider fortsatt nå 6 år etter. Myndighetene bestemte etter Tsunamien at de som mistet hjemmene sine ikke fikk lov å bygge innenfor 100m sonen til sjøen, og mange ble "tvangsflyttet" lenger innover i landet. Fiskere ble avskåret fra deres eneste mulighet for inntekt osv. Flere tomter langs sjøen som de ikke fikk bygget opp sine huser på har myndighetene solgt tomtene til utenlandske investorer for å bygge opp resorter og hoteller. Så mange mener at 100m regelen ikke var for å sikre innbyggerne mot en ny tsunami men å sikre gode tomter til utenlandske investorer - og inntekter til dem som styrer.
Tilbake til reisebeskrivelsen. På slutten av togturen satte en Singhaleser seg ned og pratet med Terje. Han fortalte at norske myndigheter hadde gitt ham en nytt hus etter tsunamien, hvor han bl.a. mistet søsteren sin. Han hadde lyst å gi noe tilbake til Norge og skulle hjelpe oss til å finne en bil i Galle som kunne kjøre oss til Mirissa. Da burde jo alle alarmklokkene ringt hos oss - warning, warning, warning - men de var kortsluttet av den triste historien han fortalte.Så for å gjøre en "lang historie" kort - vi ble lurt og betalte en overpris for en bil til Mirissa - men vi sto i alle fall imot alle de "gode" turmulighetene han kunne tilby oss. Phu.
Kom frem til Mirissa i mørket - og gjestehuset Heidi hadde funnet frem til nådde ikke opp til den standarden guttene hadde tenkt seg - så de nektet å sove der, og godtok til nød en natt. Det var virkelig nøktern standard på hyttene, men jeg hadde lest at eieren av Ocean Moon Guesthouse var så utrolig hyggelig - så jeg hadde tro på at når morgenen kom så ville vi få et annet syn på det. Våknet opp til fantastisk vær og en fantastisk strand rett utenfor hyttene - kunne det vært bedre (-hvis man ignorerer standarden på hyttene som vi kun bruker for å sove i!).. Fantastisk flott sted - og med list klarte vi å få guttene til å godta 1 natt til ……og så 1 til…..
I Mirissa ble det mye bading og bodysurfing i høye bølger. 2 lokale gutter, Pradeep og Wasan ble våre "private" tuk-tuk sjåfører, noe vi satte stor pris på.
Nærmeste by var Weligma som i reisehånboken ble beskrevet som en av sørkystens peneste byer. Måtte sjekkes ut - men hva er kriteriet for å være en av områdets peneste byer - det fant vi aldri ut av. Vi ville ikke brukt ordet pent når vi skal beskrive byen - mer: skittent, søppel, kuer i gatene som roter rundt i søppelet, kaotisk, spennende, annerledes, smilende mennesker osv - men ikke pent! Hadde tenkt at vi kanskje kunne spise middag der - men det var ikke mulig å finne et sted til å sette oss ned og spise - og da mener jeg ikke at vi ikke ble enige om hvilket sted vi skulle velge - nei vi så ingenting som kunne minne om en kafé eller restaurant. Når man ser all fattigdommen så er ikke det rart i det hele tatt - men vi hadde bare ikke tenkt over det. Så tuk-tuk hjem igjen. Gikk langs stranden til vi fant et ok sted å spise og der hadde de også både cola light og vin så der var det bare velstand!
Tuk-tuk sjåførene vår fortalte om en liten farm litt inne i landet der vi kunne se og holde slanger - så det måtte jo sjekkes ut. Ut på tur igjen - spendte. De kunne også opplyse at det ikke gjorde noe om vi ble bitt - for faren i huset var ayurvedic doktor!! Var ikke helt beroliget! Familien hadde drevet med slanger i 3 generasjoner. Bøndene i området rundt kontakter dem hvis de oppdager slanger i området, de henter den, tar vare på den og slipper mange av dem ut i Yala nasjonalpark (der ble vi endra mindre beroliget for vi skulle til Yala og bo i telt neste dag..) De første slangene han la på bakken foran oss kunne han opplyse at vi ville dø i løpet av minutter hvis vi ble bitt - da trakk til og med Brage seg litt mer unna…. Fantastisk morsomt å se kobra - flott slange. Stort å holde en stor pyton slange. Fantastisk å holde alle slangene og kjenne tyngden, kreftene, bevegelsen og huden.
Neste dag var det opp og hopp tidlig for å kjøre til Yala nasjonalpark. IIaahh. Vi hadde avtalt med en sjåfør at han skulle kjøre oss dit og vente på oss til dagen etterpå og kjøre oss til der vi måtte ønske den dagen. Som vanlig så tok det lang tid å kjøre få mil - men vi rakk frem til avtalt tid. Møtte vår safariguide ved hovedinngangen til nasjonalparken. Sjåføren vår fikk være med inn og overnatte med crewet der inne. Ble kjørt med jeep et stykke inn i parken til telt leieren der vi skulle bo. Fantastisk, telt med feltsenger, stoler, dusj og vannklosett - for en luksus. Det norske fjellteltet er oppskrytt!! De hadde reist inn 2 dager på forhånd for å ordne til og sette opp teltene til oss 4. Dette var kun for oss overveldende. 8 personer som jobber kun for at vi skal ha et flott opphold der ute i skauen (..eller jungelen som det heter). Lunsj i skauen, med hvit duk og hvite tøy servietter - hadde vi ikke hatt ører så hadde gliset gått rundt! Ble servert og vartet opp av en camp boss- god mat og god drikke. For en luksus der langt ute i ødemarken. Må ærlig innrømme at vi følte oss litt som den gamle engelske overklassen i kolonitiden på tur - Terje prøvde seg til og med shorts og knestrømper - men han manglet tropehatten!!!
Mette og fornøyde - og veldig oppspilte var det klart for safari. Guidene våre var utrolig kunnskapsrike og hadde høy utdanning innen feltet. Vi var utrolig heldige som var med dem. Så masse dyr og fugler i et flott landskap. Drømmen var å se leopard og elefanter. - men underveis så vi mange andre spennende dyr. Kjekt å se alle krokodillene som lå langs en innsjø og gapte. Odin var helt opplukt og suget til seg alt hva guidene sa. Så begynte det å skumre og vi hadde fortsatt ikke sett noe til elefantene, leopard var det liten sannsynlighet for at vi skulle være så heldig å se - og vi måtte bevege oss mot leiren. Da så vi elefantene - flere som var nære jeepen. Fantastisk stort - tøffe dyr! Fornøyde kjørte vi mot campe - og brått var det en leopard rett foran oss på veien. Den krysset veien rett foran oss. DET var STORT! Odin prøvde å beskrive lykkefølelsen han følte - men det er umulig å beskrive det. Og så om ikke det skulle være nok - så møtte vi på nok en flokk med elefanter rett utenfor campen vår.
Vi var 4 svært lykkelige og fornøyde nordboere som kjørte inn i campen som var opplyst av fakler og ble møtt med te og kalde vaskekluter! For en "ut-av-kroppen" opplevelse denne turen er! Vi voksne koste seg med kald hvitvin utenfor teltet mens vi ventet på middag. Det er helt umulig å beskrive stemningen og følelsen - dette er lykkefølelse! Middagsbordet var dekket under stjernehimmelen, opplyst av fakler - og det morsomste var at han hadde lagt til noe som kunne minne om et alter med alle drikkevarene - og han var stolt! Så der hadde vi et fantastisk måltid omringet av "usynlige" dyr og alle lydene som blir forsterket av jungelnatten. Hadde absolutt ikke lyst å legge oss - hadde lyst at kvelden skulle vare leeeenge. Men vi skulle opp kl.05.00 for en ny safari.
Vi sov ikke mye den natten, Brage og Terje i et telt og Odin og Heidi i et. Odin kan ikke ha sovet mange minuttene - og vekket meg jevnlig for å fortelle om lydene han hørte og holde meg jevnlig oppdatert om hvor lenge det er til vi må stå opp. Takker for de opplysningene!!!! Brage hadde tenkt på slangene som kanskje kunne komme på besøk - og kan ikke nekte for at jeg ikke tenkte på det samme!!! Kl.04.30 satt Odin ferdig påkledd i stolen - klar som et egg til safari!! (…kunne godt vist en promille av samme iver i ukedagene når han skal på skolen….) Fantastisk å starte safari så tidlig på morgenen. Brage la merke til noen store spor i veien rett utenfor campen - og det var leopardspor. Så i løpet av natten hadde vi hatt leopard bare noen meter fra teltene. IIIIaaahhhhh.
Et lite stykke videre traff vi på en flokk med elefanter. For en start på dagen. Vi var også i nærheten av leopard og bjørn - for vi så en flokk rådyr som varslet leopard og en annen som varslet bjørn (..guidene våre kunne skille mellom varselsignalene - ufattelig) - men vi så verken bjørnen eller leoparden. Etter noen timer safari var det tilbake til leiren for frokost i det fri og så pakking. For et fantastisk døgn vi hadde hatt - og den tente en flamme hos Odin. Han har nå fått seg et livsmål - å se ville dyr i sitt virkelige element. Han har nå funnet ut hvor de dyrene han har mest lyst å se finnes og hvor han må reise for å muligens få se dem.
Så var det å vende nesen vestover igjen - visste ikke helt hvor vi ville. Ba sjåføren vår gjøre et lite stopp i Tangalle for å sjekke ut om vi ville være der. Første guesthouse var OK men ville sjekke litt til. Så neste sted kommer vi inn i en oase innenfor den støvete, skitne veien. Blir møtt av Severine, en sveitsisk dame som er gift med Daya. De har 2 cabanas (guesthouse) ,mens Ranjith broren til Daya driver restauranten og nabo guesthouset. Ikke tvil - der skal vi være. Fikk en cabanas hos Severine og Daya og et rom hos broren. Hvis noen noen gang skal til Tangalle så anbefaler vi: Patini Bungalows - Beach Garden og IBIS Guesthouse. Dette er et paradis - og helt, helt rolig. Når man bor i Singapore blir en litt desperat etter å finne plasser der det er rolig og ikke støy!). Så der ble vi i 3 netter - og måtte ringe og endre bookingen hos Galle Fort Hotel - for vi måtte bare være her lengre. Det ble nok litt for rolig for guttene - men det måtte de bare tåle!!!
Selve byen Tangalle er like kaotisk og skitten som alle andre byer vi var innom. Kuene går fritt i gatene, søppelet flyter og folkene prøver å selge det lille de har - en mann satt på gaten og prøvde å selge de 3 fiskene han fikk den dagen! Fattigdommen er så utrolig slående - og vi prøver å gi så godt vi kan der vi kan. Pruting var bare ikke aktuelt - det ble nesten motsatt pruting på oss - når de sa 1000 Rupees så ga vi dem 1500 eller 2000 - de trengte dem så ufattelig mye mer enn oss. Det morsomme er at så mange av dem elsker å bli tatt bilde av. Ble stoppet på gaten flere ganger av folk som spurte om vi ville ta bilde av dem.
Klarte å lure med gutten på en tuk-tur tur til et gammelt grotte-tempel. (..de har nektet å se flere templer nå…) Fascinerende tur, og alltid fascinerende å besøke templene. Dette var inne i grotter og bildene osv var malt direkte på grotteveggen og grotte taket.
Neste kveld tok vi tuk-tuk til enden på stranden vi bodde - der det kommer opp store skilpadder for å legge egg. Der er det frivillige som sitter og passer på om nettene og våker over eggene og skilpaddene for å beskytte dem mot andre dyr og mennesker. Vi var heldige og en stor skilpadde kom opp 2 km lengre nede på stranden. Det var en Green Turtle på ca. 170 kg og 30-40 år gammel som kom opp. Stort å oppleve. Men det ble mye venting, men det var verdt det! Brage har jo en tendens til å sovne over alt - og det gjorde han her også. Han sovnet flere steder på de 2 kilometeren - og la seg til å sove rett ved siden av skilpadden som var på vei ut mot sjøen igjen!! Tuk-tuk turen tilbake var en off-road tur - hopp, hopp hvor det går - utrolig at den henger sammen!
Vi hadde noen fantastiske dager i Tangalle. Vi spiste alle måltidene på Ibis Guesthouse and Restaurant, noe som er helt vanlig når man er på reise i Sri Lanka. Fantastisk god mat og kjekke folk. Eieren av Ibis, Raijid, hadde også en utrolig historie å fortelle.
De hadde drevet stedet der i mange år, og han, faren og Daya regner jeg med hadde planlagt og bygget det opp til et flott sted. For en del år siden så mistet de alt da en dam røk lenger inne i landet og vannet ødela alt på sin vei mot havet. De måtte da ut å låne penger og starte alt på nytt igjen. 4 dager etter åpningen kom tsunamien! De så ikke hva som kom og skjønte ikke hvorfor vannet forsvant utover! Da den første stor bølgen med vann kom, grep han moren sin men klarte ikke å ta søsteren og stupte inn i bølgen. Kom til overflaten, men mistet moren da vannet kom strømmende ut fra land igjen. Neste bølge førte han 2 km innover land der han startet jakten etter familiemedlemmene. Moren hadde overraskende nok overlevd og han fant henne hengende i et tre. Søsteren fant de noen dager senere - omkommet. For en tragedie for dem og samfunnet. De neste dagene gikk han rundt og hjalp dem han kunne. Når det hadde roet seg så var det nok en gang å gå rundt å prøve å få lånt penger og starte oppbyggingen av guesthouse og restauranten igjen. Er så utrolig imponert av hva de har fått til. Holdt på å grine da han fortalte sin historie.
Han fortalte også at han rett etter tsunamien hadde truffet kjæresten sin, en tysk lege som jobbet for en frivillig organisasjon. Sammen har de samlet inn og kjemper ennå for å få inn nok penger til å bygge å drive et barnehjem i Tangalle for foreldreløse barn som etter tsunamien. Nøden er fortsatt stor. De har startet byggingen og første trinn håper de å åpne neste år. Hvis noen er interessert å lese mer om dette kan dere gå inn på denne linken: http://www.eliya-kinderheim-srilanka.com/. Skal man gi penger til nødhjelp så er dette rette måten å bira på - betale direkte til dem som prøver å gjøre noe positivt.
Så kom dagen og vi kunne ikke utsette avreise noe mer. Daya kjørte oss til Galle. På veien rakk vi et lite besøk i nok et tempel - måtte bare innom for de hadde en 50 m høy budda. Odin gadd ikke være med inn og Brage var mest opptatt av valpene utenfor! Utenfor tempelet var det en mann som sa at bak den stupaen er helvete. Skjønte ikke helt hva han mente men tenkte at det måtte sjekkes. Der var jammen helvete - eller slik de ser for seg helvete. Fascinerende - dere kan finne det på bildene som vi har lagt ut.
Heidi hadde hele turen fra vi reiste fra Colombo vært på søk etter fiskerne som sitter på påler uti havet - uten hell. Har fått høre at det er for høyt vann og mye bølger for dem. Men der var de - midt mellom Tangalle og Galle satt de på sine påler ute i vannet. Helt fantastisk. Hvordan i all verden er det mulig å sitte der i mange timer og fiske. Ubeskrivelig!
Kan ikke unngå en liten beskrivelse av trafikken i Sri Lanka. Vi kunne jo aldri ha kjørt selv for vi hadde ikke forstått galskapen og hadde vært farlige for oss selv og andre. Det virker som det kun er regeler. Den ene er at den største har alltid retten og den andre er at det skal tutes for alt og ingenting - og det følger de slavisk. Bussene kjører jo som galne og oppfører seg som bøller. Dem må man vike unna, så er det de største bilene og nedover på rangstigen. På bunnen er tuk-tuker, syklister og så de gående - og alle dem er det MANGE av. For oss virkerdet som det klare vanvidd - men de har kontroll på en eller annen mystisk måte.
Vi hadde store forventninger til Galle Fort Hotel som ligger innefor fortet som nederlenderne bygget i Galle. Hadde lest om hotellet flere plasser og det fristet å bo i et så ærverdig hotell. Det har bare 12 rom som det leier ut og det er fantastisk flott. Rommene, hotellet og stemningen var ubeskrivelig. Når vi satt på verandaen der med et glass et eller annet som var det som vi var tilbake i kolonitiden og bare ventet på et Dr. Livingstone skulle vandre inn. Hotellet var som skapt for nytelse og det var kjent for maten sin også. Nam, nam. Det var en utrolig intim stemning der - der alle pratet med alle. Får bare mer, og mer avsmak for store resorter og store ferie hoteller. Lykken er å bo på et lite, intimt sted.
Galle fort var et "koselig" sted. Annerledes enn endre byer i Sri Lanka. En del expats har botsatt seg der og derfor har det blitt et lite miljø der med noen kafeer og uteplasser. De har også pusset opp en del av de gamle kolonihusene som er så utrolig flotte. Men det er jo mange, mange som er forfallen og "skrapete" som nok Brage ville kalt dem. Søppel er det over alt - men ser ut som de har klart å få kontroll over det verste innen for borgmurene. Går man utenfor fortet så hersker det samme kaoset som i de andre byene - så det var bare en kjapp tur utenfor og så komme seg fortest mulig innenfor murene igjen! Og der fant vi roen. Så utrolig deilig å sitte på verandaen på Galle Fort Hotel og lese, skrive kort eller skrive dagbok. Livet er herlig. ….og skal noen syd for Colombo så er Galle Fort Hotel et MUST.
Vi hadde egentlig tenkt å ha et par netter i Colombo - men det droppet vi - og det er vi glade for. Siden vi skulle reise kl.07 om morgenen fant et sted nært flyplassen hvor vi kunne overnatte. Hadde jo trodd at vi var de eneste på veien kl.04.30 om morgenen - men der tok vi feil. Trodde vi så feil da vi møtte et "tog" med barn med faner langs veien. Neida - de var ute og gikk i tog for å støtte munkene som nå var inne i måned der de skulle sitte inne i klosteret og studere…. Hva man får med seg på tur…..
…og snipp, snapp snute så var den ferien over. Nå er vi fulle av inntrykk og håper at vi igjen får muligheten til å reise tilbake til Sri Lanka. Kan ikke være lenge nå før det er trygt å reise i nord og øst og der er det nok også fint. Kandy burde også utforskes - men da uten barn tror jeg siden de har fått sin dose med templer J
…og nå er det bare et par dager til vi skal på langhelg til Bali - så følg med, følg med J
- comments
ThereseOlsen Hjelpede meg alt det dokke får oppleva på tur!!! Kjempekjekt med reisebrev!! :) Glede meg te neste oppdatering ;) klem T
Renée Fantastiske reisebrev du skriver. Stor klem til deg og alle 3 gutta dine.
Stine Høres ut som dere hadde en fantasatisk reise! Vi planlegger å reise til Sri Lanka og ønkser å besøke Yala Nasjonalpark. Lurte på hvem dere bestilte safarituren deres hos?
Heidi Hei Stine. Vi bestilte via EcoTeam som var utrolig bra. Kan anbefales. Her er kontakt og nr. Suresh, Eco Team mail: [email protected] Mobile: +94 773721506 Skype: ecoteamsrilanka Det finnes andre også som antakelig er billigere, men guiden og hele pakken her var bare helt fantastisk. Håper dere får en flott tur.