Profile
Blog
Photos
Videos
Vi fant oss svært godt til rette i Negril hvor vi som sagt bodde rett ved stranda. Selv om det krydde av mygg både inni og utenfor hytta, overlevde vi så vidt det var og her er litt om hva vi har gjort den siste uka på Jamaica.
Ettersom vi alle som tidligere nevnt er hektet på Prison Break har vi byttet på å se på nettopp dette. Selv om vi er på forskjellige episoder så sitter alle og hopper opp og ned og piper av spenning, så neida vi har det fint vi! Ellers så har vi tilbragt dagene på stranda, hvor vi blant annet har fått nye bekjentskaper i et weedrøykende ektepar fra USA og et nudistpar i 60årene fra samme sted. USA har mange interessante mennesker! Dagene på stranda har i grunnen vært ganske gode ettersom det har vært overskyet, noe som har passet oss godt ettersom det er utrolig varmt til en hver tid. På ettermiddagene har også tidenes bygevær satt i gang og da er det greit å bare kunne springe rett opp fra stranda og inn i hytta. I tillegg må vi bare nevne pannekakene som hører til der vi har bodd. Frokosten vår ha bestått av tjukke, mektige pannekaker toppet med masser av tropisk, saftig frukt, slik at vi bare har kunnet dele det opp og ta den ene til frokost og spare den andre til lunsj. De pannekakene kommer til å savnes. I tillegg har Jamaica en egen grapefruktbrus som heter "Ting" som vi alle tre har forelsket oss helt i. Må i tillegg bare skyte inn prisen som forøvrig er 5 kr.. I tillegg ble vi stamkunder på "BEST in the WEST" som serverer Jamaicas spesialitet; Jerk Chicken. Dette er grillet kylling med en spesiell slags saus, som de kaller Jerk, og derav Jerk-Chicken. På Best in the west hadde de en halv kylling til 1000 Jamaicanske dollar og en kvart til 550 Jamaicanske dollar som tilsvarer forholdsvis 50 og 25 kr.. Sammen med kyllingen fikk man ris og litt salat, i tillegg til en kjempesterk men god BBQ saus som vi alle hadde pustekonsert med hver gang vi fikk den i munnen. Vi levde godt i hytta vår med masse godt humør, kylling, Ting, Prison Break og Father Ted (en annen serie som vi ser sammen). Det skal forsåvidt også sies at det var en vifte i hytta vår som vi ikke kunne klart oss foruten, og det merket vi godt den dagen strømmen gikk og vi lå og svettet som griser i hver vår seng. Takk og lov for at den kom tilbake!
Etter vært var tiden kommet for å forlate Negril, og etter heftige krangler med taxisjåfører som prøvde å lure oss, kom vi oss med en rutetaxi (som fungerer på samme måte som busser i Norge) til Lucea, hvor vi måtte bytte til en minibuss. Denne bussen var stappet full av folk og selv om den var beregnet på 3 i bredden, stoppet ikke det herremennene fra å skvise inn 4 i bredden istedet. En interessant opplevelse er vel det best beskrivende. Etter en lang reisedag kom vi frem tilbake til Montego Bay hvor vi nå skulle bo på et annet Hostel i Bogue Hill. Her styrte den utrolig flotte Arlene med 3 søte kattepuser og en utrolig utsikt over byen. Dagen etter dro Linn og Kristin med på en tur til en Rasta Village, hvor de fikk lære mer om rastakulturen, mens Ingrid var syk og holdt sengen. Linn og Kristin fikk også prøve seg på trommer og meditasjonslabyrint for å rense sinnet og smake rasta-mat. Ingrid var svært glad da de kom hjem igjen etter å ha vært ensom en hel dag. Når man lever med to andre jenter i 4 mnd, blir man som en trehodet trilling, og føler seg lost uten de to andre hodene. Etter de kom hjem dro de ganske snart igjen for å få taki diverse saker på supermarkedet.Etter en god stund kom de tilbake og vi skulle alle dra for å se på moril i vannet. Ingrid følte seg ikke bra nok til å dra og måtte flykte tilbake til sengen.. Linn og Krostin tok taxi sammen med to tyske jenter ut til dette stedet som var rett ved der elva gikk ut i havet og badet her med moril på alle kanter. For de som ikke vet hva moril er så er det små organismer som bor enkelte steder hvor miljøet er riktig for dem, og de lyser opp når man berører dem. Dette er det stedet med sterkest moril i hele verden, så når man badet så det ut som et spøkelse fulgte etter. dagen derpå dro vi til byen for å få sendt avgårde pakker. vi hadde jo kjøpt sigarer på cuba som ikke er lov å ta med inn i USA, og etter nøye gjennomtenking og research av ingrids mor, ble det til slutt med det at vi måtte sende det hjem i posten. Vi hadde alle dessuten litt ting vi gjerne skulle sendt hjem, så to fluer i en smekk ble det, men det skulle ikke bli så lett. Etter å ha ordnet pappesker til å pakke inn, gråpapir og pakkebånd, og fyllt ut alt av tollpapirer viste det seg nemlig at vi måtte ha pass for å kunne sende det. De norske bankkortene våre holdt ikke som ID. Dermed fikk vi et problem ettersom det var 20 minutter til det stengte og vi bodde 25 min unna med taxi. Vi hadde vært der 2 timer i forveien, men mye kø og frem og tilbake gjorde at vi allikevel ikke slapp igjennom før tiden nesten var omme. Jenta bak disken sa at vi kunne prøve å få låne en jamaicansk ID fra noen av kundene (de som jobbet der kunne ikke bruke sitt), ettersom de jamaicanske IDene var gyldige. Vi fant en snill fyr som sa han kunne hjelpe oss, som sprang ut i bilen sin for å finne ut at han ikke hadde den med likevel. Da han kom tilbake var postkontoret i ferd med å stenge, og vi hadde allerede betalt alt. Jenta bak disken var like fortvilet som oss, og ante ikke råd. Vi skulle jo forlate landet kl 5 på morgenen dagen etter. Til slutt spurte hun oss om vi kunne alle passdetaljer, og ettersom vi nå utallige ganger i passkontroller har måttet notere både utløpsdato og passnummer kunne vi det helt "by heart", og med de + underskrift lot hun det gå. Vi takket henne masse, og inviterte henne til Norge og hele pakka.
Fornøyde og lettet gikk vi litt rundt i sentrumen, kjøpte noen suvernirer og dro hjem. Ingrid var fremdeles ikke helt bra, så det å gå rundt i varmen var ikke helt optimalt. Vi hadde en fin siste kveld med enda et noodle- måltid, med unntak av linn som kjøpte seg biff, pakket de nå mye lettere sekkene våre og la oss til å sove. Kvart på 4 skulle taxien hente oss. Klokken ble halv 4 altfor fort, og etter å ha kledd på oss, pusset tennene og samlet sakene, gikk vi ut og tok farvel med Montego Bay. Vi ankom flyplassen, sendte avgårde sekkene og sjekket inn hos American Airlines. Etter 2 timer forsinkelse var vi i lufta og på vei til USA- reisens siste kapittel.
- comments