Naa har vi vaert to uker paa tur allerede, og hittil har vi ikke moett en eneste norsk person. Saa naar man da er to norske jenter paa tur, blir man ganske frilynt med hva man sier, fordi det jo ikke er noen som forstaar oss! Trodde vi. Vi er begge ganske enige om at en viss episode i Singapore var noe av det flaueste vi hadde opplevd frem til da. Det hele startet med aat vi pusset tennene paa det store fellesbadet. Litt tidligere hadde det sjekket inn tre nye folk, to gutter og en jente, og da hadde det seg altsaa slik at han ene hadde verdens toeffeste briller (Margaret-style) og han andre var ganske langt over middels pen. Dette diskuterte vi lenge og hoeylydt, og vi hadde det ganske goey med aa snakke om ting vi ikke gaar i detaljer i her. Alt i alt var det hele ganske morsomt, helt til han pene ser seg smilende i speilet foer han roper til han andre: "Har du nyckelen?" Ja, nettopp. Svensker.

Dette kunne paa en maate vaert bare dritflaut, men det verste gjenstod fortsatt. For det hadde seg nemlig slik at det bare var Anita som hoerte dette, og helt febrilsk begynte hun aa snakke om noen andre som hadde fulgt etter oss den kvelden, for aa late som om det var dem vi pratet om. Stakkars Victoria er ikke alltid like kjapp, og ble mektig forvirret over dette. Saa da Anita proevde aa hinte til henne om at de var svenske og at vi maatte holde kjeft ved aa si "ja, de som var SVENSKE vet du", skrek hun oppgitt ut: "SVENSKE?!?! DE VAR JO IKKE SVENSKE DA!!!". Da greide ikke svenskene holde seg lenger, og Victoria skjoente endelig alt sammen. Vi sov med sminken paa den kvelden, og byttet hostell neste morgen.

Saa da skulle man jo tro vi hadde laert. men neida. Vi gikk fortsatt rundt og snakket om alle rundt oss og private ting paa norsk. Og her en kveld kom vaar finske romkamerat lettere beruset inn paa rommet. Han hadde forsoekt aa snakke med oss og dra oss med paa stranden de siste dagene, uten at vi var saann skrekkelig overivrige. Anita hadde gaatt for aa pusse tennene foer vi gikk ut, og Victoria ble sittende igjen med ham. Da lener han seg over mot henne og sier "I have to tell you something, because it isn't right, and I feel bad about it". Victoria nikker og smiler. "Jag er svensk", sier han.

Ja, saa saann er det. Ellers er Perth en fin by, og vi har det bra. Kino med Marte i kveld, tenker vi.