Profile
Blog
Photos
Videos
Etter lange bussturer de siste dagene og nettene var det deilig a komme til et sted a vite at vi skulle fa sove i seng en natt for vi dro videre. Vi fant et helt greit hostel som ikke levde helt opp til navnet sitt "home sweet home". Madrassen i senga gav folelsen av a ligge pa en treplanke, men siden den ikke rista sa mye som bussen gikk det greit.
Vaeret var stralende og knallvarmt og vi trasket rundt i gatene og sa pa folk og fine bygninger. Siden det var sondag var det meste stengt men vi not sola og hadde egentlig ikke behov for a ga inn noe sted likevel. Et sted motte vi en som ville selge oss solbriller. Vi sa nei takk og han begynte a forklare at han hadde forskjellige farger og movdeller. Vi sa nei takk, og han gikk videre i reportoaret: "Weed?" No gracias! "Coke?" No gracias! "Mushrooms?" "Hva? NO GRACIAS!" I ettertid har vi funnet ut at de som selger solbriller pa gata ofte gjor det for a dekke over for politiet at de selger dop, fordi det gir de en mulighet til a ta kontakt med folk som gar pa gata.
Resten av sondagen gikk med til byvandring og titting, kl. 20 var vi i seng og sov som vi aldri for har sovet.
Mandagen var byen vaknet til live og vaeret var fortsatt stralende. 25 grader ++, frisk fjelluft pa 2500 meter og omringet av vulkaner som ser surrealistisk hoye ut. Det er ikke rart at Arequipa gar for a vaere en fin by! Vi gikk til et utsiktspunkt en halvtimes tid fra sentrum, og der fikk vi enda bedre utsikt over vulkanene. Imponerende! Klatrelysten tiltok, men dette er visstnok en darlig tid a gjore det pa, pga mye sno og kulde og ellers litt varierende forhold. Vi far noye oss med a se pa i froskeperspektiv denne gangen.
Etter traskingen spiste vi en bedre lunsj, vi kostet pa oss en "menu del dia" i en av resturantene med utsikt over plaza de armaz, hovedplassen i byen. Det kostet 10 soles per person og inkluderte skikkelig salat til helene og en botte med hjemmelaget sjampinjongsuppe til Aleks. Til hovedrett fikk vi noe peruansk som vi ikke helt husker navnet pa. Aleks fikk noe med kylling (saltados?) og Helene Chile rellenos, chili pa storrelse med paprika fylt med noe kjott og rosiner, og et hav av ost og poteter. Maten var veldig god, men veldig mye og veldig mektig.
Etterpa var vi klare for litt historie, og vi besokte et stort kloster som er like stort som et helt kvartal i byen. Det bor jo ingen nonner der lenger na, men de som bodde der var i nesten total isolasjon for det ble apnet etter 391 ar og na er laget om til museum. Det var mange rom og trange ganger, fargerike vegger og store messesaler. Alt var vedlikeholdt og veldig pent. Noen omrader var helt oransje og andre var helt bla. Vi sa mange av rommene nonne hadde bodd i, og de tjukke tregitterne de hadde kontkt med omverdenen igjennom. I tillegg var det kunstutstilling der inne, en liten cafe. Vi brukte minst to timer der inne, det var sa mye a se pa overalt. Et av de mest spennende museumene si har vaert i pa turen. (Selv om det ikke har vaert overveldende mange)
Resten av dagen tuslet vi litt mer, for bussen mot Cusco gikk klokka halv ni pa kvelden. Av alle ting pa turen har dette vaert en av de storste bekymringene. Vi har hort sa mange rykter om darlige veier, sjaforer som sovner og busser som velter. Vi reiste med et selskap som heter Cromotex. Vi visste ikke allverdens om de fra for, men ble anbefalt de i turistinformasjonen. Det behover je ikke vare noen garanti i det hele tatt, men de garanterte at de bytter sjafor hver 4. time og de la sann midt pa treet i pris. Turen ble mye mer behagelig en fryktet, til tross for at var dobbeltdekker pa darlige veier kjorte forbi der det passet (eller ikke passet) f.eks. i svinger. De kuttet svingene ganske kraftig sa begynte det a regne og det ble vatt. Vi sa to personbiler som hadde krasja ganske kraftig, og det sto vogntog i omtrent samtlige av SOS- feltene pa siden av veien. Men, vi kom frem etter ca. 10 timer og gikk sovnige ut i ulda og regnevaeret i Cusco, hvor vi tok en taxi med norske Eirik som vi traff pa bussen for a finne et hostel.
- comments