Yo!

Lenge siden jeg har skrevet, har liksom ikke hatt så mye å skrive, alle dagene er så og si like; står opp, jogger, vaser rundt (enten inn til WTC for å mase om jobb, eller rundt og leverer cver), kanskje ligger vi ett par timer på gresset ovenfor stranda, før det blir kveld og vi stikker til Bondi Hotel (eneste stedet som er åpent lenger enn 12=p) og henger med tatoveringsvennene våre fra Bondi Ink. Haha:) Kjekke folk, han ene, Vince, har fått tilbake bilen sin så han skal ta med meg og Ine på kjøretur og vise oss Sydney når han er ferdig i tattooen kl 10. kjekt, endelig komme oss litt vekk fra Bondi! Haha! Er jo kjekt her, og skjer jo egentlig ganske masse løye, men blir bare litt kjedelig i lengden uten jobb. Uten jobb har vi liksom ikke penger til å gjøre kjekke ting heller, så.. Er klar til å komme oss videre nå, opp til Byron og Brisbane 1 nov, leiekontrakten varer til dess. Så satser jeg på at jobbsøkingen går litt lettere der!

Men, har faktisk jobbet én dag da, på mandag. Ettermiddagsskiftet på en fabrikk/lager til technicolor. Pakking av DVDer!!! Hahahahaha! Jeg og Ine og en haug med asiatere! Fader, har aldri jobbet så kjapt, så effektivt, så mye, og så HELE TIDEN, i hele mitt liv!! Skikkelig drittjobb! Og den jobben jeg minst ville ha, som jeg sa på forhånd, før vi reiste. Men, nå trenger jeg penger, og jobb er jobb, så har ikke noe valg;) Litt vanskelig å få seg en jobb i en bar/restaurant for bare ett par uker også, så lagt den cvutdelinga litt på hylla. Skal heller søke på jobber i brisbaneområdet, og prøve å få noe klar der før jeg drar. Der skal vi jo være hele sommersesongen, med jul og nyttår, så forhåpentligvis går det seg i orden litt kjappere der.

Uansett, var den ene dagen på pakkinga. Så var det ikke behov for oss dagen etter, så nå har vi hatt to vasedager til, før de ringte oss og sa vi kunne komme i morgen. Så nå sitter jeg her og skikkelig GALGLEDER meg til å stå opp 04.30 for å slite meg ut ved ett pakkebånd i 8 timer! Hahahaha! Ja ja, jobb er jobb, og penger må jeg ha, og ser i alle fall litt lysere på ting igjen nå!:)

Ellers... Så stjeler jeg bare Ine`s blogg;

...
Det har ikke skjedd så mye siden sist jeg oppdaterte. Prøver å få til litt sightseeing, men det går som regel bare med tanken. Men jeg har i hvert fall fått meg jobb, hos skilled. Verste jobben jeg noen gang har hatt! Det er en fabrikk som pakker DVDer, og på en dag pakker de/vi omtrent 1 000 000 disker. Når de ansatte oss så sa de at det var en lett jobb, men noen "stasjoner" på dette rullebåndet var ikke lette. Jeg var så dårlig at sjefen stilte seg på min post og gjorde det heller selv enn å la meg stå der. De kommer nok aldri til å ansette flere skandinaviske igjen. Men heldigvis så var hun ikke sur, og lo bare vær gang hun så meg.

De andre som jobber der er asiatiske og ganske flittige, utenom en spesiell person. Han må feile noe. "Oooh Norway, Norway! Rich country, you're rich!", samtidig som han slapp noen gasser. Det stinket så forferdelig mye hvor enn han var, råtne egg - kinamat. Håper for guds skyld at jeg aldri møter han igjen.

Været er greit nok, sola skinner sammen med litt vind.

I går så tok vi turen til stranden om kvelden, sammen med litt vin. Mye kjekkere det, enn å sitte på Bondi Hotel hvor vi alltid sitter. Føler meg som en stamkunde, og jeg er bare 19 år. Her møter vi allslags forskjellige mennesker, kjekke og mindre kjekke. Blant annet så har vi Brandon, 39 år fra Hawaii og jobber selvfølgelig på Bondi ink. Han er alltid ute og alle synes synd på han, samtidig som alle er lei av han. En merkelig skrue som bor i en garasje, selv om han tjener fett. 39 år gammel, og allikevel så har han spurt om han kan ta meg med ut på middag eller en date på godt amerikansk.

Men det er ikke bare på Bondi Hotel hvor vi finner rare folk, vi finner dem overalt. Den rareste og den ekleste må være Sayid som vi møtte på Bondi junction når vi var ute og leverte CVer. Han sa han kunne hjelpe oss med å finne jobb, og sa vi skulle sende CVene våres på mail. Vi tenkte at vi ikke hadde noe å tape på det uansett, så vi sendte i vei. Rett etterpå får Aggi en melding på mobilen fra han "øynene dine er skjeve", rett etter kommer det en til "sendte feil" før han prøver å ringe. Aggi tok ikke telefonen, så han ringte meg "hei, meldingen jeg sendte til Aggi var ikke til henne". Etter det begynte vi å lure på han var en menneskehandler, og Aggi sendte derfor en melding om at hun ikke ønsket at han skulle ringe henne igjen. Da fikk hun flere meldinger som var mye verre enn den første feilmeldingen.

Vi har som nevnt tidligere vært en del på Bondi Hotel, og har da av og til vært med videre på narch. Etter sist narch fikk vi litt problemer med å finne veien hjem igjen og endte opp på en bensinstasjon som vi aldri har sett før. Like tullete som alltid gikk jeg og bar på en kjegle som ekspeditøren ikke likte så godt, og når vi går så ringer han. For her i Australia er det ikke lov til å være full. Når vi går videre, så kommer ambulansen, og vi la an på sprang. Aggi ville ikke ha en ny sprøyte, og jeg ville ikke miste visumet mitt. Helt absurd, men etter at Steven og Aggi opplyste meg om at det faktisk er veldig lett å miste visumet så har jeg kanskje tenkt litt for mye på det. Vi fant veien hjem til slutt, egentlig så var det bare 500 meter hjem, men med våres stedsanser så ble det til at vi brukte en time på hjemreisen. Men bikinisesongen er på vei, og trim er trim.

Men nå har jeg vært her i en måned, og jeg har lært en del ting om meg selv. Først og fremst så er jeg en person som ikke kan bo sammen med fem andre. Vi er fem personer som deler et bad, og guttene bruker en og en halv time når de første er der inne. Alex, som ikke har hår på hodet, bruker en time bare i dusjen. Mens denne jenta som har så langt hår at hun snart kan tørke seg med det fordi hun ikke har råd til frisør, bruker max 10 min.

På kjøkkenet så har vi et langskap som vi legger mat og diverse ting i. Guttene kjøper inn 10 mars som de bare har liggende i dette skapet. En etter en bare forsvinner om natten, for da får Ine og Agnete sjokoladekick! Man vet at de ligger der, og da er det så lett og bare å ta. Vi ga beskjed i går om at de måtte gjemme dem inne på rommet eller noe, for vi kommer til å trille hjem hvis dette forsetter. De gjorde som vi sa, for når Aggi var på jakt etter mars i natt så var de borte fra skapet. Hun valgte da å luske seg inn på guttenes soverom. En vinruset Aggi, som ikke er stille når hun er edru engang klarte selvfølgelig å vekke guttene mens hun gjennomsøkte hele rommet. De synes bare at alt var morsomt, så nok en gang fikk hun spist noen kalorier.

Mars er veldig billig her hvis man går på 7/11, to doble for 3 dollar. Men også her har Aggi vært litt for mye, men her går det mest i slikkepinner (som hun tygger om natten). Mannen bak kassen har blitt så sjarmert av godteeteren-Aggi at hun trenger ikke å betale for dem lenger. Smarte Agnete var også og leverte CV her, og han har derfor fått mobilnummeret hennes som han stadig ringer. Han kom til og med til restauranten hvor vi satt og spiste, hvor han betrodde sinne hemmeligheter til meg; "Jeg ble forelsket i Aggi første gang hun kom innom 7/11, men du må ikke si det til henne". Neinei, skriver det bare på nettet.

Så må jeg fortelle litt mer om hvordan det er å bo med gutter. Når vi flyttet inn så begynte de med eneste gang å skryte av alle de store pranks'ene de skulle gjøre med oss. Men ingenting har skjedd, fra deres side i hvert fall. Men når Aggi og jeg gikk forbi apoteket kom vi over noe lakserende, som Alex og Stig har fått smake i melken sin. Men vi har ikke merket til noen reaksjon, kanskje fordi de bruker så lang tid på toalettet uansett.

Planen for dagen er å råne sammen med tatoveringsmenneskene som vi henger alt for mye med, og jeg har så meget lyst til å kjøre bil på feil side av veien og finne ut om girspaken er omvendt. Men det er tidlig opp i morgen, halv fem! For noen av oss er jo faktisk arbeidsmenn. 8 nye timer med pakking av DVDer.

...

Haha! Orka bare ikke å skrive mer;) Men må bare presisere litt; JEG er ikke den verste på sjokoladen! Det er Ine! Har aldri møtt noen som kan spise så mange mars`er på en dag som henne!! Men ja, jeg fikk et kick i natt (forste gang!! Ellers er det Ine, vaakner hver natt av noe som hores ut som en mus, men saa er det bare henne som sitter i morket og knitrer med marspapiret!)og krøyp inn til guttene og gjennomsøkte rommet deres! Haha, så la jeg meg og såg på Greys (som jeg ikke husker noe av) og spiste sjokolade!;)

Ellers så har vel alt det siste «nye» i vårt liv herved blitt publisert, sett bort fra noen små uvesentlige detaljer som ikke er verdt å skrive hjem om!;)