Profile
Blog
Photos
Videos
Etter lekt meg paa data uten egentlig aa ha noe aa gjore kom jeg paa: vi har jo faktisk en reiseblogg. Den har visst faatt en veldig lei tendens til aa havne i glemmeboka, men etter et par pekefingre hjemmefra har vi skjoent at det ikke kan fortsette slik og vi lover aa proeve saa godt vi kan aa knote ned et par ord litt oftere enn bilen vaar bryter sammen. Noe den har en lei tendens til aa gjoere. Men vi klager ikke, og nyter Melbournes solfylte dager paa en takveranda i et treetasjes hus! JA, vi bor i et hus! :D Alt takket vaere en alfor snill australier.
Det hele startet med at vi at tre jentene (Marte har naa ogsaa joinet oss, utrolig koselig) bestemte oss for aa ta en oel ute paa puben, Bimbo, som naermest har blitt stamstedet vaart. Et utrolig koselig og saeregent lokale med LP-plater som tapet, sko i taket og mange hyggelige mennesker. Her kom vi da i kontakt med to snakkesalige gutter ved navn Keegan og Bret (sistnevte vet aa snakke hull i hodet paa deg) som syntes det var kjempe artig at vi hadde kommet helt ifra Norge. Og da vi fortalte at vi bodde i bilen ble de helt forskrekket og (Bret) saa: "ikke tale om, heretter bor dere hos Keegan." Han hadde nemlig et veldig stort hus med ledig soverom som vi mer en gjerne maatte ta i bruk. Vi takket ja, og naa har vi da bodd ca to uker helt gratis i et hus med seng, bad, kjoekken og sofa! Livet kunne ikke vaert bedre. Ingenting er bedre enn aa kunne slenge seg ned foran TV'en etter en varm dusj. Dette virker kanskje ubetydelig, men naar du har sovet sammen med to andre i en trang og grisevarm bil, og har maattet dusje deg paa et offentlig toalett (som oftes er de veldig grisete) vet du aa sette pris paa slike ting. Som takk for at vi har faatt bo hos Keegan har vi laget han middag flere ganger, ingenting mer avansert enn norske kjoettboller og groensakssuppe med klot, men dette var tydeligvis helt himmelsk! Idag har han forresten lovet oss aa grille kengurupoelser til oss, venter i spenning!
Vaar nyttaarsfeiring var nok helt annerledes en det noen av oss har hatt foer. Vi dro frem de minst utvaskede plaggene fra ryggsekken og startet kvelden med billig sprudlevin (passion pop) og chocolate mudshake, eventuelt kalt shjoko pop av enkelte. Etter latter og sang i stua hos Keegan, og en klokke som naermet seg tolv, var det paa tide aa bevege seg ut for aa see paa fyrverkeriet. Aldri foer har jeg sett saa mange mennesker samlet ute i byen. Det var "packed" av lystige unge og gamle som gledet seg til fyrverkeriet, og det var kanon! Hele himlen var dekket av raketter og blinkende lys, det var fantastisk aa se paa.I hvertfall for de to av oss som saa det, for enkelte var mer opptatte av aa sende nyttaarsmeldinger som jo ogsaa er en viktig del av feiringen. God new ifas til alle sammen! "Hvor er fyrverkeriet?"
Ellers har vi det bare bra selv om Victoria ble angrepet av aboriginsk dame paa do igaar natt. Aa snakke norsk til hverandre i Australia er ikke bare bare. Neste gang diskuterer du ikke, Marte! Maken til braakmaker vi har faatt med oss..
Dette er forresten siste salutt fra Melbourne, vi drar nemlig til Sydney i morgen. Klare for nye opplevelser med Madcon og Timbuktu i bagasjen. Marte har nemlig bare 15 sanger paa ipoden sin, men det gjoer ikke noe for da kan jeg synge med paa disse sangene, og ikke lenger "UuUuUut mot havet", til Victorias store glede!
- comments