Profile
Blog
Photos
Videos
Vi har nå reist gjennom hele Vietnam fra Nord til sør med alt fra buss, båt, tog og taxi. En stor taxi skulle bringe oss de 70 milene fra Hoi An til Nah Trang. Turen ble beregnet til å ta mellom 10 - 12 timer, for ting tar tid her ute i den store verden. Vi la i vei på kvelden med to kjekke sjåfører som skulle bytte på å kjøre og det gikk ikke lange stunden før vi alle sammen lå og sov søtt i baksetet både store og små (men søvnen skulle snart bli brutt). Plutselig ble vi vekket og regelrett dumpet av midt i Nah Trang klokka kvart over fire på natta. I stummende mørke. Vi var fremme! Turen hadde tatt bare drøye åtte timer. Mine gode intensjoner med å se lyst på livet ble med ett slukket den natten (men er tent igjen nå) og på et tidspunkt lengtet jeg hjem for første gang på reisen. Barna tok egentlig det hele med fatning og Jørn bare klukket og lo. Hva gjør man ??? Jo, man tilbringer 3 timer på stranden (heldigvis ble det lyst klokka 6 ) og får 10!!?? avslag på fulle hotell før man finner et hyggelig lite rom midt på stranden for 140 kr…og sim sala bim…LIVET LEKER IGJEN!
Nah Trang er Vietnams badeby nr 1, men jeg må si vi ble veldig skuffet. Fryktelig mye søppel og kaotiske tilstander. Men positive som vi er (!!??!!) finner vi oss til rette og tilbringer late dager på stranden med massasje og pedikyr til både store og små. En kveld besøker vi Slettevold, en kollega av meg, som er i byen på et kjempeflott hotell. Trivelig å treffe kjentfolk på tur.
Vi er på nåværende tidspunkt blitt "ekte" Backpackere. Overalt treffer vi hyggelige mennesker fra hele verden og praten går lett. Skjønt helt "ekte" backpackere er vi vel egentlig ikke. Våre sekker er dobbelt så tunge som alle andres (og de ble faktisk tømt for alle innkjøp i India og Kina og sendt hjem med Bestemor) og inneholder de utroligste ting. Til Jørns store fortvilelse fant jeg verdens vakreste utelamper i Vietnam og glad og fornøyd kjøpte jeg hele 7 stykker . Nå gleder jeg meg til sommer fest hjemme i hagen og det kommer til å bli så pent (at til og med Jørn også kommer til å innse det en vakker sommer kveld! Det bare vet jeg!). Dere lurer vel på hvordan vi kommer oss frem med alt dette pikk pakket.
Jørn har to stoore sekker. Jeg en stor og en liten. Anna en liten en, mens Queen Elisabeth (Johanne) spankulerer rundt og traller og ler. Queen Elisabeth navnet har sakte men sikkert sneket seg inn på turen, da hun til tider anser oss andre tre for å være hennes tjenere. Ferie er herlig, men ting har en tendens til å skli litt ut, så vi har nok en jobb å gjøre når vi kommer hjem….men den får vi ta.
Etter noen dager i Nah Trang går turen videre til Saigon. Vi bestiller oss en Taxi og nok en gang! Historien gjentar seg. Turen skal ta 10-12 timer og er unnagjort på 7. Hele familien dumpet av midt i Saigon klokka 5 på morningen. Denne gangen er vi forbredt og tar det hele med et smil. Johanne bruker timene på gata med å se på "Ekorn", men som far sier ..det er ikke ekorn min lille pike, men rotter. Ja ja ..vi finner oss en bar og tar oss en morgenkaffe. Saigon er en storby og vi er klare for stranda. Så morgenen etter tar vi bussen og setter kursen mot Kambodsja. Det skal vise seg å bli en tur med prøvelser. Vi entrer bussen som eneste hvite familie og tenker ..ja dette skal bli interessant. Vi har hørt andre snakke om de såkalte "karaokebussene",,men så ille kan det vel ikke være. Jeg vet ikke om dere kan forestille dere 10 timer i buss med tjing tjong musikk utover tv og høytaleranlegg, mens menneskene rundt sitter og nynner og traller( etter 4 timer hørte vi ikke noe lenger ..vi var bedøvet i øra). Etter 6 timer stopper bussen "lunch time" , og vi som nesten ikke har spist eller drukket (i redsel for å måtte tisse) strekker på beina og går ut. Buss people stand inn line!!…ris og en fritert fugleunge til hver! For første gang på turen trekker til og med Wilhelmsen på nesa og dropper lunch. Vi kjøper vann og……ikke noe mer. Da vi kommer til grenseovergangen til Kambodsja er det storsjekk av alt. Alle blir vi "skutt" i panna og målt feberen på (har man feber kommer man ikke inn).Vi er alle mann friske, om ikke raske, og jentene hopper frem og tilbake på grensen mellom Vietnam og Kambodsja.
Vietnam har vært en opplevelse, vi har fått med oss nesten alt vi kom for å oppleve . Jørn hadde bestemt seg for å spise hund, men etter hva han vet har han ikke spist det (men etter alt den gutten har stapper i munnen tror jeg vi kan si oppdrag utført også der). Weasel kaffe er fortert av Jørn. Dette er kaffebønner som er spist av en røyskatt. Deretter har naturen gjort sitt gjennom røyskattens tarmsystem og kaffebønnene så igjen dagens lys. Disse ble igjen renset og servert som vanlig kvernet kaffe med en tvist. Artig, men sært! …om det var godt?…spiller ingen rolle ….gutten ville bare ha det på Cv en.
Vi hadde litt ymse forventninger til Kambodsja og hadde derfor bestilt buss direkte til Bankok to dager etterpå. Men etter bussturen til Kambodsjas hovedstad så ble vi positivt overrasket. Vi gikk av bussen, i en by som virket rimelig sivilisert, og gikk 7 meter inn på nærmeste hotell. Veldig fint og billig. Etter å ha dusjet og funnet oss til rette hyret vi en artig moped Tuk Tuk og dro ut til Dødsmarkene.
Vi hadde hørt og lest om dette stedet i forkant og synes det var verdt å få med seg. På 70 tallet var Kambodsja en krigssone. Pol Pot og hans røde khmer soldater la hele landet i grus i løpet av en femårsperiode. Fra 1975 til 1979 så tok de over makten i landet. Han var en ekte kommunist og ville at alle skulle ut på jordene å dyrke poteter. Han forbød religion, politikk, økonomi, skole, radio, tv, vestlig påvirkning og til og med Briller!!??Alle og da mener jeg ALLE som hadde litt andre vyer enn å dyrke poteter, ble drept. På dødsmarkene vi besøkte, så vi bevis på dette. Det første vi så var en stor bygning på 30 m som var fylt med hodeskaller!!??
Pol Pot og hans regime hadde brukt dette to måls store område til en henrettelsesplass. Og etter at regimet falt i 1979, altså når vi var en 8-10 år gamle, så fant mann her 20.000 mennesker i massegraver. Her ble det henrettet 300 mennesker hver dag. Kvinner, barn og menn fra alle samfunnslag. Etterlevningene til disse var gravd opp og plassert i den ovenfor nevnte bygningen. Men fortsatt var mange mennesker begravd her. Over alt hvor vi gikk stakk det beinrester, skjeletter og tøy opp fra jorden. I hele tatt en forferdelig opplevelse. Vi sto blant annet foran et tre hvor soldatene slo i hjel barn. De ble rett og slett holdt i beina og slått mot treet for deretter å bare bli hivd en åpen massegrav. Dette var beskrevet med tekst og skiltning, så barna skjønte heldigvis ikke stort av dette. Allikevel, barna ble litt spente av stemningen her og ville etter hvert dra derfra. De syns det var litt skummelt. Herjingen til Pol Pot kan lett forbindes med Holocaust under annen verdenskrig. Dette her var bare et lite område som var blitt kjent gjennom media, og kanskje fordi 7 europeere også ble henrettet her. Overalt i Kambodsja er det slike plasser. Iløpet av 5 år tok Røde Khmer livet av 3 millioner mennesker.
Neste stopp var, etter Jørn ønske, enda et fengsel. S-21 fengselet i Phnom Pehn. Dette var det hemmelige fengselet til Pol Pot og det var herfra de sendte fangene sine til dødsmarkene etter at de var "avhørt." Her jobbet det 200 unggutter og jenter som voktere. Alle mellom 18 ogg 23 år, fra laveste samfunnsklasse. Lederen for fengselet var en gammel lærer som vi kjenner som Duch" Disse uutdannede menneskene ble av regimet og Duch sett på som "blanke ark" og her kunne det males de "vakreste kunstverk". Resultatet var monstre som "avhørte" 20.00 mennesker på fem år, og ALLE tilsto forbrytelser. Grunnen er jo selvfølgelig at de ble torturert kontinuerlig. Det første vi så, på dette som var en gammel skole før, var en galge med fire kroker. Her hang de bakbundne fanger etter armene og dyppet de ned i krukker med vann. Til de druknet eller helst tilsto noe de aldri hadde gjort!! For hver av de 20.000 som ble sendt herfra er det dokumentert, på papir, håndskrevne tilståelser. Noen av disse var nok mot regimet, men flesteparten var unge gutter, kvinner og barn. Og mest sannsynlig uskyldige.
Videre i bygningen så vi cellene hvor de var naglet fast i senger eller gulv. Cellene var på 2 ganger 1 meter og så ut til å ha blitt murt opp i løpet av en en formiddag. Veldig provisorisk, men effektfullt. Fortsatt sto det inskripsjoner på veggene, sengene i metall var der og til med toalettene. Toalettene var for øvrig gamle metall ammunisjonskasser. Disse lå overalt. I tilegg til vanntortur var de her veldig glad i strøm. Vaier pisker med strøm i ble ofte brukt. Og ofte satt de bare strøm på metallsengene der mennesker lå fastspent. Resten av cellene, hvor det ikke var inventar, ble nå brukt som utstillingsgalleri for innsatte. Tusenvis av "mugshots" av livredde mennesker hang her på veggene. Nok en gang sterke inntrykk som gjør at vi blir veldig glad for at vi har det så bra som vi har det i Norge.
Kambodsja var spennende, men jeg er glad for å reise herfra. Foruten våre nattelige besøk på fortauene i Vietnam er dette første plassen jeg har følt meg utrygg. Det sies at Kambodsja er et av verdens fattigste land og til tider var det som å komme tilbake til India. Nå går ferden mot Bangkok i påvente av at Stenkel Offan og Frenkel Odrik. som kommer på lørdag. Vi gleder oss alle stort og Anna har ligget i hardtrening for å slå Onkel Fredrik med å holde pusten under vann .
Hva vi gjør frem til de kommer vet vi ikke…men vi kan gjøre hva vi vil ..hva vi vil ..hva vi vil….
Tralllalllaallla tralala lala la.
- comments
ANDREA hei! jeg har sett bildene deres og ser ut som om dere koser dere frister og dra her hjemme og. her er det 20 cm. med snø hilsen Andrea
bestemor Hei på dere igjen.Har lest bloggen og må si jeg er glad at dere nå er i thayland. dere koser dere nok med et besøk hjemmenfra etter kambodsja turen tenker jeg.koslig å se bilder,men du må passe på sjaker og nese anna. klem fra bestemor.
Gry Christel Hei alle fire! Cecilie, du er fantastisk til å skrive innlegg, det er glitrende morsomt å lese! Jeg kan også høre hvordan Jørn sniker seg unna å bidra her, med å fastslå at han heldigvis passer barna så du kan gjøre det du har lyst til, å melde hjem....;) Men taakk for at du gjør det, lyser opp dagene våre her hjemme, mens vi snør inne, måker ute og fastslår nye rekorder ift snømengde hver eneste dag. MEN vi holder ut, selv om vi må jobbe hver dag, jobbe hver dag, og IKKE kan gjøre det vi vil. Koooooos dere intenst og masse! Hilsen Gry, hunsomhverdagventerpåjørni haldenfengselduvet ;) ;) ;)
Victoria Hei!Fine bilder dere har lagt ut:) I dag,skal jeg til Sandefjord,heldigvis har mor-mo pc,sånn at jeg kan sjekke bloggen deres :D,Håper dere koser dere masse
Victoria Hei!Fine bilder dere har lagt ut:) I dag,skal jeg til Sandefjord,heldigvis har mor-mor pc,sånn at jeg kan sjekke bloggen deres :D,Håper dere koser dere masse