Profile
Blog
Photos
Videos
Utpa ettermiddagen ankom vi Peña blanca, det er en liten landsby ved innsjoen Yojoa ganske langt nord i landet. Vi ble regelrett kastet av bussen et annet sted, og fant en chickenbus som gikk hit. Sa to vi en taxi med et britisk par til d&ds, det lille bryggeriet. Det viste seg a vaere et veldig idyllisk sted, med sma hytter liggende spredt rundt en frodig hage. Vi tok dorm som vanlig, og sengene var gode og myke! Et annet pluss er at pa grunn av olbryggingen er alt vannet her renset og kan drikkes fra springen. Deilig a slippe a lukke munnen i dusjen for en gangs skyld!
Sondag fant vi ut at det ikke var minibank i byen, og vi hadde svaert lite kontanter. Siden vi planla a ta bussen allerede tidlig mandag morgen var vi nodt til a fa tatt ut noe. Ryktene sa at det var en minibank en halvtimes tid unna, i en annen landsby som heter rio lindo. Tuk tuk til byen og chickenbus til rio lindo- bare for a finne ut at den var stengt pa sondager. Uflaks! Spurte litt rundt og fant ut at den neste la en time unna med buss. Ikke akkurat verdens navle dette nei. Vi var lite lystne pa a tilbringe sa mye tid i buss denne dagen og, sa vi fikk prutta ned en taxi som brukte halve tiden. Etterpa kjorte han oss til en mer eller mindre beromt foss med bademuligheter. Fossen var fin, og vannet varmt og deilig. Etter et par timer tok vi bussen til byen igjen. Der er det tydeligvis veldig sjelden turister, og folk glodde apenlyst overalt hvor vi gikk.
Pa kvelden var det superbowl, og vi motte pa noen amerikanere som selvfolgelig ville se pa! Vi ble med ned til en resturant i naerheten, og spiste og koste oss. Det var ogsa et annet par med, en ire og en spansk som vi kom godt overens med. Tilbake pa hostellet ble det noen ol for baren stengte. Der kom vi i snakk med en fyr fra Honduras som skulle kjore til Tegucigalpa dagen etter. Vi planla a ta bussen kl 6, men han ville ikke kjore alene sa vi fikk sitte pa. Takk Alan! Han studerer i argentina og snakker godt engelsk, sa vi fikk ovd litt spansk og laert litt mer om honduras de 4 timene turen tok. Vanligvis tar det kortere tid, men det var mye veiarbeid a ko. Uvant komfortabelt a reise med bil, deilig! Pa veien sa i landskapet forandre seg fra fordige gronne aser, til flatt med brusvidd gress. Det ble ogsa mye, mye varmere og Alan lo, velkommen til sor. Nar vi kom til Teguc dro vi innom familien hans for a bytte bil, og sa kjorte han oss til busstasjonen og nesten inn pa neste buss. Utrolig snilt.
Neste buss tok et par timer, og der ble vi omtrent kastet av i et stovete veikryss midt i ingenting. Hmm, hva gjor man na? En koselig mann forklarte oss at han skulle samme vei, "Coyolito" og hjalp oss med a finne riktig buss. Det var jo ikke egentlig sa vanskelig, siden den var den eneste som kom, og navnet sto utenpa. Men, men. Dette var skikkelig pa landsbygda og folk hilste og glodde. 3 mil lenger og vi stoppa pa brygga. Der skulle baten ta oss til neste stoppested, oya Amapala.
- comments
toya er hyggelig dere møter hjelpsomme mennesker. er merkelig som sagt, de med minst gir mest ;) samme som ved den internett dama som hjalp dere ;)