Profile
Blog
Photos
Videos
Vi ankommer Sáo Luis sent paa kvelden, og foersteinntrykket er ikke veldig positivt. Det er moerkt i gatene og husene er forfalne. I dagslys virker imidlertid alt saa mye bedre. Rusler rundt og liker byen bare bedre og bedre. Vi bor i gamlebyen, og her er det bra utvalg av restauranter og barer. I gatene er det masse folkeliv og musikk overalt. Vi blir her i 3 dager foer vi fortsetter kysten oestover.
Vi stopper foerst i Barreirinhas hvor vi skal ta en titt paa Lencois Maranhenses, som er et omraade med hvite sanddyner og laguner. Utrolig vakkert og absolutt verdt turen. Byen er dessuten veldig koselig saa vi skulle gjerne vaert her lenger men vi maa videre. Vi er naa i et omraade litt utenom alfarvei saa turen videre blir av det litt roeffe slaget. Vi sitter paa lasteplanet til en 4WD og humper i 4-5 timer. Det er ingen vei bare spor i sanden. Vi maa holde oss godt fast. "Veien" gaar forbi fantastiske sanddyner, og veldig isolerte tradisjonelle fiskesamfunn med straahytter.
Like ved Parnaiba ligger Amerikas stoerste delta, og vi legger inn en stopp (for det maa jo vaere noe aa faa med seg). Dette skulle imidlertid vise seg aa heller vaere uinteressant. Strendene var fantastiske, men ellers lite aa se.
Vi fortsetter videre gjennom sanddynene til Jericoacoara, et lite strandsted midt i det øde ørkenlandskapet. Vi faller pladask for dette koselige stedet og blir værende i flere dager. Her er det sand absolutt overalt. Asfalt og brostein er ikke eksisterende og uansett hvor vi går er det finkornet sand. Byen er et populært turistmål for brasilianere og windsurfere. Vi bor på en litt shabby, men koselig pousada i utkanten av sentrum. På dagtid trives vi imidlertid best på solsengene på stranden ved luksus hotellet Blue Mosquito, her har vi utmerket utsikt til windsurferne, og hotellets kelnere oppvarter oss med smakfulle retter og eksotiske fruktdrinker. Etter noen meget avslappende dager er vi uthvilte og solbrente. Vi er klare for den 15-timers lange bussturen til Natal. Vi reiser på første klasse, legger setene godt tilbake og er klare for en god natts søvn i de komfortable setene. Det skulle imidlertid ikke bli så behagelig som forventet. Til tross for fleece jakke og sokker sørger aircondition i bussen for at det ble en lang og kald natt, vi hutret og frøs og klarte ikke å sove noe særlig. På neste lange busstur henter vi nok frem både ullsokker og ullundertøy fra bunnen av sekken.
Vi drar videre med lokalbussen til Tabatinga, de siste 3 km må vi imidlertid ta de tunge sekkene på ryggen å gå. Selv om det er tidlig på morgenen er det allerede varmt og vi er gjennomsvette når vi endelig kommer frem. Det skal bli godt med noen avslappende dager med en vesentlig høyere standard enn hva vi har vært vant til de siste ukene. Aircondition, svømmebasseng, og en dame som vasker klærne våre er virkelig luksus og dette skal nytes!
- comments